Dette er spørsmål som svenske forskere mener kan hjelpe barn til å forstå kjemi og fysikk i barnehagen.

– Barn har et ønske om å forstå omgivelsene, som også inkluderer alle fysiske og kjemiske prosesser som skjer i hverdagen deres, sier Andreas Redfors, professor i fysikk ved Universitetet Kristianstad, i en pressemelding.

Han har observert barn og pedagoger i forbindelse med et forsknings- og etterutdanningsprosjekt i Sverige. De har sett spesielt på fagene fysikk og kjemi i barnehagen.

Redfors og kollegaene mener vi bør se vitenskap i form av verb. For eksempel, i barnas øyne kan snø og vann dreie seg mer om smelting. Og friksjon handler i bunn og grunn om å kunne skli.

Vanskelig å forklare komplekse ting

I tre år har forskerne samarbeidet med åtte barnehager, der 150 barnehagelærere har deltatt i en lang rekke foredrag, diskusjoner og workshops.

Målet har vært å studere samspillet mellom barna og pedagogene i fagene fysikk og kjemi.

– I begynnelsen uttalte flere av barnehagelærerne, og spesielt de som jobbet med de yngre barna, at det var vanskelig å innføre så komplekse ting for barn som ikke engang har språk ennå, sier Redfors i pressemeldingen.

Men barnehagelærerne må tørre å diskutere de vitenskapelige fenomenene de opplever sammen med barna, ifølge forskerne.

Da er det selvfølgelig viktig å velge riktig nivå.

– Kanskje du kan være fornøyd med at barna kommer et lite stykke, og at de kan utdype kunnskapen senere, sier Redfors.

Ikke fakta, men følelser

Vitenskap i barnehagen skal ikke dreie seg om ren kommunikasjon av fakta, men er snarere en pågående prosess der barnet kan se, føle og gjøre, ifølge forskerne.

Men hvor mye skal barn egentlig lære i barnehagen? Og hvor mye kan en fireåring forstå av fysikk og kjemi.

Forskerne mener det finnes en forestilling om at læring i barnehagen skal være leken - at barna ikke skal utsettes for det som er vanskelig og kjedelig.

– Men da risikerer vi at de går og lurer. Vi kan ikke bare stille spørsmål sammen med barna, uten å gi dem ordentlige svar, sier Agneta Jonsson, førstelektor i barne- og ungdomsvitenskap ved Universitetet Kristianstad, i pressemeldingen.

I Norge skal barn i barnehage lære om kjemi og fysikk gjennom fagområdet antall, rom og form. Her skal barna «oppdage, utforske og skape strukturer og hjelpe barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet», ifølge Utdanningsdirektoratet.

Hvordan snakker vi om luft?

For barn er det kanskje ikke åpenbart hvordan luft fungerer.

I en av situasjonene der forskerne observerte, uttrykker barna at luften er utenfor vinduet. Det er først når de åpner vinduet, at luften kan komme inn i rommet.

For å forklare for eksempel luftmotstand, må både barn og vokse være enige om at luft faktisk er overalt, mener forskerne.

Verdsetter barns nysgjerrighet

Tora Korsvold er professor emeritus i førskolepedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskolen. Hun mener prosjektet er nyttig, uten at hun kjenner til det mer konkret. Forskerne har ennå ikke publisert noen rapport om prosjektet.

Likevel har hun dette å si:

– Her involverer de barna, de ser barna som lærende subjekter og verdsetter barns nysgjerrighet.

Som for eksempel at barnehagelærerne ser muligheten til å forklare friksjon når regnbuksa henger igjen ned sklia. Og at de utforsker snø som smelter i sølepyttene om våren.

Korsvold mener barnas lek lager nye muligheter til å lære.

– Barns medvirkning får fram nye dimensjoner og kreative tilnærminger, sier hun.