Pappapermen i Frankrike er på 11 dager. I Norge er den mye lenger. Er Norge dermed et mer moderne samfunn, er spørsmålet i episoden av podkasten Frankrike forklart.
Pappapermen i Frankrike er på 11 dager. I Norge er den mye lenger. Er Norge dermed et mer moderne samfunn, er spørsmålet i episoden av podkasten Frankrike forklart.

Gjør lang pappaperm et samfunn mer moderne? Pappaperm på norsk og fransk

Hvor annerledes er det å få barn i Frankrike enn i Norge?

Publisert

Hvilken permisjon får nybakte fedre i begge land? Hva forteller dette oss om hvilket samfunn de og vi lever i?

I Frankrike kan alle menn som er arbeidstakere, få pappaperm etter å ha varslet arbeidsgiver. Permisjonen er maksimalt på 11 dager, inkludert helg og feriedager. Til sammenligning får kvinner 16 uker.

Er det snakk om tvillinger, kan pappapermen i Frankrike forlenges opp til 18 dager. Den må tas innen 4 måneder etter fødselen og sammenhengende. De kan velge å korte den ned.

Pappaperm er flere ting i Norge

I Norge dekker begrepet pappaperm flere ting. Det er fedres uttak av to ukers permisjon fra arbeid ved fødsel, og det er uttak av 15 ukers betalt fedrekvote. Det er også uttak av felles foreldrepenger for opptil 16 ukers felles permisjonstid eller 26 uker med 80 prosent dekningsgrad eller fedres uttak av ubetalt permisjon fra arbeidet i forbindelse med fødsel.

For å få pappaperm må man ha opparbeidet seg rett til det. Det er dermed en viss forskjell mellom å bli far i Frankrike og Norge. Det ene landet kan fort oppleves langt mindre generøst enn det andre.

Få dager fri før jobb i Europa

Pappapermen varierer veldig i form og lengde i Europa. I enkelte land er den adskilt, mens i andre land er den inkludert i foreldrepermisjonen.

Pappapermen er bestemt nasjonalt i EU-landene. I 2018 oppfylte 17 medlemsland av 28 anbefalingen om to ukers pappaperm. Av disse 17 sikret kun 13 land et relativt høyt inntektsnivå i løpet av denne perioden.

En følge av dette er at fedre kun tar noen dager fri rett etter fødselen før de drar igjen på jobb. Unntaksvis kan en kort pappaperm bakes inn i en lengre foreldrepermisjon. I praksis benytter likevel 90 prosent av alle menn i EU seg ikke av noe de har krav på.

Norden skiller seg ut

Norden skiller seg ut i dette Europa med et høyt velferdsnivå som i teori gir menn et godt utgangspunkt for å ta aktiv del i barnas første levetid.

De aller fleste mødre og fedre i Norden synes dessuten at foreldrepermisjonen skal deles likt. Realiteten sier noe annet.

En rapport utgitt i 2019 av Nordisk ministerråd påpekte at fedre i Norden fortsatt bare tar ut en mindre andel av den tilgjengelige foreldrepermisjonen. Rundt 11 prosent i Danmark og Finland, rundt 30 prosent i Sverige og Island og 20 prosent i Norge.

Et effektivt middel for å øke denne andelen kan derfor være øremerkede pappamåneder.

Moderne eller konservativt samfunn?

Pappapermen sier noe om hvordan et samfunn ser på farsrollen og morsrollen. Den er dermed en god indikator på i hvilken retning vårt samfunn går.

Er den helt fraværende eller redusert til et minimum, vil det kunne få konkrete følger for forholdet mellom barn og fedre, foreldrene seg imellom og for likestillingen mellom menn og kvinner eller første og andre foreldre.

Vil man derimot videreføre trekkene til et konservativt samfunn, kan man heller velge å holde fedrene borte fra sine barn og mødrene hjemme.

Ønsker man å prioritere overgangen til et mer moderne samfunn - men her må vi ikke glemme at ikke alle er enige om hva som er moderne eller umoderne - hvor far og mor vil ha like stor betydning for sine barn og like muligheter til å ledsage dem gjennom de første årene av livet, blir pappaperm viktig. Dette er et filosofisk og politisk valg.

Det går dermed et skille i Europa mellom konservatisme og modernitet når man debatterer om noe så enkelt som «pappaperm».

Møt pappaperm-aktivisten

Hvordan er farsrollen i Frankrike og Norge anno 2020? Er den lik eller veldig ulik og hvordan preger den familielivet og parlivet?

Ukens gjest i Frankrike Forklart er Tristan Champion. Han er fransk og bor i Norge, og fikk barn både i Norge og i Frankrike. Hans erfaringer med gunstige norske permisjonsordninger har fått ham til å engasjere seg for lengre pappaperm i Frankrike.

I januar 2020 publiserte han «Skjegget og tåteflasken» på fransk (La barbe et le biberon). Han kan best beskrives som en slags «pappaperm-aktivist», som mener at Frankrike faktisk har noe å lære av Norge på dette området.

Du finner episoden her.

Eller på Spotify eller Itunes.

Alle referanser finnes på Facebook-siden til Frankrike Forklart.

Sjekk ut flere episoder av Frankrike forklart.