FHI anslår at opp mot 4.000 småbarn kan bli lagt inn på sykehus med lungesykdommen RS-viruset vinteren 2021.

RS-virus er en luftveisinfeksjon som vanligvis rammer små barn i vintermånedene.

I 2021 brøt viruset allerede ut tidlig om sommeren, noe som førte til uvanlig mange innleggelser av barn i mange land.

– Vi har nesten ikke annet enn RS-virus for tiden, sa Jens Peter Nielsen, ledende overlege på barneavdelingen ved Regionssykehuset i Viborg, til den danske avisa Jyllands-Posten.

I denne artikkelen svarer vi på de mest utbredte spørsmålene om RS-virus.

Hva er RS-virus?

RS-virus er en forkortelse for respiratorisk syncytialvirus. Det er en luftveisinfeksjon som rammer særlig barn på under 5 år i vintermånedene.

RS-virus kan gi alt fra forkjølelse til feber og lungebetennelse. Ofte forløper infeksjonen som en forkjølelse. Men babyer under 6 måneder får ofte en infeksjon i de nedre luftveiene som fører til pusteproblemer.

– Det er et veldig, veldig kjent virus. Vi har kjent RS-virus siden midten av 1970-tallet, mener overlege Niels Høiby, som er professor i klinisk mikrobiologi ved det danske Rigshospitalet. Han har forsket på viruset, og underviser om det.

– Det er en rekke virussykdommer som gir infeksjon hos små barn, og de kan være vanskelige å skille fra hverandre. Men RS-viruset er et av de litt verre. Det er veldig smittsomt, og er den vanligste årsaken til lungebetennelse blant små barn, legger han til.

RS-virus også den vanligste årsaken til akutt bronkitt blant små barn – en betennelse i luftrøret eller i de større luftveiene.

Selv om RS-virus er veldig utbredt, finnes det ikke presise tall på hvor mange som smittes årlig. Det skyldes at en diagnose først blir fastsatt når man blir innlagt med alvorlig sykdom.

Hvorfor kom RS-virus så tidlig i 2021?

Danskene vet ikke helt sikkert hvorfor det er uvanlig mange tilfeller av RS-virus så tidlig denne sesongen.

Men det virker opplagt at det har noe med koronapandemien å gjøre. Restriksjoner og fokus på hygiene har nærmest utryddet alle andre luftveisinfeksjoner i godt og vel halvannet år.

Dermed er immuniteten i samfunnet dårligere, noe som skaper gode kår for et voldsomme virusutbrudd.

– Det har blitt født masse barn som ikke har blitt immune, og derfor er de veldig mottakelige overfor viruset. Andre barn har kanskje mistet immuniteten sin, forklarer Niels Høiby.

Dessuten ble de danske koronarestriksjonene fjernet noen uker tidligere en her i Norge, på samme måte som det kanskje har blitt løsnet litt mer på hygienen. Det er ifølge SSI også en forklaring på det forbausende tidlige og harde utbruddet av RS-virus.

– Det samme mønsteret har man sett i land som USA og Australia, forklarte avdelingsleder Ramona Trebien fra SSI i en pressemelding om RS-utbruddene fra i sommer.

Her i Norge anslår FHI at RS-utbruddet vil starte i månedsskiftet september/oktober.

Hvordan smitter RS-virus?

RS-virus er et luftveisvirus. Det vil si at viruset smitter og kommer inn i kroppen gjennom luftveiene. Det smitter typisk gjennom hosting, nysing eller via sekret fra hendene.

RS-virus spres derfor ved direkte kontakt mellom mennesker og ved at det setter seg på overflater som vi berører ved med hendene – for eksempel dørhåndtak, telefoner og tilbehør til datamaskinen som mus og tastatur.

– Det er særlig i barnehagene smitten er utbredt. Eller blant familier der de eldre gir den videre til barna sine, forteller professor Niels Høiby.

RS-virus er ekstremt smittsomt, og det er praktisk talt umulig for barn å unngå å bli smittet før de blir 5–6 år og begynner å oppnå bedre immunitet.

Ved to-års-alderen har nesten alle barn hatt RS-virus en gang, og halvparten har hatt det to ganger, ifølge SSI.

– Slik er det typisk med de aller mest smittsomme virusene. De rammer de aller yngste i samfunnet, konstaterer Høiby.

Viktig å beskytte babyen din mot RS-virus: Slik gjør du

Selv om ingen barn i realiteten kan unngå å få RS-virus på ett eller annet tidspunkt i barndommen, er det viktig å beskytte barn under 1 år.

– I første leveår kan det gi lungebetennelse og ørebetennelse, påpeker Høiby.

Risikoen kan holdes nede med hygieneråd vi har lært fra koronapandemien:

Man kan beskytte spedbarn mot å bli smittet ved å unngå eller redusere kontakt med andre barn. Dessuten er det alltid en god idé å holde avstand til folk med sykdomssymptomer.

– Det er det selvfølgelig heldig at de fleste barna ikke begynner i barnehage før de er 1 år. Men hvis et familiemedlem er forkjølet, er det også viktig at de holder avstand til barna, sier Høiby.

God hygiene – og særlig god håndhygiene – er fortsatt også den letteste og beste beskyttelsen mot virusinfeksjoner generell.

Derfor gjelder det (fortsatt) å sprite av hendene når man kommer hjem. Dessuten bør gjester også sprite av eller vaske hendene før de hilser på små barn.

Hvordan er immunitet overfor RS-virus?

Immuniteten etter RS-virus er kortvarig, og barn kan derfor få mange infeksjoner gjennom barndommen.

– Det finnes to ulike typer RS-virus, og akkurat som med vanlig forkjølelse og influensa, bytter de på å dominere fra år til år. Derfor kan man godt bli syk med RSV i år etter år, forklarer Høiby.

Imidlertid er det sjeldent med to infeksjoner samme sesong.

Hvor farlig er RS-virus?

RS-virus er et veldig vanlig virus, og det fører sjelden til innleggelse og er enda sjeldnere livstruende.

Niels Høiby peker på at det ikke kan settes tall på hvor mange av de smittede barna med RS-virus som blir alvorlig syke.

Det skyldes at infeksjoner først diagnostiseres på sykehuset.

– Det er bare de som er innlagt, som får en diagnose. Fastleger kunne i prinsippet brukt en PCR-test, men det gjør de ikke i dag, mener Høiby.

I Danmark innlegges om lag 3 prosent av alle barn minst en gang med RS-virus innen de to første leveårene ifølge SSI.

Vi vet også at noen har høyere risiko for å utvikle alvorlig RS-virusinfeksjon. Det gjelder særlig for:

• barn under 3 måneder
• for tidlig fødte barn
• barn med hjerte- eller lungelidelser
• barn med andre kroniske tilstander som for eksempel Downs syndrom

Risikoen for å bli innlagt med RS-virusinfeksjon er dessuten fordoblet hvis man har søsken. Og opphold i barnehage er også forbundet med økt risiko.

Barn som har blitt innlagt med RS-virus, har en sterkt økt risiko for utvikling av astma senere, noe som antagelig skyldes at det er en felles disposisjon til de to sykdommene.

Er RS-virus også farlig for voksne?

RS-virus er i utgangspunktet ikke farlig for friske voksne.

Men voksne med kroniske lungesykdommer – for eksempel kronisk bronkitt – kan imidlertid i tillegg til den normale forkjølelsen få alvorligere symptomer.

Eldre på over 65 år risikerer også å bli alvorlig syke av RS-virus.

– Det er ikke først og fremst selve viruset som er skadelig. Det er hvis eldre eller kronisk syke blir smittet, og viruset blandes med bakterier som kommer fra de øvre luftveiene og ned i lungene at de kan få et komplisert sykdomsforløp, forklarer Høiby.

Derfor bør eldre og kronisk syke være på vakt overfor RS-virus.

Hva er symptomene for RS-virus?

Symptomene på RS-virus er som en vanlig forkjølelse med utmattethet, snørr og hoste. Det kan imidlertid utvikle seg til feber.

Tiden fra man blir smittet til man får symptomer, er ofte mellom 2 og 8 dager. Symptomene kan strekke seg over 2–3 uker. Man er vanligvis smittsom i en ukes tid.

Hos barn under tolv måneder kan symptomene utvikle seg til tung pust med raskt, pipende eller hvesende åndedrett. Hvis det skjer, bør man oppsøke lege.

– Veldig rask pust svarer om lag til å trekke pusten 25–30 ganger i minuttet. Vanligvis puster man om lag tolv ganger i minuttet, forklarer Høiby.

Dessuten bør du kontakte legen hvis barnet – i tillegg til forkjølelsessymptomer:

• blir utmattet og slapp
• ikke får i seg nok mat
• får blålig misfarging av huden
• hvis det får tørre slimhinner – altså tørrhet i øyne, munn, nese, hals
• hvis det er ikke vannlating

Hvordan behandles man mot RS-virus?

– De fleste kommer seg over det av seg selv. Men hvis det er alvorlig, kan man gi antistoffer gjennom en injeksjon. Det skjer imidlertid veldig sjelden, forteller Høiby.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.