Mange undersøkelser peker mot at morsmelk er sunt for spedbarn. Forskning har for eksempel vist at amming er forbundet med lavere risiko for ei rekke ulike helseproblemer og sykdommer hos barnet.

Samtidig vet vi også at miljøgifter som DDT, PCB og dioksiner skilles ut i morsmelk.

Så er det da bra å amme eller ikke?

I dag presenterte Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) resultatene av en omfattende gjennomgang av forskningen rundt både fordeler og risiko ved amming. Kunnskapsoppsummeringa ble satt i gang på VKMs eget initiativ.

De konkluderer med at de helsebringende aspektene ved morsmelk klart oppveier risikoen for skader på grunn av miljøgifter i melka.

- Komiteen mener at dagens nivåer av miljøgifter i morsmelk utgjør en liten risiko for barn som ammes fram til ettårsalderen, sa Helle Margrete Meltzer, som har ledet arbeidet, da hun presenterte resultatene torsdag morgen.

Konklusjonen gjelder både om babyen fullammes eller delammes fram til seks måneder, og så delammes fram til ett år.

Les også: - Dropp fullamming i seks måneder

Beskyttelsesstoffer

Morsmelk er den perfekte mat for babyer i de første månedene av livet. Med unntak av D-vitamin, inneholder melka alle næringsstoffene som spedbarnet trenger. Men dette gjelder også for morsmelkerstatning.

Det spesielle med morsmelka er en rekke tilleggsstoffer som Meltzer kaller beskyttelsesstoffer.

Dette er ulike stoffer som beskytter babyen mot infeksjoner i magen, tarmen og andre deler av kroppen og er med på å modne immunsystemet i spedbarnet. En slik ekstrapakke med beskyttelsesstoffer finner du ikke i morsmelkerstatning, sier Meltzer.

- Morsmelk er fantastisk, det har jeg virkelig fått øynene opp for i forbindelse med dette arbeidet.

Beskytter mot mye, men ikke mot allergi

Meltzer og seks andre eksperter har sett på både norske og internasjonale oppsummeringer av forskning som er gjort på positive helseeffekter av morsmelk. Ut ifra dette materiale har de kommet fram til noen relativt sikre effekter og noen mulige virkninger.

Det er en overbevisende positiv sammenheng mellom det å få morsmelk og sunn nevrologisk utvikling og høyere intelligens hos barnet, konkluderer gruppa. Det samme gjelder reduksjon av risikoen for å få mage- tarminfeksjoner, mellomørebetennelse og luftveisinfeksjoner.

Det er også overbevisende holdepunkter for at amming reduserer risikoen for overvekt og fedme hos barnet i barndommen, men det mangler data for å si hva dette betyr når barnet blir voksen.

Videre er det sannsynlig at morsmelk beskytter mot diabetes 1 og 2 og høyt blodtrykk.

Forskningsmaterialet ga også visse indikasjoner på at morsmelk kan ha en positiv effekt på Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, barnekreft og krybbedød, men her er sammenhengen mer usikker.

Forskningen som er gjort hittil gir ikke grunnlag for å si at morsmelk beskytter mot astma, pustevansker, allergi og atopisk eksem.

Liten risiko

Når det gjelder miljøgifter, har gruppa gjort en omfattende jobb med å søke opp vitenskapelige artikler som kan belyse sammenhengen mellom giftstoffer og helseeffekter.

De fant data nok til å vurdere hvilken virkning miljøgiftene PCB, dioksiner, DDT/DDE, HCB og kvikksølv i morsmelk kunne ha på spedbarn.

Meltzer og kollegaene konkluderer med at det ikke fantes noen overbevisende eller sannsynlig sammenheng mellom miljøgifter fra morsmelk og helseskade hos barnet.

Forskningsmaterialet ga imidlertid noen indikasjoner på at giftene i melka kan ha negativ innvirkning på den nevrologiske utviklinga hos barna. Men i studiene som viste en slik sammenheng så effektene ut til å være midlertidige.

Meltzer forteller også at nivåene av miljøgifter i morsmelka hos norske mødre er betydelig lavere enn gjennomsnittet i internasjonale studier. Vi ligger altså i mange tilfeller langt under nivåene som er undersøkt og funnet trygge i utenlandske studier.

Det er også verdt å merke seg at nivåene av mange miljøgifter er blitt betydelig redusert både i miljøet og i morsmelka siden 80-tallet.

Det er gledelig å se at internasjonale forbud mot stoffer som DDT og PCB har hatt stor effekt, sier Meltzer.

Kurvene gir derimot større grunn til bekymring for dagens unge voksne, som etter all sannsynlighet fikk i seg langt større mengder av miljøgifter enn dagens babyer.

Fortsatt ubesvarte spørsmål

Henriette Øien fra Helsedirektoratet mener gruppa har gjort et grundig arbeid, og at vi nå har fått svar på mange spørsmål rundt amming.

Likevel er det også begrensninger ved VKMs rapport.

Meltzer understreker at det har kommet nye miljøgifter i senere tid som vi vet mindre om. Forskerne har heller ikke undersøkt effekten av naturlige giftstoffer som kan finnes i morsmelk, for eksempel koffein fra kaffe og te, og stoffer fra tobakk, narkotika eller alkohol.

Rapporten kan ikke svare på om de positive effektene av amming oppnås ved delvis amming og hvor stor andel morsmelk som eventuelt må til. Og i tillegg finnes det for lite data til å si noe om effektene av positive og negative effekter av amming i lenger enn ett år.

Det finnes altså fortsatt en del ubesvarte spørsmål rundt helseeffektene av morsmelk, men en konklusjon er i hvert fall klar etter denne gjennomgangen:

Det er generelt helt trygt å gi spedbarnet morsmelk.

Referanse:

Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Benefit and risk assessment of breastmilk for infant health in Norway, 2013.