Luftveisinfeksjoner hører med i vinterhalvåret. Mageinfeksjoner, for eksempel de som norovirus steller i stand, når også en topp om vinteren, men kan ramme året rundt.

Det er ikke uvanlig at leger anbefaler å få i oss godt med væske når vi er syke, men det er ikke alltid nødvendig.

I 2011 gjorde forskere en oppsummering av relevant forskning på effekten av å drikke ekstra mye når du har fått en akutt luftveisinfeksjon.

De konkluderte med at det ikke fantes vitenskapelig grunnlag for verken å fraråde eller anbefale å drikke mer når du harker deg gjennom dagen med sår og slimete hals.

– Ved infeksjoner som ikke innebærer særlig væsketap eller mye svetting – da behøver det ikke være noen automatikk i å drikke ekstra, sier fastlege og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, Gunnar T. Bondevik.

– Eksempler er luftveisinfeksjoner og ørebetennelser uten feber.

Feber er altså ett av stikkordene her.

Hvor mye ekstra drikke?

Hvis du har feber eller andre infeksjoner som gjør at kroppen mister væske, som oppkast og diaré, bør du få i deg mer væske enn normalt, ifølge Bondevik. Når vi har feber, svetter vi en del og kan trenge påfyll for å opprettholde en god væskebalanse i kroppen.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er det blant annet viktig med rikelig drikke hvis du rammes av norovirus, også kjent som den gode gamle omgangssyken.   

I informasjonen fra FHI om hva den som er så uheldig å få årets influensa, bør gjøre, står at personen bør få nok drikke.

Men hvor mye mer enn vanlig skal vi drikke når tempen stiger eller vi er i magevirusets vold?

For voksne som kan ivareta seg selv, kan det være tilstrekkelig at de får råd om å ta et glass ekstra hver gang de drikker, mener Bondevik.

Dette til tross for at det varierer hvor mye hver enkelt av oss drikker til vanlig.

En vanlig anbefaling er 1,5 til to liter om dagen for en voksen person, ifølge Norsk Helseinformatikk. Anbefalingen kan også inkludere væske vi får i oss gjennom mat.

Skrøpelige og barn

Bondevik understreker at han her ikke uttaler seg om personer som er ekstra dårlige og innlagt på sykehus eller sykehjem. Disse må oftere ha en tettere oppfølging og kan trenge en mer nøyaktig beregning av væskeinntaket.

Barn er også mer sårbare enn friske voksne og hvor mye de får inn av væske satt opp mot hvor mye som går ut, blir viktigere å være oppmerksom på.

Da er det også viktig at leger gir spesifikke råd til foreldrene om hvor mye væske barnet bør få i seg, ifølge Bondevik.

– Barn har mindre å gå på og har de oppkast og diaré bør vi være konkrete om mengde og type væske.

– Voksne uten kroniske sykdommer vil som regel klare seg bra, så med disse pasientene trenger vi ikke være så spesifikke, mens eldre og skrøpelige vil trenge ekstra påminnelse om konkret væskeinntak, sier professoren i allmennmedisin.

Ikke gi barnet bare rent vann

Barn med oppkast og diaré eller feber må få mer å drikke for å opprettholde væskebalansen. Og det er viktig at foreldrene ikke gir dem bare vann, ifølge Bondevik.

– Hvis de bare får rent vann, får de ikke i seg såkalte elektrolytter – det vil si salter.

– Barna kan i stedet få ulike blandinger som eplejuice og vann, eller brus og vann, eller foreldrene kan kjøpe ferdige blandinger på apoteket som har riktige nivåer av salter, sier han.

En av de vanligste av disse blandingene heter Gem.

– Gem kan være aktuelt å gi til barnet hvis du mistenker at det har en del væsketap, for eksempel hvis barnet kaster opp og har diaré flere ganger daglig, sier Bondevik.

Hos et barn spiller det også inn om det spiser eller ikke. Det er væske i maten vi spiser også.

Hvis barnet spiser greit og ikke har feber eller omgangssyke, da trenger det i utgangspunktet ikke drikke ekstra, ifølge Bondevik.

Rotavirus

En annen årsak til oppkast og diaré kan været rotavirus. Viruset kan ramme små barn hardt, og fra høsten 2014 har spedbarn fått tilbud om en vaksine mot dette viruset som en del av Barnevaksinasjonsprogrammet.

Det finnes altså tilfeller der det ikke er nok at foresatte gir barnet rikelig med drikke hjemme. Før vaksinen ble innført, ble mellom 700 og 1100 barn under fem år innlagt på sykehus i Norge på grunn av viruset, ifølge Folkehelseinstituttet.

Disse barna får behandling for dehydrering. Alvorlige symptomer på dehydrering er at barnet er slapt og apatisk, og at det ikke klarer å drikke, ifølge Norsk Helseinformatikk sine sider om vurdering og behandling av dehydrering hos barn.

Ifølge Verdens Helseorganisasjon døde cirka 215 000 barn under fem år som en følge av rotavirusinfeksjon, på verdensbasis. Også i Norge kan barn en sjelden gang dø av dette, ifølge fhi.no.

Råd om drikke ved urinveisinfeksjon

En infeksjon som ikke gir væsketap, er urinveisinfeksjon. Likevel er det ikke uvanlig at leger gir råd om å drikke rikelig, fordi det kan tynne ut bakteriefloraen.

– Det er mange kvinner som har dette som første egenbehandling. De kjenner symptomer, drikker litt ekstra og kan ofte merke en bedring av dem, sier Gunnar Bondevik.

Men det er mulig å drikke for mye. Et tilfelle der en kvinne med urinveisinfeksjon ble alvorlig syk av å drikke for store mengder vann – mange liter i løpet av en dag, ble nylig beskrevet i British Medical Journal.

Symptomer på såkalt hyponatremi – for lite salter i blodet som følge av at en person får i seg for mye væske, kan være at hun blir forvirret, uklar og føler seg dårlig. I alvorlige tilfeller kan personen dø.

– Men dette er ikke noe vi bør gå rundt å bekymre oss for, mener Bondevik. Dehydrering er et større problem.

Referanser:

M.P. B. Guppy mfl: Advising patients to increase fluid intake for treating acute respiratory infections. Cochrane Database Syst Rev, 2011.

L.C. Lee, M. Noronha. Case report: When plenty is too much: water intoxication in a patient with a simple urinary tract infection. BMJ Case Reports, 1. november 2016.

S.B Freedman mfl: Effect of Dilute Apple Juice and Preferred Fluids vs Electrolyte Maintenance Solution on Treatment Failure Among Children With Mild Gastroenteritis: A Randomized Clinical Trial. JAMA, mai 2016.