Norsk dominerer i samiske barnehager

Samiske barnehager er ikke så samiske likevel. Det er det norske som dominerer. Men barn fra norsktalende hjem faller ofte utenfor i leken.

(Illustrasjonsfoto: colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.com)

- Det er ikke det samiske som dominerer i samiske barnehager, sier Marianne Helene Storjord. Hun har nylig avlagt doktorgrad i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø.

I avhandlinga Barnehagebarns liv i en samisk kontekst. En arena for kulturell meningsskaping konkluderer hun med at den samiske profilen ikke er til stede i barnehagen i den grad regelverket forutsetter.

- En samisk barnehage vil alltid være tokulturell. Du kan aldri ta bort det norske. Men min studie viser at det er det norske som dominerer, ikke det samiske, sier Storjord til forskning.no.

Lov om barnehager gir føringer om at det samiske perspektivet skal være plattformen og utgangspunktet i de samiske barnehagene.

- Den samiske barnehagen har enkelte samiske trekk og markører. Samisk språk og tradisjonskunnskap kommer til uttrykk, men det er ikke det samiske perspektivet som er det dominerende, skriver hun i avhandlinga.

Kyst og innland

Storjord har gjort feltarbeidet i to samiske barnehager i Finnmark, en i indre Finnmark og en i en kystkommune.

Begge ligger i kommuner som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk. Storjord skriver om sosialisering og identitet.

Hun har studert den sosiale praksisen i barnehagene, med bruk av observasjon, intervju med både foreldre og ansatte og tekstanalyse. Hun har vært særlig opptatt av språk, tradisjon og kultur.

Rytme og rutine

Både i rutiner og lek kommer det norske tydeligere til uttrykk enn det samiske. Måltidene består oftest av norsk hverdagskost, mens tradisjonell samisk mat gjerne lages ved spesielle feiringer eller markeringer, som Samefolkets dag.

- Den samiske fortellertradisjonen er lite brukt. Barnehagene bruker heller ikke mye samiske bøker. De har en del typiske samiske leker, men barna velger heller lego og barbie, forteller Storjord.

- Innemiljøet i barnehagene har en del samiske markører. Men visualisering av det samiske blir ikke vektlagt i betydelig grad. Den etniske tilhørigheten kommer ikke til syne i det fysiske miljøet. Dermed vil ikke barna identifisere seg med og føle tilhørighet til samiske tegn og symboler, skriver hun i avhandlinga.

Men hun fant forskjeller mellom barnehagene. Det samiske sto tydelig sterkere i indre Finnmark enn på kysten.

- Hvorfor er ikke det samiske tydeligere i barnehagene?

- De voksnes rolle er viktig i barnehagen. Det er de som styrer innholdet. Det kan nok skyldes en del tilfeldigheter knyttet til hvem som er ansatt og hvor sterkt de har knyttet sin identitet til det samiske.

- Det var også en del vikarer inne i den perioden jeg gjorde feltarbeidet, og det kan spille inn. Samtidig ga de ansatte uttrykk for at de ønsket mer ressurser og penger til å fokusere på det samiske. Barnehagene har mange små barn, og det går mye tid til omsorg, stell og bleieskift.

Norsktalende faller utenfor

Et annet viktig funn hos Storjord er at barn fra norsktalende hjem faller utenfor i flere sammenhenger. Barn som har kompetanse i to eller flere språk, er bedre rustet til å beherske den samiske barnehageverden.

Marianne Helene Storjord etterlyser sterkere innslag av det samiske i samiske barnehager. I doktoravhandlingen sin finner hun at det er det norske som dominerer. (Foto: Birgit Røe Mathisen)
Marianne Helene Storjord etterlyser sterkere innslag av det samiske i samiske barnehager. I doktoravhandlingen sin finner hun at det er det norske som dominerer. (Foto: Birgit Røe Mathisen)

- En del foreldre som selv ikke behersker samisk språk, ønsker at barna skal lære språket og sender dem til samiske barnehager. Men disse barna faller utenfor i flere sammenhenger.

- Blant annet når barna snakker samisk i leken, eller når de voksne snakker samisk i samlingsstunden. Barna skjønner ikke hva som blir sagt, og kan ikke delta på samme måte som de andre.

- Men de fikk lite støtte fra de voksne i barnehagen i forhold til språkvanskene. Det virker som de blir en del overlatt til seg selv, sier hun.

Storjord etterlyser en strategi i barnehagen for å møte disse utfordringene.

- De ansatte er opptatt av tospråklighetsproblematikken, men det virker som de mangler kunnskap om hvordan de skal komme disse utfordringene i møte.

- De har ingen konkrete modeller i arbeidet med tospråklighet. Det ser ut som barnehagen mangler metodikk og et pedagogisk opplegg for å møte disse utfordringene, sier hun.

Styrke identitet

Storjord mener de samiske barnehagene i mye større grad kan være tydelige på det samiske, og dermed styrke barnas samiske identitet.

- Som minoritet har den samiske befolkningen alltid et behov for mobilisering. Barna vil ikke utvikle en samisk identitet hvis ikke det samiske perspektivet er til stede i den grad det bør, skriver hun.

- Det går an å ha et innovativt blikk på det samiske, og tenke fornyelse. Det samiske trenger ikke nødvendigvis å knyttes til fortiden, sier hun.

- Fornorskningspolitikken har satt sitt preg, og for mange har det samiske vært forbundet med skam. Men nye generasjoner er stolte over sine samiske røtter.

- De er bevisste og tar språket tilbake. Mange av de tradisjonelle samiske skikkene holdes sterkt i hevd, og er på ingen måte noen museumskultur, sier hun.

Foreldrene i Storjords undersøkelse ønsker også at det samiske skal være mer tydelig i barnehagen. De vil at de samiske fortellertradisjonene skal holdes i hevd, og de etterlyser samisk mat rundt bålet i gamma.

- Foreldrene har valgt samisk barnehage nettopp fordi de ønsker at barna deres skal lære mer om samisk kultur, sier hun.

Innflytter i det samiske

Storjord er ikke same selv. Hun er født i Bodø, har bodd i Oslo deler av oppveksten, og flyttet til Karasjok i 1978. Hun har jobbet 14 som førskolelærer i flere barnehager i Finnmark, og hun har undervist åtte år ved førskolelærerutdanninga ved Samisk Høgskole i Kautokeino.

- Da jeg flyttet til Karasjok, møtte jeg en samisk verden som endret hele min tilværelse, forteller hun.

- Hva betyr ditt ståsted som ikke-samisk forsker på det samiske for forskningen din?

- Jeg ser nok verden med et annet blikk enn en samisk forsker ville gjort. Jeg kjenner det samiske språket og kulturen godt. Jeg føler meg delvis innenfor den samiske kulturen, men ikke helt.

I avhandlinga sier hun også at den samiske barnehagen er en viktig pedagogisk institusjon i samfunnet. Den samiske barnehagen er en viktig sosialiseringsarena, og spiller en viktig rolle når de samiske barna skal utvikle sin identitet, mener Storjord.

Powered by Labrador CMS