Anne Kyung Sook Øfsti er familiterapeut og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole. I denne episoden av Barnløs på godt og vondt forteller hun om sine egne erfaringer om annerledeshet ved å være adoptert, om å leve skeivt og om det å ikke ha barn.

– Som adoptert følte jeg tidlig på et brudd med det som var vanlig. Jeg ble minnet på det under hele oppveksten, og det ga meg en skamfølelse, forteller Øfsti.

Hun vokste opp i en liten bygd på 60- og 70-årene og var en av de første utenlandsadopterte som kom til Norge.

– På den tiden var det veldig viktig å være en vanlig og normal familie. Som adoptert skilte jeg meg ut. Jeg synes det var vanskelig å skulle fortelle mine adoptivforeldre at jeg var skeiv fordi jeg da ville utsette de for enda mer annerledeshet, sier Øfsti.

Annerledeshet er forbundet med tapserfaringer

– Det som faller utenfor blir ofte sett på som kun tap og mangler, da blir det skamfult, forklarer Øfsti.

Hun mener vi må være mer nysgjerrige på hverandres liv. Slik det er nå vil det som faller inn under normen bli ansett for å være vellykket. Selv om vi har kommet langt når det kommer til mangfold er det spesielt to ting som henger igjen som viktige.

– Single mennesker får høre at de mangler noe. Det at vi skal ha en partner sitter veldig dypt i oss, sier Øfsti.

Hun tenker også at dette at vi må få barn som en sterk norm.

– Vi trenger flere historier

Selv er hun nå lettet over at hun ikke har barn fordi det også er forbundet med stort press på at du skal få til alt og kunne følge opp barna på alle riktige måter. Hun forteller at hun har brukt årene og kreftene på andre ting som har gitt henne mye.

- Vi trenger flere historier, hvordan det er å ikke ha barn men også hvordan det er å ha barn. Ikke bare hvor fantastisk og flott det er å ha barn men alle historiene, svarer Øfsti.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

PODCAST:
Barnløs på godt og vondt