Så sent som i 2014 brøt norske politimenn nasjonale og internasjonale lover da de avhørte 15-årige Abid i Stavanger.

Den lovende fotballspilleren var pågrepet, siktet for forsøk på medvirkning til voldtekt.

– Politiet brukte press og manipulasjon for å få ham til å tilstå, sa politiforsker Asbjørn Rachlew på Politiforskningskonferansen på Politihøgskolen 2. juni.

Abid fikk i realiteten ikke tilbud om verken forsvarer eller verge, som han hadde krav på.

– Dette var et gufs fra fortiden, sa Rachlew engasjert.

Rachlew er politioverbetjent og lærer ved Politihøgskolen. Han er også forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, UiO.

I sin masteravhandling fra 1999 viste han at politiet presset frem tilståelser. Hans doktoravhandling om justisfeil i 2009 underbygget påstanden.

Fjernet macho-kultur

Forskningen la grunnlaget for at politiet tok et oppgjør med de tilståelsesfokuserte avhørsmetodene som preget avhør av mistenkte frem til årtusenskiftet.

– Det var en machokultur før 2000-tallet, sier Rachlew.

Dette oppgjøret, og norsk politis innføring av de forskningsbaserte avhørsmetodene, har fått internasjonal anerkjennelse.

Men til tross for dette viser hans siste sakkyndige case-studier at utviklingen av politiets avhør av mistenkte barn nærmest har stått stille.

– Dette gjelder også andre sårbare grupper som mistenkes for lovbrudd, sa Rachlew.

Han viser til Erik Solbakke-saken fra Danmark, der en mann som var barn i kognitiv forstand, avla falsk tilståelse.

Ulovlige avhørsmetoder i flere saker

I flere casestudier av barn som var mistenkt for alvorlige forbrytelser, avdekket han at de ble utsatt for ulovlige avhørsmetoder.

Rachlew har gjennomgått avhørene i Solbakke-saken fra Danmark, Silje-saken i Trondheim og Abid-saken i Stavanger.

Forskningen hans har medvirket til at Kripos nå utarbeider tydelige retningslinjer for avhør av mistenkte barn.

Det er TV-kanaler som først har satt søkelys på flere av disse sakene hvor barn ble kjent skyldig i alvorlige forbrytelser.

Svensk TV sendte «Fallet Kevin» for noen år siden.

NRK sendte serien om «Drapet i akebakken» i Brennpunkt og saken om Abid omtales i Brennpunkt-episoden «Avhøyret».

Journalister gransket om avhørene og etterforskningen for øvrig førte til justismord. Først da begynte snøballen å rulle.

Gransket Silje-saken

Asbjørn Rachlew fikk i oppdrag fra Riksadvokaten om å utarbeide en sakkyndigrapport om avhørene og etterforskningen av Silje-saken.

Rapporten konkluderte med at det overhodet ikke var bevist ut over enhver tvil at guttene var skyldige.

I desember 2021 besluttet statsadvokaten å gjenoppta etterforskningen.

Nå skal politistudenter lære av Silje-saken.

Les om en av guttenes reaksjon på gjenopptakelsen på NRK: 5-åringen rørt til tårer over gjenopptakelsen

– Dårlige avhør av barn er livsfarlig

Avhør av barn krever at politiet er ekstra aktsomme.

På grunn av den asymmetriske maktbalansen mellom politiet og barna, stilles det strengere krav til politiet i avhør av mistenkte barn.

Avhør skal være nøytrale.

Ellers risikerer barn i større grad enn voksne, å komme med falske tilståelser.

De er mer sårbare for å bli manipulert av politiet. De forstår ikke alt som blir sagt.

– Dårlige avhør av mistenkte barn er livsfarlig, sa Rachlew på konferansen.

Får følger selv om de ikke straffes

Selv om barn under den kriminelle lavalder på 15 år ikke kan straffes, kan det likevel få store konsekvenser hvis de tilstår å ha begått kriminelle handlinger i avhør.

Barnevernet blir koblet inn og kan fatte tiltak som er krenkende for barn og foreldre.

Det kan også få konsekvenser for visse yrkesvalg.

I Kevin-saken i Sverige ble guttene tatt fra farens omsorg og vokste opp i fosterhjem i en annen kommune.

Skal tilpasse avhør til barnets forutsetninger

Politiet skal tilpasse avhøret til barnets sosiale, kognitive og emosjonelle forutsetninger.

Dette reguleres i en rekke internasjonale lover, blant annet FNs barnekonvensjon.

Men likevel begikk politiet i Stavanger overtramp i avhøret av Abid så sent som i 2014.

Asbjørn Rachlew gransket også Abid-saken, og konkluderte med at 15-årigen var sjanseløst offer for politiets offensive avhør.

14-15-åringer forstår sine rettigheter dårligere enn 16-17-åringer.

Hadde krav på verge og forsvarer

I tillegg var Abid kommet til Norge som tiåring, og hans foreldre hadde begrenset norskkunnskap.

– Politiet fremhevet først de høye strafferammene, deretter lokket de med tilståelsesrabatt, at han ikke kom unna, at det ville lønne seg å tilstå, forteller han.

Når barn er mistenkt for å ha begått alvorlige forbrytelser, har de krav på å ha verge og eller forsvarer.

I dette tilfellet ga ikke politiet tydelig beskjed om at han hadde krav på dette.

– Hvis de ikke sørger for dette, blir justisfeilen mer alvorlig. Da er avhøret ulovlig, fastslo Rachlew.

Rachlew konkluderte med at avhørene av Abid var ulovlig, og at tilståelsen var falsk.

Rachlew viste til internasjonal forskning som viser at over halvparten av barna som dømmes for forbrytelser de ikke har begått, vitterlig har tilstått.

Mistenkte barn har falt mellom to stoler

Det mangler ikke forskning når det gjelder barn som havner i politiavhør.

Det er fire-fem norske doktoravhandlinger om barn i avhørssituasjoner, fant Rachlew ut.

– Men denne forskningen gjelder bare fornærmede barn – barn som er utsatt for omsorgssvikt, vold eller andre overgrep. Ikke barn som selv er mistenkt for lovbrudd, påpeker han.

Forskningen omfatter metodikk og lov- og rettsutvikling. Men ingen har forsket på mistenkte barn.

– Mistenkte barn har falt mellom to stoler, mener Rachlew.

Må unngå at enkelte blir syndebukker

I sine sakkyndige rapporter har Rachlew vært opptatt av å finne de systemiske årsakene som har ført ut i justisfeilene.

Etter hvert skjønte han at strafferettssystemet har hatt stort fokus på avhør av fornærmede barn.

– Her har vi forskning, utviklet metodikk, spesialiststudier og barnehus. Men, så forsto jeg hvor systemfeilen lå: Alt handlet om avhør av fornærmede barn. Utviklingen av politiets avhør av mistenkte barn hadde stått stille, sa han.

Politietaten har et ansvar for å rigge utdanningen av ansatte, slik at alle kjenner og følger regelverket.

Ble syndebukk

Men dette er også domstolenes og forsvarernes ansvar.

– Oppmerksomheten må sitte i alle ledd, understreker forskeren.

Han viser til Birgitte Tengs-saken. Etter rettssakene, der fetteren bli frikjent etter først å ha tilstått, fikk avhørslederen som avhørte fetteren, kraftig kritikk.

Han fikk ikke støtte av etaten.

En tid senere tok han sitt liv.

– Stian Elle måtte ta ansvaret alene og ble syndebukk. Sånn kan vi ikke ha det. Stian Elle var anerkjent som den beste av oss. Systemfeilen var at politiet ikke hadde opplæring i avhørsmetodikk før år 2000. Det var systemets feil, ikke Stians, sa Rachlew.

• Les historien om Stian Elle i Politiforum: Hva skjedde egentlig med Birgitte Tengs-avhører Stian Elle? Syndebukken - DEL 1:En avhører blir til (1960-1995).