Ungdommer som drikker lever i øyeblikket

Ungdom som drikker lever nå og tenker ikke på framtiden. Det henger sammen med forbrukersamfunnet vi lever i, mener dansk forsker.

Publisert
Danske ungdommer er fortsatt i front når det kommer til alkohol. Ny forskning kobler rus med verdiene i det moderne forbrukssamfunnet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Danske ungdommer er fortsatt i front når det kommer til alkohol. Ny forskning kobler rus med verdiene i det moderne forbrukssamfunnet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Om studien:

Undersøkelsen av ungdommens bruk av rusmidler er en del av Barneforløpsundersøkelsen, hvor SFI har fulgt 6000 danske barn siden fødselen i 1995.

Resultatet av den femte og nyeste datainnsamlingen er nettopp publisert i den omtalte rapporten.

Over halvparten av 15–16-årige dansker har vært fulle i løpet av de siste 30 dagene. Det fremgår av Den europeiske skolebarnundersøkelsen om rusbruk(ESPAD).

Dette er bare en av mange undersøkelser som dokumenterer danske ungdommers rekordstore forbruk av alkohol.

Til sammenligning drikker bare halvparten så mange svenske og norske 15–16-åringer seg jevnlig fulle, ifølge Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI) i Danmark.

– Det finnes ikke et entydig svar på hvorfor danske ungdommer drikker så mye. De viktigste faktorene er antagelig tilgjengelighet, foreldre med en liberal holdning til alkohol samt et lavt prisnivå, forklarer Jeanette Østergaard, doktorgradsstudent ved SFI

Fyll og forbruk

I den nye rapporten om 15-åringers rusbruk, hverdagsliv og utfordringer har forskere fra SFI undersøkt om det finnes en sammenheng mellom verdiene i et forbrukersamfunn og økende bruk av rusmidler.

Og konklusjonen er klar i følge Østergaard:  Forbrukersamfunnets orientering mot nytelse henger sterkt sammen med mye alkohol og hasj blant 15-åringer.

– Forbrukersamfunnet er basert på opplevelser og forbruk. Vi skal ikke forbruke for å overleve, for vi har jo allerede de grunnleggende tingene. Det handler om å leve i øyeblikket, ikke å planlegge for framtiden, forklarer Østergaard.

Hun mener ikke at alt kan skyldes på forbrukersamfunnet, men at ungdommens alkoholforbruk kan forstås i sammenheng med forbruk og nytelse.

Sammenhengen er ikke lett å beskrive helt nøyaktig.

– Jeg kan ikke svare på om ungdommene blir nytelsesorientert på grunn av alkohol og hasj eller om verdiene har kommet tidligere, sier Østergaard.

Heller hjerte enn hode

I undersøkelsen spurte forskerne de unge om ulike utsagn passet på personligheten deres, blant annet «Du tar gjerne en risiko, ellers blir det for kjedelig» og «Du følger heller hjertet enn hodet».

Både gutter og jenter som drikker ofte, og de som har prøvd å røyke hasj, scorer høyt på disse svarene.

Prøver seg fram på private fester

I 15–16-årsalderen er hjemmefesten i sentrum. Her blir vennskap etablert og vedlikeholdt. På festene lærer de unge å drikke og tester hverandres grenser. 

– På hjemmefesten kan de unge for første gang seksualisere hverandre uten voksne tilstede. De tar med masse opplevelser som fortelles når de møtes igjen mandag morgen. Festen er det første uavhengige rommet uten autoriteter, forteller Østergaard.

De som drikker har mange venner

Forskningen viser at ungdom som drikker mye, er sterkt forankret i et sosialt nettverk og har lett for å snakke med det motsatte kjønn.

– Særlig gjelder dette for gutter. Man kan bare være med hvis man har en ekstrem alkoholatferd. Det betyr ikke nødvendigvis at man ikke har venner hvis man ikke drikker, men det finnes et klart mønster, sier Østergaard.

Foreldres holdninger siver ned

Forskerne avslører dessuten at hvis foreldrene dine har brukt hasj, er det mer sannsynlig at du har prøvd det selv som 15-åringer.

– Foreldrenes hasjerfaring siver ned til barna på en eller annen måte, men det er vanskelig å si nøyaktig hvordan. Men hvis barn vet at foreldrene har prøvd hasj, har de nok en annen oppfatning av risikoen ved rusmiddelet, sier Østergaard.

Referanse:

15-åriges hverdagsliv og udfordringer: Rapport fra femte dataindsamling af forløbsundersøgelsen af børn født i 1995; SFI

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.