Vi trenger dommedagshvelv for menneskets mikroorganismer, mener forskere
Her gjelder det å bevare prøver av den opprinnelige floraen, før den forsvinner for alltid.
I ei nedlagt gruve på Svalbard ligger nærmere en million prøver av frø fra viktige planter fra hele verden. Sånn i tilfelle katastrofe.
Og nå mener Maria Gloria Dominguez-Bello, professor ved Rutgers University, at vi bør gjøre noe lignende for menneskets mikrobiom – altså floraen av mikroorganismer som lever i og på oss.
Men det haster!
Mangfoldet halvert
Vi har utviklet oss sammen med mikroorganismene våre i hundretusenvis av år, og de siste tiåras forskning har vist med stadig større tydelighet at de spiller en viktig rolle for helsa vår.
- Les også: Forgiftet innenfra
Men samarbeidet mellom oss og mikrobene våre er i trøbbel.
Antibiotika, vestlig kosthold og livet i byen fordriver bakterier og andre mikroorganismer fra kroppene våre i et urovekkende tempo.
Tarmfloraen til en gjennomsnitts amerikaner inneholder bare halvparten så mange arter som mikrobiomet til en urinnvåner i regnskogen i Amazonas, skriver Dominguez-Bello og de andre forskerne bak initiativet The Microbiota Vault, i siste utgave av Science.
Det kan vise seg å være katastrofalt.
Kan henge sammen med sykdommer
Foreløpig er det mye vi ikke vet om hvilke bakterier og andre skapninger som lever i oss og hva de driver med. Og om hvilke følgesvenner vi har mistet.
Men vi kan slett ikke utelukke at de store endringene i mikrobiomet spiller en rolle for en rekke lidelser som har økt i omfang i det siste århundret. For eksempel allergier, autoimmune lidelser og metabolske sykdommer som fedme og diabetes.
Kanskje vil vi finne ut at vi kan behandle eller forebygge disse problemene ved å gjenopprette en sunn tarmflora? Men da må vi jo ha noe å gjenopprette med. Og det er altså her dommedagshvelvet kommer inn.
Mens de fortsatt eksisterer
Vi må skynde oss å samle inn prøver fra befolkninger som ennå ikke er endret av moderne livsførsel. For eksempel mennesker som fortsatt lever som jegere og sankere i avsidesliggende deler av Latin-Amerika og Afrika.
Prøvene kan samles i mikrobiomets svar på dommedagshvelvet på Svalbard, skriver Dominguez-Bello.
Hun mener vi står overfor en økende global helsekrise, som krever at vi samler inn og bevarer mangfoldet i den menneskelige mikrobiotaen mens den fortsatt eksisterer.
- Vi skylder fremtidige generasjoner mikrobene som koloniserte våre forfedre i minst 200 000 år av menneskets evolusjon, skriver hun og kollegaene i Science.
- Vi må begynne før det er for sent.
Referanse:
M. G. Dominguez Bello, R. Knight, J. A. Gilbert, M. J. Blaser, Preserving microbial diversity, Science, oktober 2018.
