Ennå finnes det mennesker med en mikrobeflora som ikke er endret av moderne liv. Nå gjelder det å bevare den, mener forskere. (Foto: Maria Gloria Dominguez-Bello, Rutgers University)
Ennå finnes det mennesker med en mikrobeflora som ikke er endret av moderne liv. Nå gjelder det å bevare den, mener forskere. (Foto: Maria Gloria Dominguez-Bello, Rutgers University)

Vi trenger dommedagshvelv for menneskets mikroorganismer, mener forskere

Her gjelder det å bevare prøver av den opprinnelige floraen, før den forsvinner for alltid.

Published

I ei nedlagt gruve på Svalbard ligger nærmere en million prøver av frø fra viktige planter fra hele verden. Sånn i tilfelle katastrofe.

Og nå mener Maria Gloria Dominguez-Bello, professor ved Rutgers University, at vi bør gjøre noe lignende for menneskets mikrobiom – altså floraen av mikroorganismer som lever i og på oss.

Men det haster!

Mangfoldet halvert

Vi har utviklet oss sammen med mikroorganismene våre i hundretusenvis av år, og de siste tiåras forskning har vist med stadig større tydelighet at de spiller en viktig rolle for helsa vår.

Men samarbeidet mellom oss og mikrobene våre er i trøbbel.

Antibiotika, vestlig kosthold og livet i byen fordriver bakterier og andre mikroorganismer fra kroppene våre i et urovekkende tempo.

Tarmfloraen til en gjennomsnitts amerikaner inneholder bare halvparten så mange arter som mikrobiomet til en urinnvåner i regnskogen i Amazonas, skriver Dominguez-Bello og de andre forskerne bak initiativet The Microbiota Vault, i siste utgave av Science.

Det kan vise seg å være katastrofalt.

Kan henge sammen med sykdommer

Foreløpig er det mye vi ikke vet om hvilke bakterier og andre skapninger som lever i oss og hva de driver med. Og om hvilke følgesvenner vi har mistet.

Men vi kan slett ikke utelukke at de store endringene i mikrobiomet spiller en rolle for en rekke lidelser som har økt i omfang i det siste århundret. For eksempel allergier, autoimmune lidelser og metabolske sykdommer som fedme og diabetes.

Kanskje vil vi finne ut at vi kan behandle eller forebygge disse problemene ved å gjenopprette en sunn tarmflora? Men da må vi jo ha noe å gjenopprette med. Og det er altså her dommedagshvelvet kommer inn.

Mens de fortsatt eksisterer

Vi må skynde oss å samle inn prøver fra befolkninger som ennå ikke er endret av moderne livsførsel. For eksempel mennesker som fortsatt lever som jegere og sankere i avsidesliggende deler av Latin-Amerika og Afrika.

Prøvene kan samles i mikrobiomets svar på dommedagshvelvet på Svalbard, skriver Dominguez-Bello.

Hun mener vi står overfor en økende global helsekrise, som krever at vi samler inn og bevarer mangfoldet i den menneskelige mikrobiotaen mens den fortsatt eksisterer.

- Vi skylder fremtidige generasjoner mikrobene som koloniserte våre forfedre i minst 200 000 år av menneskets evolusjon, skriver hun og kollegaene i Science.

- Vi må begynne før det er for sent.

Referanse:

M. G. Dominguez Bello, R. Knight, J. A. Gilbert, M. J. Blaser, Preserving microbial diversity, Science, oktober 2018.