Forskere sporet resistente bakterier til en vaskemaskin som ble brukt til å vaske pasienters klær. Kan slike bakterier gjemme seg i maskinen din?

Resistente bakterier kan overleve maskinvask

Selv med desinfeksjonsmidler og høy vanntemperatur fant bakteriene veien fra vaskemaskinen til spedbarna på intensivavdelingen ved et tysk sykehus.

I årene 2012 og 2013 fant forskere multiresistente bakterier på 14 barn ved barneavdelingen på et sykehus i Tyskland.

Men ingen visste hvor bakteriene kom fra.

Funnet ble gjort da sykehuset gjennomførte en undersøkelse for å stoppe og forhindre spredningen av slike motstandsdyktige bakterier, skriver forskere i en nylig publisert studie.

Forskerne skriver at det ble tatt prøver av både pasienter og helsearbeidere for å finne smittekilden.

Videre analyser i laboratoriet viste at alle barna bar på samme bakteriestamme, men pasientprøvene ga fortsatt ikke svar på hvor bakteriene kom fra.

Gjemte seg i vaskemaskinen

Etter å ha tatt prøver av alle flater på sykehuset og alle områder der det kunne være avløpsvann, fant forskerne endelig svaret.

Den samme typen bakterier fantes i en vaskemaskin som ble brukt til å vaske barnas sokker og luer. Bakteriene hadde overlevd flere runder i maskinen. Det viste seg at det bare var de barna som hadde på seg klær som hadde vært vasket i maskinen som testet positivt på bakterien.

– Dette er en svært uvanlig situasjon for et sykehus fordi de brukte en vanlig vaskemaskin slik som de som brukes i husholdninger, sier en av forskerne bak studien, Ricarda M. Schmithausen ved universitetssykehuset i Bonn i en pressemelding.

Hvordan hadde bakteriene overlevd?

Sykehuset brukte desinfeksjonsmidler i forbindelse med maskinvask. Dette er midler som i teorien dreper bakteriene. Kunne det være at bakteriene forskerne hadde funnet var spesielt motstandsdyktige – ikke bare mot antibiotika, men også mot sykehusets desinfeksjonsmiddel?

For å undersøke dette nærmere, gjennomførte forskerne en test der de gradvis utsatte bakteriene for mer og mer desinfeksjonsmiddel helt til bakteriene døde. Det viste seg at bakteriene ikke hadde noe økt resistens mot desinfeksjonsmidlet som ble brukt.

Men tidligere forskning har vist at antibiotikaresistente bakterier kan overleve vasketemperaturer på over 50 grader, skriver forskerne.

De skriver også at selv om temperaturen ved hver vask var på 65 grader, kan temperaturen i gummien på døren ha vært lavere og at dette kan ha gitt et fuktig, næringsrikt miljø hvor bakteriene har kunnet leve.

Forskerne tror derfor bakteriene kan ha blitt overført til klærne via vannet som har blitt liggende i gummien på døren.

De skriver også at dersom maskinene har gått på lavere temperaturer, kan det ha gitt gode vilkår for såkalte biofilmer. Biofilmer er klynger med bakterier som vokser sammen og er mer motstandsdyktige enn en enkelt bakterie.

– Forskningen har betydning for de vaskemaskinene som brukes i vanlige hjem, da temperaturen som brukes i disse ofte er lavere enn 60 grader for at de skal spare energi, dette gjør at varmen ikke blir høy nok til å drepe bakteriene, sier Schmithausen i pressemeldingen.

Hvordan bakteriene endte opp i vaskemaskinen til å begynne med, er fortsatt uvisst.

Kunne dette skjedd i Norge?

–Det er ikke noe overraskende funn i utgangspunktet, men det er fint at de har gjort studien og vist problemet eller utfordringen som ligger i ufullstendig vask, sier Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet til forskning.no

Elstrøm forsker på resistens og infeksjonsforebygging og har bred erfaring i rådgivning innen smittevern mot helsetjenesteassosierte infeksjoner og resistente bakterier.

Petter Elstrøm forsker på resistens- og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet.

Han kommenterer at det er nokså spesielt at en vanlig husholdningsvaskemaskin ble brukt til å vaske pasienters klær. Han forteller at vi her i Norge har rutiner som sikrer at dette ikke skjer i helsetjenesten.

– I Norge vaskes alt tøyet som brukes av pasientene på et eget vaskeri og i industrivaskemaskiner. Dette gjøres for å sikre at tøyet blir rent og for å hindre smittespredning, sier Elstrøm.

Men han forteller at det er en utfordring hva slags type tøy som brukes ettersom det finnes klesplagg og materialer som ikke tåler temperaturer over 40 grader.

–Den utfordringen ser vi i Norge også, for eksempel ved at det brukes ullsokker og luer på nyfødte i kuvøser for å holde babyene varme, men ulltøy får man ikke vasket rent nok, sier Elstrøm.

Han forteller at dette har vært en problemstilling også ved håndtering av utbrudd av resistente bakterier blant nyfødte på intensivavdelinger i norske sykehus.

Designforskjeller utgjør forskjellen

Elstrøm sier at forskjellen på en vanlig husholdningsvaskemaskin og en industrimaskin er at de er designet til forskjellig bruk.

– Når du setter en husholdningsvaskemaskin på kokvask, vil den varme opp vannet til det når rundt 90 grader og deretter vil vannet gradvis avkjøles, sier Elstrøm.

Han sier at industrivaskemaskinen derimot er designet slik at den opprettholder 60 grader eller høyere temperatur over lengre tid og at dette øker muligheten for å drepe bakteriene.

– Dette er ikke en problemstilling som er så veldig viktig for et vanlig hjem, men den sier noe om hvorfor det ikke skal brukes husholdningsvaskemaskiner på et sykehus, sier han.

Men kanskje har du likevel lyst til å forsikre deg om at bakterier ikke kan overleve i vaskemaskinen din og vokse der inne?

– For å få vasket vaskemaskinen kan du sette den på kokvask enten med eller uten tøy. Da vil temperaturen gå opp til rundt 90 grader og det vil være nok til å drepe de fleste bakteriene, råder Elstrøm.

Referanse:

Schmithausen, R.M. mfl: The washing machine as a reservoir for transmission of 1 extended spectrum beta-lactamase (CTX-M-15)-producing 2 Klebsiella oxytoca ST201 in newborns. Applied and Environmental Microbiology. (2019)

Powered by Labrador CMS