Millioner av amerikanere smittet med resistente bakterier

Amerikanske myndigheter har for første gang offentliggjort tall for hvor mye resistente bakterier koster samunnet.

Publisert
To millioner infeksjoner og 23.000 dødsfall i året. For første gang har de amerikanske myndighetene satt tall på samfunnets kostnader fra resistente bakterier. (Foto: Colourbox)
To millioner infeksjoner og 23.000 dødsfall i året. For første gang har de amerikanske myndighetene satt tall på samfunnets kostnader fra resistente bakterier. (Foto: Colourbox)

Fakta:

En antibiotiaresistent bakterie er motstandsdyktig overfor ett eller flere antibiotika.

Hvis en pasient er infisert med slike bakterier, er det færre behandlingsmuligheter.

I verste fall finnes det ingen behandlingsmuligheter, og dermed kan bakterielle sykdommer som lungebetennelse eller diaré bli livstruende.

WHO anslår at dødeligheten hos pasienter infisert med resistente bakterier stiger med 50 prosent.

ECDC anslår at det hvert år dør 25.000 europeere som følge av infeksjon med antibiotikaresistente bakterier.

Verdens helseorganisasjon, WHO, har pekt på antibiotikaresisten som en av de viktigste truslene mot menneskers helse.

I Danmark er forekomsten av resistente infeksjoner stigende, men problemet er mindre enn i mange andre land.

Fakta:

Siden 1995 har DANMAP (Danish Antimicrobial Resistance Monitoring and Research Program) overvåket og beskrevet det årlige forbruket av antibiotika og forekomsten av antibiotikaresistens hos mennesker og dyr i Danmark.

Danmark har vært et foregangsland i å bremse spredningen av resistente bakterier, og vi har lenge vært blant verdens elite.

Likevel stiger forekomsten av resistente bakterier her, og det har allerede ført til endret praksis på sykehusene.

To millioner amerikanere blir hvert år infisert med antibiotikaresistente bakterier, og av disse er det 23 000 som ikke overlever.

Det fremgår av en rapport fra Center for Disease Control and Prevention (CDC), som for første gang kartlegger utbredelsen av antibiotikaresistente bakterier i USA.

Motstandsdyktige bakterier krever ofte behandling med helt spesielle legemidler – og i stigende omfang må legene ty til eldre og utfasede medisiner – noe som gjør de muterte mikroorganismene til en av de største truslene mot helsen vår.

– Hvis vi ikke passer på, vil vi snart leve i en postantibiotisk æra, uttaler CDCs direktør, Tom Frieden, til den amerikanske pressen, ifølge nyhetsmediet Wired.

I rapportens forord kaller Frieden vurderingene av de resistente bakterienes utbredelse for et konservativt minimumsestimat og understreker at de egentlige tallene må antas å ligge langt høyere.

Og det koster penger, skriver CDC. I alt 55 milliarder dollar (320 milliarder kroner) går hvert år tapt i helsekostnader og tapt produktivitet.

Utbredelse i Danmark er ikke kjent

Statens Serum institut overvåker løpende trusselen fra antibiotikaresistente bakterier i Danmark, og senest har de gitt ut den 120 sider lange DANMAP-rapporten som beskriver vårt årlige antibiotikaforbruk og forekomsten av de verste resistente bakteriene i mennesker og husdyr.

Men en generell undersøkelse av hvor mange dansker som hvert år infiseres med resistente bakterier – og hvor mange som dør av infeksjonene – eksisterer ikke. De undersøkelsene er aldri gjennomført, sier Robert Lau Skov, områdesjef for Bakteriologisk Overvågning og Infektionshygiejne ved Statens Serum institut.

Danmark er ikke alene om dette.

– Det er gjennomført utrolig få slike undersøkelser, forklarer overlege Skov.

– Og det skyldes at det er uhyre komplekst å finne ut når de resistente bakteriene egentlig er årsaken til dødsfallene.

Finnes naturlig i kroppen

Problemet er at alle bærer rundt på bakterier, særlig i mageregionen, og noen ganger også resistente bakterier.

Her gjør de ikke noen skade – men hvis de kommer inn i blodbanen eller urinveiene, forårsaker de infeksjonene, noe som kan være svært alvorlig for sykehuspasienter som allerede er svekket av sykdom.

Derfor er det vanskelig å avgjøre hvor mange av de som er infisert med resistente bakterier, som faktisk dør av dem.

– Spørsmålet er om bakterien forårsaket eller medvirket til dødsfallet? Eller var den bare i kroppen da personen døde av sin underliggende sykdom? sier Skov.

Et egentlig tall for hvor mange dansker som dør følge av infeksjoner, finnes heller ikke. Men et estimat er på omkring 1000, forteller Skov.

USA kan ikke sammenlignes med Danmark

Det amerikanske CDC har måttet ta en rekke forbehold i utregningene sine, sier Skov om rapporten, som han beskriver som et solid stykke arbeid.

Men de amerikanske tilstandene kan på ingen måte overføres til Danmark, understreker han.

USA har årlig 80 000 invasive tilfeller av den multiresistente stafylokokkerbakterien MRSA. I Danmark er det bare omkring 20 blodforgiftninger av denne bakterietypen, noe som i stor grad skyldes en omfattende nasjonal innsats som i mer enn tre tiår har gitt landet en plassering som et av de beste landene til å forhindre spredningen av resistente bakterier.

– Det er altså et helt annet scenario amerikanerne står med. Men likevel kan det være interessant å gjennomføre en lignende undersøkelse i Danmark, sier overlegen, som understreker at eliteplasseringen i verden kan ha blendet oss.

– Så vi har ikke prioritert å gjennomføre en slik undersøkelse, sier Skov.

Imidlertid har antallet MRSA-tilfeller steget også i Danmark, noe Statens Serum Institut og DTU Fødevareinstituttet skriver i en pressemelding: 1556 smittet i 2012. Det svarer til en stigning på 20 prosent i forhold til året før og en fordobling siden 2009.

Antibiotikaresistens er en lurende katastrofe

Selv om Danmark kan skryte av å være et foregangsland, har også resten av Europa og verden i de siste årene satt større og større fokus på den alvorlige trusselen antibiotikaresistente bakterier utgjør.

I 2009 utga det felleseuropeiske European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) en rapport med tittelen «The Bacterial Challenge: Time to React», hvor de anslår at omkring 25 000 europeere årlig dør av infeksjoner med resistente bakterier.

Og trusselen er overhengende, mener lederen av CDC, Tom Frieden, som nettopp har uttalt til den amerikanske pressen at vi risikerer å leve i en postantibiotisk verden hvis ikke vi griper inn nå.

Et tilsvarende illevarslende budskap kom fra Storbritannias helsedirektør, Sally Davies, som tidligere i år advarte om at vi om 20 år risikerer å dø av rutineinfeksjoner fordi vi ikke lenger har effektive antibiotika å behandle med.

Resistente bakterier påvirker sykehusbehandlingen

Det skrekkscenarioet kan Robert Leo Skov nikke gjenkjennende til, selv om utbredelsen av resistente bakterier i Danmark på ingen måte er av samme kaliber som i USA og andre europeiske land.

Ifølge DANMAP-rapporten er forbruket av antibiotika på sykehusene vokst med tre prosent mellom 2011 og 2012 – på tross av at det samlede antibiotikaforbruket i helsesektoren har falt.

Og selv om rapporten viser at forekomsten av resistente bakterier lå stabilt mellom 2011 og 2012, så er det fremdeles snakk om en stigning på 100 prosent over en tiårsperiode.

– Disse her tallene var «null» for ti år siden, sier Skov. – Vi ligger fremdeles godt an i forhold til omverdenen, men vi må likevel begrense oss i valget av behandling.

– Det er svært viktig å få en total lydhørhet blant våre kliniske kolleger – både på sykehusene og i allmenn praksis – for at vi kan få senket antibiotikaforbruket, slik at vi bremser spredningen av resistente bakterier, avslutter overlegen.

Referanser:

'Antibiotic Resistance Threats in The United States, 2013', CDC 2013

'The Bacterial Challenge: Time to React', ECDC 2009

'DANMAP 2012', Statens Serum Institut, DTU Veterinærinstituttet, DTU Fødevareinstituttet 2013

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.