E.coli er en av bakterietypene som ofte finnes i tarmen. De fleste variantene er ufarlige.  (Foto: Rocky Mountain Laboratories, NIAID, NIH)
E.coli er en av bakterietypene som ofte finnes i tarmen. De fleste variantene er ufarlige. (Foto: Rocky Mountain Laboratories, NIAID, NIH)

Hva slags bakterier skal vi ha i tarmen?

Mange sier at forstyrrelser i tarmfloraen kanskje fører til sykdom. Men forstyrrelser fra hva da? Ny forskning viser en første flik av hvordan en normal tarmflora ser ut.

Publisert

I løpet av de siste åra har tarm blitt et hett tema innen forskningen. Fordøyelsessystemet vårt er kolonisert av trillioner av bakterier som ser ut til å spille enn viktig rolle for helsa vår.

Kanskje er det forstyrrelser i den normale tarmfloraen som står bak noen av dagens kroniske sykdommer, som allergi eller Crohns sykdom?

Men hva er egentlig normal tarmflora?

Tja.

Sannheten er at sammensetningen av bakterier i tarmen varierer mye fra person til person, og at vi vet svært lite om hva som er vanlig og uvanlig. Vi har heller ikke så mye kunnskap om hva som påvirker vårt indre mangfold.

Men nå offentliggjøres resultatene av et av tidenes mest omfattende forsøk på å kartlegge mikrobiomet – bakteriesamfunnet – i tarmen.

Dette er et viktig arbeid, mener forsker Jørgen Valeur ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, som selv forsker på tarmen.

– Det er knyttet stort håp til tester som skal måle om tarmfloraen er forstyrret eller ikke. Vi trenger imidlertid å vite mer – faktisk veldig mye mer – om hva som er normalt og forbundet med god helse, før vi kan si hva som er unormalt og forbundet med dårlig helse.

– Og dette er et skritt i riktig retning, sier han.

Bare 14 arter felles

Gwen Falony fra Universitetet i Leuven og kollegaene hennes har sammenlignet data fra to store undersøkelser fra Belgia og Nederland, med til sammen nesten 4000 deltagere. De har også brukt data fra undersøkelser fra andre land, for å få et inntrykk av hva som er felles for mennesker i hele verden.

Hele 664 ulike slekter av bakterier dukket opp. Men det viste seg at bare 14 bakterieslekter fantes hos så godt som alle menneskene i undersøkelsen.

I tillegg hadde deltagerne fra Belgia og Nederland svart på mange spørsmål om helsa og livsstilen sin. Dermed kunne forskerne begynne å lete etter faktorer som påvirker eller blir påvirket av tarmfloraen.

Det bød på i hvert fall én stor overraskelse.

Keisersnitt ingen innvirkning

Jørgen Valeur. (Foto: Anne Sidsel Herdlevær, Universitetet i Bergen)
Jørgen Valeur. (Foto: Anne Sidsel Herdlevær, Universitetet i Bergen)

Det har lenge vært antatt at fødselsmåte og amming har innvirkning på tarmfloraen som etablerer seg i barnet. Babyer som fødes med keisersnitt eller ikke ammes kommer ikke like lett i kontakt med moras bakterier.

Men resultatene fra den nye undersøkelsen viste ingen sammenheng mellom disse tidlige livshendelsene og sammensetningen av bakteriefloraen i voksen alder.

– Dette er interessant, kommenterer Valeur fra Lovisenberg Diakonale Sykehus.

– Det finnes en del annen forskning som peker mot det motsatte. Men siste ord er nok ikke sagt i denne saken.

Valeur minner også om at studier som baserer seg på spørreundersøkelser om livsstil kan gi ganske usikre resultater. Man må ta høyder for at folk husker feil.

Konsistens var viktig

Det viste seg at den enkeltfaktoren som hadde størst innvirkning på bakteriesammensetningen i tarmen, var konsistensen på avføringa.

Det høres kanskje ikke så interessant ut.

Men slik kunnskap er svært viktig for forskere som skal undersøke sammenhenger mellom tarmfloraens sammensetning og ulike sykdommer, mener Valeur.

Hvis ikke kan de ende opp med å finne falske sammenhenger.

Forskerne undersøker for eksempel pasienter med irritabel tarm eller andre sykdommer som gir diaré, og finner avvik ved tarmfloraen deres.

– Men avvikene er ikke nødvendigvis uttrykk for en sykdomsfremkallende tarmflora – de kan rett og slett skyldes at tarminnholdet passerer raskt og at avføringa har stort vanninnhold.

Dataene viste dessuten at bakteriesammensetningen også hang sammen med bruk av flere typer medisiner, som antibiotika, hormonbehandling, avføringsmidler, allergimedisiner og antidepressiver.

Dette må man også huske i framtidige undersøkelser av sykdom og tarmbakterier: Medisinbruk hos pasientene i undersøkelsen kan forstyrre resultatene.

Bare funnet en liten del

Alt i alt fant forskere ut at bakteriesammensetningen i tarmen hang sammen med 69 ulike livsstilsfaktorer, som sykdommer, fedme, frukt og karbohydrater i kosten, og til og med hvilken type sjokolade du foretrekker.

Men disse faktorene forklarte bare en liten del av bakteriemangfoldet i tarmen. Det er også grunn til å tro at floraen inneholder flere arter enn dem som er funnet her.

Vi er altså fremdeles ikke i nærheten av å ha fullt overblikk.

Falony og kollegaene anslår at de er nødt til å analysere tarmfloraen til rundt 40 000 mennesker for å få skikkelig innsikt.  

Mye gjenstår også før vi eventuelt kan begynne å bruke slik kunnskap til å behandle sykdommer og helseplager.

– Vi vet ennå svært lite om tarmfloraens betydning for helsa og om hvordan vi eventuelt skal kunne korrigere forstyrrelser i tarmfloraen, sier Valeur.

– Manipulasjon av tarmfloraen er foreslått som behandling for en rekke tilstander, og det skorter ikke på forslag til hvordan dette skal oppnås. Det er fantastisk spennende dager for tarmflora-entusiaster, men vi må likevel forsøke å holde oss edruelige i mikrobiom-rusen.

– Medisinen har oppdaget et nytt kontinent – men vi har tross alt bare så vidt begynt å utforske yttergrensene.

Her er det nok bare å forberede seg på en lang og humpete oppdagelsesferd for forskningen.

– Man blir ydmyk når man skjønner hvor komplisert dette er, sier Valeur.

Referanse:

Gwen Falony m. fl., Population-level analysis of gut microbiome variation, Science, april 2016. Sammendrag