I 2021 ble det registrert 64 tilfeller av skogflåttencefalitt (TBE) i Norge. Sykdommen kan skape betennelse i hjernen og utvikler seg i sjeldne tilfeller svært alvorlig.

Antallet TBE-tilfeller i 2021 var mer enn en dobling sammenlignet med tre år tilbake.

Antallet nordmenn som vaksinerer seg mot TBE er også doblet.

Men hvor stor risiko har du egentlig for å bli alvorlig syk med TBE?

Liten risiko

– Selv om du smittes med Borrelia-bakterien fra flått, så er det liten risiko for at du blir alvorlig syk.

– Og det er enda mindre risiko for at du blir alvorlig syk av TBE-smitte, sier Snorre Stuen til forskning.no. Han er professor og flåttforsker ved NMBU Veterinærhøgskolen på Sandnes.

Det er flere flåttbårne smittestoffer enn TBE og Borrelia som i Norge. De har navn som Anaplasma, Babesia og Neoehrlichia.

– Felles for dem er at de normalt ikke gir alvorlig sykdom på menneske, kun milde influensa-lignende symptomer 1-4 uker etter at flåtten har sugd blod.

Ikke bagatellisere

Stuen vil ikke bagatellisere farene knyttet til flåttbårne sykdommer.

Men han advarer mot å skape mye angst for flått blant folk som liker å ferdes utendørs.

Forskerne er også kommet på sporet av noen interessante mønstre:

– Noe vi nå ser tydeligere er at TBE-viruset hos flått er konsentrert til små lokaliteter som ikke henger sammen med hverandre. Hvert område kan være på størrelse som en fotballbane.

– Borrelia-bakterien er mye mer vanlig hos flåtten jevnt over.

Men mengden Borrelia-smitte hos flåtten varierer også fra område til område.

Hvorfor får ikke folk TBE i Brønnøysund?

Flått-forskere i Norge samler stadig mer kunnskap.

Et av de mer spesielle funnene handler om at det kanskje kan ha vært TBE-virus hos flått i området rundt Brønnøysund i Nordland i lengre tid.

Hvorfor er det da aldri noen som har fått TBE i Brønnøysund?

– Det spørsmålet er det vanskelig å gi noe godt svar på.

Ett mulig svar er at leger rett og slett ikke har tenkt på å diagnostisere folk så langt nord med TBE. Et annet mulig svar er at TBE, slik sykdommen kanskje opptrer i Brønnøysund, bare gir milde symptomer på mennesker.

– Dette bør undersøkes nærmere, mener Snorre Stuen.

TBE-viruset er også blitt påvist flere andre steder oppover langs kysten av Norge, uten at det kommer rapporter om at folk blir syke.

– Det er stort sett bare på Sørlandet, i Telemark og Vestfold at noen er registrert syke av TBE. Årsaken til dette er ukjent og bør også kartlegges nærmere.

Få blir alvorlig syke

De fleste som får TBE, blir friske, ifølge WHO.

– Det er altså bare en veldig liten andel av flåtten i Norge som har TBE-virus, understreker Stuen.

– Og blant dem som får overført viruset fra flåtten er det bare noen få prosent som blir syke. Resten får kun milde symptomer, og ofte snakker vi om symptomer som man knapt merker eller ikke merker i det hele tatt.

– Vi snakker egentlig om det samme også når det kommer til Borrelia-bakteriene, som er mye mer vanlig hos flåtten.

– Det er kanskje bare 5-10 prosent av dem som blir smittet som blir syke. Når det gjelder sykdom på menneske forårsaket av andre flåttbårne smittestoffer, har vi lite informasjon.

Overføres med en gang – eller etter ett døgn

TBE-virus kan overføres med en gang flåtten begynner å suge blod fordi smittestoffet allerede er til stede i spyttkjertlene til flåtten.

TBE kan altså i verste fall angripe hjernen og nervesystemet.

For at Borrelia-bakterien skal overføres, så må flåtten vanligvis ha sittet fast i huden din i rundt ett døgn.

Det er fordi disse bakteriene ikke er til stede i flåttens spytt når den begynner å suge blod. De finnes lenger bak i flåtten.

Et vanlig symptom ved borreliose er en rød ring rundt stikkstedet, uten at dette alltid inntreffer. Normalt kan det være en liten rød hevelse der flåtten har sittet. Men hvis hudrødmen brer seg utover og blir større enn 5 cm i diameter bør du oppsøke lege.

Undersøkelser har vist at mellom en fjerdedel og en tredjedel av mennesker som får påvist borreliose ikke er klar over at de har hatt kontakt med flått.

Slik smitter TBE

I Norge finnes det antakelig noen steder et reservoar av TBE i smågnagere som mus.

Dyr som rev, flaggermus, hare, rådyr, sau, geit, storfe og hunder kan også bli smittet med TBE-virus.

– Men det er i hovedsak infiserte flått som overfører viruset til mennesker, selv om det er rapportert om smitte ved konsum av upasteurisert melk og melkeprodukter fra infiserte dyr, sier Stuen.

Mennesker smitter ikke hverandre med TBE.

TBE langs hele kysten

Arnulf Soleng er spesialist på flått og TBE hos Folkehelseinstituttet (FHI).

Han synes det er vanskelig å si noe om hva han tror kommer til å skje med utviklingen av TBE i Norge framover.

– Vi har hatt en stor økning av TBE i Vestfold og Telemark de siste to årene.

– Men viruset ser ut til å finnes stort sett overalt i Norge hvor vi finner mye flått. Da snakker vi om kyststrøk fra svenskegrensa i sør til Brønnøysund i Nordland.

Brønnøysund-mysteriet

Når flått med TBE flere steder i landet ikke smitter mennesker, så vet heller ikke Soleng og kollegene hans hos FHI sikkert hva det handler om.

De spekulerer på om det kanskje kan ha med ulik mengde av viruset i flåtten?

Eller er det ulike typer av TBE-viruset hos flåtten. Såkalte strains som varierer i hvor lett de forårsaker sykdom?

– Eller handler det kanskje heller om at man ikke har satt tilfeller av encefalitt (hjernebetennelse) hos pasienter i sammenheng med flått og TBE?

– Flåttbåren encefalitt blir jo kun diagnostisert om man undersøker pasienten for det.

Her er altså FHI-forskeren inne på det samme som forskeren ved NMBU: At leger ikke oppdager TBE.

Soleng forteller at en doktorgradsstudent hos FHI nå er gang med å undersøke gamle blodprøver hos pasienter med hjernebetennelser, for om mulig å finne ut mer om dette.

Mye uklart rundt TBE

Soleng kan som Stuen også bekrefte at TBE er noe som opptrer veldig lokalt i Norge.

– TBE kan være til stede hos flått et sted, for så å forsvinne, og deretter dukke opp igjen.

– Dette er avgjort noe vi trenger mer kunnskap om.

Til sist er Arnulf Soleng hos FHI i likhet med Snorre Stuen ved NMBU, opptatt av å få fram hvor liten risiko det er for å bli alvorlig syk av TBE i Norge.

– Vi får mange henvendelser her hos FHI fra folk som er redde for flått.

– Ganske mange av dem har aldri noen gang hatt en flått på seg.

Uheldig markedsføring av «flåttvaksine»

Soleng peker på som uheldig at vaksinen apotekene nå markedsfører mot TBE også omtales som «flåttvaksine».

– Det er mange som misforstår og tror at dette er en vaksine mot flåttbitt generelt eller mot borreliose.

– Det er viktig å få fram at denne vaksinen kun er mot TBE, sier Soleng til forskning.no.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no