Under covid-19-pandemien var det en nedgang for de fleste infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr og som er meldepliktige. 

Dette var trolig på grunn av mindre reiseaktivitet og omfattende smitteverntiltak i samfunnet, antar Folkehelseinstituttet, FHI. 

– Nedgangen skyldes også delvis mindre «svenskehandel» de to pandemiårene 2020 og 2021, kommenterer forsker Sigrun Johanne Hauge i Animalia til forskning.no. 

Men nå er smittetallene på vei opp igjen for flere slike infeksjoner. 

Økning i mageinfeksjoner

E.coli og salmonella er fryktede smittekilder til diaré. Men campylobacter gir langt flere tilfeller av magesjau enn sine mer kjente brødre.

Nesten 3.000 tilfeller av campylobacteriose ble meldt i fjor, en økning på 45 prosent fra året før. 

Det viser den ferske årsrapporten fra FHI om meldingspliktig sykdom som smitter fra mat, vann og dyr.

De som smittes, kan få høy feber, diaré og magesmerter, kvalme, oppkast og hodepine. Legen kan gi antibiotika mot sykdommen. I spesielle tilfeller kan man få følgesykdommer.

Store mørketall

Campylobacter smitter vanligvis gjennom mat. Den er nå mer vanlig enn både salmonella- og E.coli-infeksjoner i Norge.

Bakterien smitter gjerne fra rå kylling og kan overleve i kjøleskap. De fleste syke var blitt smittet i utlandet.

Men forskerne vet at det er høye mørketall. Trolig er bakterien skyld i over hundre tusen tilfeller av diaré hvert år.

– Vi regner med at det er om lag 50 ganger flere som faktisk blir smittet. De fleste som får diaré og oppkast går jo ikke til legen og avgir avføringsprøve, som er nødvendig for å fastslå årsaken, forklarer forsker Sigrun J. Hauge til forskning.no.

Hun jobber i Animalia, Norges fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon.

Les også: Denne bakterien gir over 100.000 nordmenn diaré hvert år

Stupte under pandemien

I 2020 og 2021 stupte antallet som fikk sykdommen campylobacteriose. Selv om det var en stor økning i fjor, ble færre smittet enn i årene før pandemien.

Også antall smittede av E.coli og salmonella sank.

I 2019 fikk drøyt 4.000 påvist campylobacteriose i Norge. Den er en av 34 sykdommer som det er meldeplikt for til MSIS, Folkehelseinstituttets meldingssystem for smittsomme sykdommer.

Selv om den er mest utbredt av sykdom som smitter fra mat, vann eller dyr, er forekomsten lav. Bare 55 personer ble smittet per 100.000 innbyggere. 

Fleste smittes av campylobacter i utlandet

Campylobacteriose er en zoonose, en bakterie som kan smitte fra dyr til mennesker. De siste årene har den blitt mer vanlig enn salmonella.

Nær 70 prosent av de som ble syke her i landet, ble smittet da de var i utlandet. Særlig i Middelhavsområdet og Asia.

Flest tilfeller per innbygger i EU, ble rapportert fra Tsjekkia, Slovakia og Sverige.

Alle kyllinger testes i Norge

I Norge er det lite campylobacter i forhold til i andre land, men den forekommer også her. Derfor testes alle besetninger rett før kyllingene slaktes i sommerhalvåret. Det er da risikoen er størst.

Det er vanskelig å oppdage sykdommen hos fugler og dyr, siden de ser friske ut.

De siste årene har mellom 5 og 8 prosent av kyllingflokkene i Norge hatt smitten.

Kyllingene slaktes likevel, men dette kjøttet fryses ned etter slakting i minst tre uker eller varmebehandles før salg. Det tar knekken på bakterien.

– Det er bare Norge og Island som fryser kjøtt fra smittede kyllinger. I andre land teller man smittede kyllinger og sender dem på markedet, skriver forsker Sigrun Hauge i en e-post til forskning.no.

Dårlig kjøkkenhygiene

Tilberedning av fjørfekjøtt er ofte smittekilden til campylobacter.

Det kan skje ved dårlig kjøkkenhygiene når man håndterer rå kylling før varmebehandling. Da kan smitte overføres til andre matvarer.

I motsetning til salmonella kan den ikke formere seg i mat. Men den kan overleve i uker i mat i kjøleskap.

Ved frysing dør bakterien langsomt. Den er også følsom for uttørring.

Største reservoar for bakterien i Norge er ville fugler. 

Også andre dyr, som storfe, sau, gris, fjørfe, hund og katt kan være reservoar. En viss prosent av slaktekylling er positiv for bakterien. 

Forurenset drikkevann kan forårsake utbrudd. Det skjedde sist i Askøy i 2019. Det kan skyldes måker, husdyr eller ville gjess.

E.coli og salmonella økte også

En annen tarminfeksjon som økte i fjor, var E.coli. 1.470 sykdomstilfeller av E.coli ble registrert.

Det var kraftig opp fra 2021. Men likevel var forekomsten bare 28 tilfeller pr 100.000 innbyggere.

Det er omtrent som nivået før pandemien.

Salmonellose, eller salmonella, økte også til 712 sykdomstilfeller. Her ble 13 per 100.000 innbyggere smittet.

Utbredelsen er likevel ikke oppe på samme nivå som før pandemien.

Apefeber og borreliose

Færre ble smittet av Lyme borreliose i fjor. 495 ble bekreftet smittet. Det er 42 færre enn året før. Og forekomsten utgjør bare 9 tilfeller per 100.000 innbyggere.

Og selv om Mpox, bedre kjent som apekopper, ble bredt omtalt i mediene i fjor, ble bare 94 personer registret smittet i fjor. Det utgjør bare 2 personer per 100.000 innbyggere.

Referanser: 

FHI: Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer: årsrapport 2022. 6. juni 2023.

FHI: Campylobacteriose - veileder for helsepersonell, oppdatert 19. juni 2019.

les også

Dette er det farligste i norsk mat

les også

Nordmenn forsiktige med de få farlige bakteriene vi har på kjøkkenet