Bildet av et astmabarn med en inhalator er kjent. Kanskje astmaanfall i fremtiden skal bekjempes slik – med en dose antibiotika. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Antibiotika virker mot astmaanfall
Antibiotika kutter sykeperioden ved astmaanfall for småbarn til under 50 prosent. Det er mer effektivt enn noen astmamedisiner.
Fakta
Antibiotika ser ut til å være ren symptombehandling av astmaanfall – de blir ikke forebygget.
– Hvis barna hadde en kronisk infeksjon, ville trolig antibiotika ført til færre anfall. Slik er det ikke, sier Hans Bisgaard.
Fakta
Hans Jørn Kolmos påpeker at azithromycin – det bredspektrede antibiotiske legemiddelet brukt i studien – kan ha alvorlige bivirkninger.
– Azithromycin er under mistanke for en rekke alvorlige bivirkninger: rytmeforstyrrelser på kort sikt og uventet hjertedød på lang sikt, riktignok hos eldre mennesker. Hvis vi gir det flere ganger til samme pasient, vil vedkommende blir rammet av resistente bakterier som MRSA. Det er problemet med dette, påpeker professoren.
Hans Bisgaard sier at dette er en «konseptstudie». I fremtiden bør vi finne fram til mer målrettede antibiotika.
Følger stor gruppe barn
Studien fra Dansk BørneAstma Center omfatter 72 barn med gjentatte astmalignende symptomer i alderen 1–3 år, hentet fra kohorten COPSAC-2010, som omfatter 700 tilfeldig utvalgte barn, født i 2008–2010, som blir fulgt nøye gjennom oppveksten.
I alt 158 «episoder» med forverringer i astma ble fulgt. En episode ble definert som alvorlige lungesymptomer – hoste, hvesing eller/og åndenød (dyspné) – som varte i minst tre dager, før foreldrene kom inn til Dansk BørneAstma Center med barnet.
Barna ble undersøkt for en rekke bakterier og virus. 79 ble behandlet med det bredspektrede antibiotikumet azithromycin, 79 med placebo.
Underveis måtte ti tilfeller tas ut.
Gjennomsnittlig varte barnas 148 «episoder» – astmaanfall – 13,7 dager fra begynnelsen til slutten. Etter inngrep fortsatte episoden 3,4 dager ved antibiotika og 7,7 dager ved placebo.
Forskerne konkluderer i tidsskriftet Lancet Respiratory Medicine at «azithromycin forkortet episoden betydelig, med 63 prosent. Vi så ingen andre bivirkninger ved behandlingen.»
Danske forskere kan ha gjort et gjennombrudd i behandling av astmaanfall: Hvis barn i alderen ett til tre år får antibiotika når de blir syke med astma, reduserer det antallet sykedager med over 50 prosent.
– Det er fantastisk effektivt. Vi har ingen medisiner som har lignende effekt, konstaterer Hans Bisgaard.
Han er professor ved Københavns Universitet og leder av Dansk BørneAstma Center, og står bak forskningen.
Viktig oppdagelse
Den nye studien er den første i verden som viser at antibiotika er effektivt mot astmaanfall. Ifølge Hans Bisgaard har forskning fra Dansk BørneAstma Center allerede vist at det trolig er bakterier i lungene – ikke virus, som tidligere har vært under mistanke – som er avgjørende. Det kan være en av forklaringene på at antibiotika har effekt.
– Dette er en viktig pionerstudie, selv om det ikke er nok til å anbefale antibiotika i behandling ennå, påpeker Bisgaard.
I Danmark blir hvert tredje barn rammet av anfall av astma eller lignende plager – hvesing, åndenød eller hoste. Anfallene kan være så hardnakkede at barnet er sykt i mange dager. En studie av 148 tilfeller av alvorlige astmaanfall viser at barna i gjennomsnitt er syke 13,7 dager.
De som i studien ble behandlet med antibiotika innen tre dager, var i gjennomsnitt syke i bare 3,4 dager etter dette. De som fikk placebo fortsatte å være syke gjennomsnittlig i 7,7 dager til. Antibiotikabehandlingen så altså ut til å korte ned sykdomsperioden kraftig.
Bør vente med medisinering
Studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet Lancet Respiratory Medicine, er dobbeltblind, placebokontrollert og randomisert – altså utført etter alle kunstens regler. Likevel er det flere spørsmål som må besvares før antibiotika kan anbefales som behandling, mener både Hans Bisgaard og andre danske forskere.
Det er usikkert hvordan antibiotikaen virker. Kanskje er det ved å drepe bakterier, kanskje ved å virke anti-inflammatorisk, altså fjerne overfølsomhet i kroppen.
– Vi kan konstatere nå at den halverer varigheten av symptomene. Det er et viktig resultat som vi ikke kan overse. Men vi må vite hvorfor det virker, sier Hans Jørn Kolmos. Han er professor og forskningsleder ved klinisk mikrobiologi ved Syddansk Universitet.
Studien viser heller ikke hvordan antibiotikabehandlingen påvirker samspillet mellom mikroorganismer i kroppen, det såkalte mikrobiomet.
– Forskerne hevder at det ikke var bivirkninger i studien, men det er jeg skeptisk til. Det er bivirkninger ved all antibiotika. Kanskje har de ikke undersøkt barnas mikrobiom. Det kan være langtidsvirkninger, spesielt ved gjentatte behandlinger. Så dette krever mer forskning. Vi kan ikke ta det i bruk ennå, mener Hans Jørn Kolmos.
– Grundig studie, men med visse mangler
Astmaforsker Grethe Elholm fra Aarhus Universitet er enig i at mer forskning må til.
Hun påpeker at noen studier har koblet bruk av antibiotika i barndommen til varig astma senere i livet. Astma er dessuten flere sykdommer med mange forskjellige undergrupper, og alle kan få astmasymptomer ved en betennelse uten egentlig å «ha astma». Det betyr en form for behandling virker på noen og ikke på andre. Derfor er det for tidlig å gi antibiotika til alle, sier Elholm.
– Samtidig kan forskerne utelukke at barna har hatt lungebetennelse eller annen bakteriell infeksjon som kan føre til astmalignende symptomer. Men det kan være andre virus eller bakterier de ikke leter etter. Barna kan dessuten ha hatt andre sykdommer som ikke er diagnostisert – og da er det jo ikke så merkelig at antibiotika har en effekt på sykdommen.
– Det er en veldig grundig studie, godt designet og rapportert, men det er også litt spekulativ på noen punkter, mener Elholm, som er postdoktor ved institutt for folkehelse ved Aarhus Universitet.
Barna er fulgt tett
Hans Bisgaard fra Dansk BørneAstma Center er uenig med sine to kolleger. Han påpeker at forskningen er basert på kohorten COPSAC (se faktaboks), hvor astmadiagnosen er stilt etter standardiserte retningslinjer. Barna er fulgt tett helt fra graviditet startet.
Han påpeker også at antibiotika virker bedre jo tidligere det blir gitt. Ifølge professoren er det som forventet hvis problemet er bakterier.
Diskusjonen blir imidlertid litt akademisk, mener Bisgaard.
– Vi har vist at vi kan redusere sykdomsbyrden markant. Vil du som pasient si nei takk til behandlingen fordi vi ikke kan garantere deg hva effekten kommer av?
Referanser:
Jakob Stokholm m.fl: Azithromycin for episodes with asthma-like symptoms in young children aged 1–3 years: a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet Respiratory Medicine, desember 2015. doi: http://dx.doi.org/10.1016/S2213-2600(15)00500-7. Sammendrag.
Hans Bisgaard m.fl: Association of bacteria and viruses with wheezy episodes in young children: prospective birth cohort study. BMJ, 2010. doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.c4978.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
