Spør en forsker: Kan antibiotikaresistens forsvinne?

SPØR EN FORSKER: En leser vil gjerne vite om en bakterie kan slutte å være resistent når den først er blitt det.

Publisert
Noen bakterier er bare resistente overfor en bestemt type antobiotika, mens andre er 'pan-resistente' og svært vanskelige å behandle. (Foto: Colourbox)
Noen bakterier er bare resistente overfor en bestemt type antobiotika, mens andre er 'pan-resistente' og svært vanskelige å behandle. (Foto: Colourbox)

Resistente bakterier

Resistente bakterier kan godt være i kroppen uten at det skjer noe. Men hvis man får antibiotika, dør alle de antibiotikafølsomme bakteriene, og det blir bedre plass til de resistente bakteriene, som formerer seg voldsomt. Og da kan det oppstå en infeksjon som er resistent.

Resistente bakterier kan smitte andre bakterier av samme type, men noen ganger smitter de også fremmede bakterier.

To svenske undersøkelser viste at mellom 80 og 90 prosent av personer som hadde vært i India, hadde resistente bakterier i tarmen da de kom hjem. Reiseaktivitet er en viktig grunn til spredning av resistens.

Resistente bakterier er i vinden for tiden. De er i mediene, i maten vår, omgivelsene våre og i magene våre.

De lar seg ikke knekke av medisinene vi prøver å kverke dem med.

En leser undrer seg over om de resistente bakteriene slutter å være resistente når de ikke lengre blir utsatt for det antibiotikumet de er resistente overfor.

Leseren tenker seg at resistens må være en belastning for bakterien, og at den dermed har evolusjonære fordeler ved å kvitte seg med den.

Verdens ledende forskere på resistensområdet var nylig samlet i København, og en av konferansens arrangører var Henrik Westh.

Han er overlege ved Hvidovre Hospitals Klinisk Mikrobiologiske avdeling og ekstern førsteamanuensis ved Københavns Universitet.

Resistensen vinner

Westh starter med å fortelle at en resistent bakterie godt kan forsvinne fra vertens kropp.

Det kan ta alt fra måneder til flere år. Men kan resistensen også forsvinne fra bakterien?

– En stor del av resistensen sitter på det vi kaller mobile, genetiske elementer. Det er små stykker arvemasse som kan bevege seg rundt mellom bakteriene.

– De kan faktisk forsvinne ut av bakteriene etter at de er kommet inn. Det skjer antagelig med jevne mellomrom. Men det skjer bare hos en liten del av bakteriebefolkningen, så det betyr ikke noe, sier Westh.

Bakterier oppholder seg i vertskroppen i grupper, såkalte populasjoner, og når det bare er en liten del av bakteriene i gruppen som mister resistensen, har det ingen betydning.

– Hvis gruppen blir utsatt for antibiotika, dør de bakteriene som har mistet resistensen, mens de andre lever videre.

Bakterier tilpasser seg et liv med resistens

Betyr det at lerserens evolusjonshypotese er feil?

– Nei, en hel del resistens kan være en belastning for bakterien.

– Men den gjør ofte noen endringer i arvemassen som kompenserer og motvirker ulempen ved resistensen, og så har den det nesten like bra, forklarer Westh.

– Bakterier er flike til å tilpasse seg, legger han til.

Bakterier glemmer ikke

Det lyder egentlig som om det ser litt svart ut. Er bakterien først blitt resistent, forsvinner resistensen sjelden, og selv om den gjør det, er det fremdeles de resistente bakteriene som vinner.

Kan man overhodet oppheve resistens?

– Vi pleier å si at bakterier ikke glemmer.

– Hvis man for eksempel slutter å bruke et antibiotikum en gruppe bakterier er resistente overfor, og resistensgraden som konsekvens faller, vil resistensen stige lynrask igjen hvis det stoffet gjenintroduseres, sier Westh.

Ingen mirakelløsninger i sikte

I praksis er det altså svært vanskelig å oppheve resistens, men hva gjør vi da? Må vi bare avfinne oss med at resistensgraden i samfunnet stiger? Nei, sier Westh. Det er måter å begrense spredningen på.

– Ettersom resistensen spres via disse mobile, genetiske elementene, ville man kunne bremse resistensspredning hvis man lærte å forhindre bakteriene i å ta opp disse, forklarer Westh.

– Det ville være fantastisk smart, for da kunne ikke resistensen spres mellom forskjellige bakterier og forskjellige bakteriearter. Men det vet vi ikke nok om enda.

– Vi vet litt om det i laboratoriet, men en praktisk bruk ligger ikke i den nærmeste framtiden, utdyper han.

Så er spørsmålet hvordan man kan begrense resistensspredning her og nå. Det var det mange gode forslag til på konferansen i Danmark.

De vanligste er god hygiene, screeninger, å bruke mindre antibiotika og å utvikle nye former for antibiotika som ikke er i familie med noen av de gamle.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenker

Henrik Wesths profil

Les mer om resistens