Daglig inntak av en bestemt melkesyrebakterie synes å kunne forhindre overvekt, ifølge ny forskning fra Lunds universitet.

- Rotter som fikk denne spesielle melkesyrebakterien fra de var i livmoren og til voksen alder la på seg betydelig mindre vekt enn andre en annen gruppe med rotter, selv om  begge gruppene av rotter spiste samme mengde høy-energimat.

Det sier Caroline Karlsson i en pressemelding fra det sørsvenske universitetet. Studien er en del av hennes doktorgrad.

- Dette er et hett forskningsområde, som mange prøver å få mer kunnskap om, sier Bård Kulseng, som er overlege og leder for Regionalt senter for sykelig overvekt, ved NTNU.

E.coli økte kroppsfettet

Bakterien Lactobacillus plantarum HEAL 19 er en såkalt snill melkesyrebakterie, og havner under paraplybetegnelsen probiotika, som man blant annet får i seg fra en del syrnede melkeprodukter.

Les hva forskning.no har skrevet om probiotika her.

- Det er en kjent sak at bakteriesammensetningen har betydningen for vektutvikling: Det har man sett hos dyr, men hos mennesker vet vi mindre om det, sier Kulseng.

På Regionalt senter for sykelig overvekt forsker de ikke direkte på dette fagfeltet, men følger med i det som blir gjort av forskning. Nyere forskning tilsier at bakteriebalansen i tarmen betyr mye mer enn man har visst, ifølge Kulseng.

- Det forklarer ikke alle forhold med fedme, men hos noen kan det nok ha betydning, sier han.

Mer fett med E.coli

En tredje gruppe med rotter fikk den betennelsesdannende bakterien E.coli i drikkevannet sitt. Hos disse rottene endret bakteriefloraen seg, og de fikk mer fett på kroppen.

Kulseng kan se for seg mulige mekanismer for at dette kan skje.

- Man vet jo at en del bakterier som vi får i tarmen kan bryte ned stivelse, og at de dermed gjør at man får en større utnyttelse av næringsstoffene som vi blir tilført, sier han.

- Det ser ut til at dette kan danne korte fettsyrer som kan påvirke forbrenningen i kroppen og innlagringen av fett, sier han.

Den vitenskapelige artikkelen om rotteforsøket er publisert i tidsskriftet British Journal of Nutrition. Du kan lese den her.

Melkesyrebakteriene var først fedmemistenkte

- Jeg er veldig med på at bakteriene i tarmen kan påvirke overvekt, sier Arnold Berstad, som synes funnene er svært interessante.

Han er tidligere professor ved Institutt for indremedisin ved Universitetet i Bergen, og seksjonsoverlege ved gastroenterologisk seksjon på Haukeland universitetssykehus. Nå er han forsker ved Unger Vetlesens Forskningsinstitutt på Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo.

Berstad synes det er litt overraskende at det er nettopp melkesyrebakteriene som blir utpekt som en mulig fedme-reduserende aktør.

- De første rapportene tydet på at melkesyrebakteriene var blant dem som kunne gi fedme, og melkesyrebakterier brukes faktisk for at kyllinger skal vokse raskere.

- Etter hvert har det vist seg at det er svært mange forskjellige melkesyrebakterier, så kanskje de også har litt ulike egenskaper, sier han.

Varsku om fare for antibiotikaresistens

Selv om Berstad er positiv til at det gjøres forskning på dette feltet har han en viktig innvending mot måten man tester ut virkningen av melkesyrebakterier i tarmen.

Bakteriekulturene som forskerne bruker er nemlig såkalt rene – de er laget i petriskåler med antibiotika som ingrediens i tilberedelsesprosessen, for å renske ut uønskede bakterier.

- Bakteriene som overlever vil i stor grad være upåvirkelige av antibiotika, og når de settes inn sammen med resten av tarmfloraen, vil de kunne utveksle gener med de andre bakteriene og spre antibiotikaresistens.

- Det er i hvertfall en teoretisk mulighet, sier Berstad.

Ikke ubestridt negativt å legge på seg

Man snakker ofte om snille og slemme magebakterier, og man må kunne si at melkesyrebakterien i den nye studien havner i ”snill”-kategorien.

Men det å ikke legge på seg, er ikke uten videre en god egenskap, i hvert fall ikke sett med naturens øyne. Det har vært svært viktig, både for mennesker og dyr, å kunne lagre fett.

- Men de svenske forskerne sier jo også at melkesyrebakteriene ser ut til å redusere såkalte lav-nivå betennelsestilstander i kroppen, og det er positivt, sier Berstad.

- Pasienter med sykelig overvekt har en slik lav-nivåbetennelse i kroppen. Den kan spille inn i mekanismene bak insulinresistens, som fører til høyt insulin i blodet, som igjen kan gjøre at man legger på seg, sier han.

- Bygger oppunder bakteriehypotesen

Den nye studien gir hint om at en god bakterieflora kan påvirke overvekt positivt, mens en lite mangfoldig bakterieflora kan påvirke negativt. I hvert fall er det en god hypotese å forske videre på, mener Bård Kulseng.

- Den svenske studien bygger oppunder denne hypotesen, sier han.

En annen studie som den svenske forskeren gjorde viste at barn på halvannet år hadde mindre forekomst av allergisk eksem når de hadde hatt et godt mangfold av bakterier i tarmen som nyfødte.

Berstad synes helhetsbildet som studien danner av tarmbakterienes påvirkning på helsa er interessant, men legger til at det bildet likevel er svært komplisert.

Vi har en hærskare av bakterier i tarmen, og det er kanskje for godt til å være sant at det å tilføre én bakterie skal kunne gjøre underverker.

- Flere har betvilt dette, og argumentet er at det blir en dråpe i havet, sier han.

Vil selge slankebakterier

Berstad forteller, i likhet med Bård Kulseng, om en forskningsverden som kappes om å finne de riktige ”slankebakteriene” som kan selges til et sultent marked.

Legemiddelfirmaene har allerede satset mye penger på jakten.

- Men slik er det jo i verden. Noen må gå foran for at ting skal utvikle seg videre, sier Berstad til forskning.no.

Referanse: 

Caroline Karlsson, The Gut Bacterial Flora - Focus on Early Life and Physiological Traits, doktoravhandling, Lunds Universitet, mai 2011 (les pressemelding og last ned sammendrag her)