Det er på moten å forske på de bakteriene som holder til i tarmene våre, og i de siste årene har flere og flere studier pekt på at de har betydning for en rekke sykdommer. Dansk forsker mener at tarmbakterieforskere bør tenke seg om en ekstra gang.  (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Det er på moten å forske på de bakteriene som holder til i tarmene våre, og i de siste årene har flere og flere studier pekt på at de har betydning for en rekke sykdommer. Dansk forsker mener at tarmbakterieforskere bør tenke seg om en ekstra gang. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

For stor hype om tarmbakterier

Forskere har i de siste årene utført flere og flere studier om tarmbakterier som skal spille en viktig rolle for alt fra fedme til psykisk sykdom. En ny studie går mot strømmen, og forskerne oppfordrer sine kolleger til å ta det litt rolig. 

Publisert

Fakta

En ny studie tar for seg 1530 pasienter som overlevde mer enn 1000 dager etter at de hadde fått fjernet tykktarmen.

Tykktarmen ble som regel fjernet på grunn av tykktarmskreft eller inflammatorisk tarmsykdom (tarmbetennelse).

I pasientregistre kunne forskerne se om de 1530 pasientene senere utviklet hjerte/kar-sykdommer. Pasientene ble fulgt i perioden 1996 til 2014.

Forskerne forventet at pasientene ville ha en lavere risiko for hjerte- og karsykdommer – fordi mange av tarmbakteriene ble byttet ut.

I de siste årene har en rekke studier tydet på at «feil» sammensetning av tarmbakterier kan bidra til utvikling av slike sykdommer.

Forskerne fant imidlertid ingen forskjell.

Kilder: BMJ Open, Thorkild I.A. Sørensen

Diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer, ADHD, fedme, alkoholisme, allergi, autisme …

I de siste årene har flere og flere studier pekt på at de bakteriene som holder til i tarmene våre, spiller en viktig rolle for helsen vår.

En ny dansk studie går mot strømmen og finner ingen sammenheng mellom tarmbakterier og risikoen for hjerte- og karsykdommer. 

– I de siste par årene har det vært voldsomt fokus på tarmbakterienes betydning for alle mulige sykdommer. Det er mye hype omkring dette, men vi har fortsatt ikke egentlige beviser.

– Jeg tror vi bør tenke oss godt om før vi utroper tarmbakterier som en avgjørende faktor for helsen, sier professor Thorkild I.A. Sørensen fra institutt for sykdomsforebyggelse ved Frederiksberg Hospital og Københavns Universitet.

Han er en av forskerne bak den nye studien, som er publisert i tidsskriftet BMJ Open.

Tarmbakterier overrasker

Den nye studien er på pasienter som har fått fjernet tykktarmen på grunn av kreft, kronisk tarmbetennelse eller andre tarmsykdommer. Dermed har de også mistet mange av tarmbakteriene sine.

– Vi har sett på hva som skjer ved en dramatisk endring av bakterieinnholdet i tarmen. Vi forventet at det ville påvirke risikoen for hjerte- og karsykdommer.

– Men det gjorde det ikke. Det bør føre til en viss skepsis rundt påstandene om tarmbakterier, sier Sørensen.

Behov for langvarige studier

Sørensen påpeker at han normalt ikke forsker på tarmbakterier. Han har ventet på at de som gjør det, skal utføre studier som går over lenger tid.

– De som er en del av tarmbakteriemiljøet må komme med langvarige studier. Resultatene så langt bygger på kortvarige studier, sier Sørensen.

– Det er også gjort veldig mange dyreforsøk som viser at tarmbakterier er viktige for det ene og det andre. De er svært inspirerende, men tarmbakterier spiller en helt andre rolle for dyr enn for mennesker.

– Mange dyr trenger bakteriene for å få næring ut av det de spiser – det samme gjelder så vidt vi vet ikke for mennesket. Derfor bør vi være forsiktige med å overføre resultater fra dyr til mennesker.

Media overdriver betydning

En av de mest fremtredende forskerne på tarmbakterier er Oluf Borbye Pedersen fra Københavns Universitet. Han er enig i at media kan ha overdrevet betydningen av tarmbakteriene.

– Dette er et viktig forskningsfelt, og derfor får det mye oppmerksomhet – også i medieverdenen. Media overfortolker ofte resultatene. Det kan bidra til en forventning som ikke kan innfris.

– Likevel er det ekstremt viktig å avklare – på en systematisk og omhyggelig måte – hva tarmbakterier betyr for helse og biologi, sier Pedersen, som er professor og forskningsdirektør ved Novo Nordisk Fondens Metabolismecenter ved Københavns Universitet.

Han bekrefter at mye forskning på tarmbakterier foregår ved hjelp av dyreforsøk, men forklarer at er etiske årsaker til dette.

Tarmen er et nytt organ

Når det gjelder mangelen på langvarige studier, påpeker Pedersen at forskningsfeltet fortsatt er nytt.

– Selvfølgelig er det mangel på langvarige studier. Det er et helt nytt forskningsområde. Tidligere hadde vi ikke engang oversikt over tarmbakteriene. 80 prosent av dem lever uten adgang til oksygen. Derfor kan vi ikke dyrke tarmbakteriene på vanlig måte i laboratoriet – oksygen er giftig for dem, sier Pedersen.

Det var først for om lag syv år siden forskere tok i bruk DNA-teknologi i stor skala for å identifisere tarmbakteriene.

– DNA-teknologien har åpnet forskningsfeltet, og vi studerer nærmest et nytt organ. Det er det siste organet i mennesket vi ikke har oversikt over – hva bakteriene gjør og hva de betyr for helsen.

Tror mer på amerikanske resultater

Oluf Borbye Pedersen er enig i at det er en styrke at den nye danske studien at er langvarig. Forskerne brukte helseregistre til å følge 1530 pasienter som fikk fjernet tykktarmen. Spørsmålet var om de utviklet hjerte- og karsykdommer i perioden 1996–2014.

– Den lange oppfølgingstiden er en styrke, og dette er grundig forskning. Men det er også svakheter ved studien – det gjør forskerne selv oppmerksom på. Derfor bør vi ikke trekke forhastede konklusjoner. Studien utelukker ikke at endringer i tarmbakteriene kan være involvert i utvikling av åreforkalkingssykdommer, sier Pedersen.

Han henviser til en rekke studier fra en amerikansk forskergruppe, som i både dyre- og menneskeforsøk har vist at visse bakterier er involvert i produksjon av stoffer som kan øke risikoen for åreforkalking.

Pedersen har mest tiltro til amerikanernes teori.

– Personene i det danske studioet har fått fjernet tykktarmen, man de har fortsatt utrolig mange bakterier i tynntarmen. Tynntarmen er veldig lang – seks meter – og bakteriene der er involvert i produksjon av de stoffene som vi vet fremmer åreforkalking, sier Pedersen.

Spennende hypotese

Allan Flyvbjerg ved Aarhus Universitet mener den nye danske studien fortjener «stor ros» for å være både viktig og grundig.

– Vi har i flere år hatt en mistanke om en sammenheng mellom tarmbakterier og risikoen for sykdom. Det finnes en masse dyreforsøk som viser det, og det er en spennende hypotese. Men vi må grave dypere for å finne ut om det er hold i mistanken. Derfor trenger vi flere slike studier, sier Flyvbjerg, som er dekan ved det medisinske fakultetet ved Aarhus Universitet og ikke har vært involvert i studien.

Han mener den nye forskningen tyder på at det ikke er noen sammenheng mellom hjerte- og karsykdommer og tarmbakterier. Men han påpeker også at det er svakheter i studien – blant annet at de som fikk fjernet tykktarmen, typisk led av tykktarmskreft eller inflammatorisk tarmsykdom. Dermed er de kanskje ikke representative for resten av befolkningen. 

– Ideelt skulle ville forskerne ha fjernet tykktarmen på friske personer. Men det kunne vi selvfølgelig aldri gjøre – det ville vært etisk uforsvarlig, sier Flyvbjerg.

Påvirker pasientenes sykdom resultat?

Allan Flyvbjerg får støtte fra Oluf Borbye Pedersen:

– Fra tidligere forskning vet vi at hos pasienter med enten tykktarmskreft eller kronisk tarmbetennelse er bakteriesammensetningen endret i både tynntarmen og tykktarmen. Vi vet ikke om det fremmer eller hemmer utviklingen av åreforkalkingssykdommer. Det kan kanskje skjule resultatet, sier Pedersen.

I den vitenskapelige artikkelen skriver også forskerne at det er begrensninger ved studien.

– Vi har ikke bevist at tarmbakterier ikke betyr noe, men vi har gitt en kritisk vurdering av betydniningen for hjerte- og karsykdommer. Vi legger bare en brikke til puslespillet – men det er en viktig brikke på grunn av det langsiktige perspektivet, sier Thorkild I. A. Sørensen.

Referanser:

A. B. Jensen, T. A. Ajslev, S. Brunak og T. I. Sørensen: Long-term risk of cardiovascular and cerebrovascular disease after removal of the colonic microbiota by colectomy: a cohort study based on the Danish National Patient Register from 1996 to 2014. BMJ Open, desember 2015. doi:10.1136/bmjopen-2015-008702. Sammendrag.

J. M. Brown og S. L. Hazen: The gut microbial endocrine organ: bacterially derived signals driving cardiometabolic diseases. The Annual Review of Medicine, 2015. doi: 10.1146/annurev-med-060513-093205. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.