Dag Berild har jobbet med antibiotikaresistens helt siden han tok doktorgraden om metoder for å forbedre antibiotikabruk i 2004. Han har fulgt situasjonen og sett at resistensproblematikken gradvis har nærmet seg våre grenser. Nå er den her. Hvis vi ikke gjør noe kjapt, er framtidsperspektivene ganske dystre, mener han. (Foto: Terje Bringedal, scanpix)
Dag Berild har jobbet med antibiotikaresistens helt siden han tok doktorgraden om metoder for å forbedre antibiotikabruk i 2004. Han har fulgt situasjonen og sett at resistensproblematikken gradvis har nærmet seg våre grenser. Nå er den her. Hvis vi ikke gjør noe kjapt, er framtidsperspektivene ganske dystre, mener han. (Foto: Terje Bringedal, scanpix)

– Legers bruk av antibiotika er mye basert på synsing

Det haster med å få ned forbruket og finne alternativer til antibiotika. Men forskningen her henger kraftig etter, mener fagfolk.

Published

I Europa vil 25 000 mennesker dø av multiresistente bakterier i år.

– Og det vil bli verre, slår Dag Berild fast. Han er overlege og infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus og mener dette er en varslet katastrofe.

– Vi er noen få forskere som har jobbet med dette i mange år, men vi har ofte talt for døve ører både fra kolleger og politikere. Nå begynner det å skje noe, og det er ikke for tidlig, mener Berild.

Like før sommeren kom regjeringen med en ny nasjonal strategi mot antibiotikaresistens. Den slo fast at antibiotikabruken skal ned med 30 prosent. Vi vil da komme ned på samme forbruk som Sverige.

– Skal vi nå politikernes målsetting, er det helt kritisk å få opp forskningsprosjekter som ser på hvordan vi best kan få ned antibiotikabruken uten å svekke behandlingen, sier Berild.

Mye er basert på synsing

Forskningen på dette området henger kraftig etter, mener professoren. Det har vært lite prestisje knyttet til feltet, og det har vært få forskningsmidler. Det har igjen fått konsekvenser for kunnskapsnivået.

– Det er derfor helt grunnleggende ting vi ikke vet i dag, for eksempel hvor lenge en pasient skal behandles med antibiotika og hvilke doser som er best. I dag er dette basert på mye synsing, mener professoren.

Kan blærekatarr behandles med Ibux?

Morten Lindbæk leder Antibiotikasenteret. Han mener det er forskning utenfor sykehusene som er viktigst nå.

Fastlegene står nemlig for 85 prosent av antibiotikabruken i Norge.

Selv deltar han i et forskningsprosjekt som ser på om blærekatarr kan behandles uten antibiotika. Denne diagnosen driver opp antibiotikabruken blant kvinner. Tilstanden er svært smertefull, og antibiotika gir en rask effekt. Derfor er en tre dagers antibiotikakur standard behandling i dag.

Men blærekatarr går stort sett over av seg selv. Kan blærekatarr behandles med smertestillende medisiner? En pilotstudie ved Antibiotikasenteret har gitt lovende resultater.

Store forskjeller mellom avdelinger

Truls Leegaard, avdelingsoverlege ved Akershus universitetssykehus, har deltatt i flere prosjekter om antibiotikaresistens de siste årene. Mange av dem søker å knytte bro mellom de kliniske fagene og laboratoriefagene, noe han mener er svært nyttig.

Et av prosjektene har sett på sammenhengen mellom bruk av antibiotika og resistensproblemer. Forskerne har alltid antatt at det var en sammenheng, men det har ikke vært bevist. Nå er det utviklet statistiske metoder for å beskrive sammenhengen. Statistikere og medisinere har samarbeidet om dette. 

Prosjektet viser statistikk fra Aker sykehus, Rikshospitalet og Bærum sykehus. Her finner forskerne store forskjeller mellom avdelinger når det gjelder resistens.

Hvis vi mister virkningen av antibiotika kan vi dø av helt vanlige infeksjoner, som vi gjorde før denne vidundermedisinen kom på 1950-tallet.  (Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix)
Hvis vi mister virkningen av antibiotika kan vi dø av helt vanlige infeksjoner, som vi gjorde før denne vidundermedisinen kom på 1950-tallet. (Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix)

Leegaard bekrefter at de – ikke overraskende – finner en klar sammenheng mellom bruk av antibiotika og resistens.

– De avdelingene som bruker mest antibiotika er verst. Og her finner vi også flest av de resistente bakteriene, forteller Leegaard.

Industrien er ikke opptatt av forskning

Forskningen på antibiotikabruk i norske sykehus har kommet sent på banen.

– Den har vært styrt av industrien, og de er ikke opptatt av denne problemstillingen. Jo lenger behandling, jo mer medisiner kan de selge, mener Berild. 

Nå er det på tide å finne ut hvor mye antibiotika som brukes på sykehusene og til hvilke diagnoser, mener han. 

Ny nasjonal strategi mot antibiotikaresistens skal gjøre det lettere for myndighetene å følge med på hva allmennleger foretar seg på legekontoret.

Et av de foreslåtte tiltakene er å få diagnosekoder på antibiotikareseptene som lagres i Reseptregistert. Hver gang en allmennlege skriver ut en medisin, skal det føres opp en diagnose. På den måten kan arbeidsgiver gå inn å gjøre noe hvis en allmennlege skriver ut antibiotika i hytt og pine.

Også på sykehusene trenger man å få en digital ordning som kan overvåke antibiotikabruken, mener Berild.

– Når en lege skal gi en pasient antibiotika, bør det være et digitalt system som tvinger legen til å sette en diagnose. På denne måten kan vi etter hvert få en diagnose- og reseptdatabase på sykehuset. Da kan sykehuseier rette en henstilling til de legene eller avdelingene som systematisk forskriver feil antibiotika. Dette er prøvd i flere svenske sykehus med hell, forteller han.

Advarer mot nye pupper i India

Norge ligger langt bedre an enn de fleste andre land i Europa når det gjelder antibiotikaresistens.

– Men vi har etter hvert fått et ganske betydelig resistensproblem ved norske sykehus. Dette skyldes nok både et overforbruk her hjemme, men også import av resistente bakterier fra utlandet, mener Berild.

Han mener at nordmenns reisevaner og den økte helseturismen må ta mye av skylda.

– Jo lenger øst og sør du kommer i verden, jo større er faren for at du blir smittet av resistente bakterier. Det er derfor risikabelt å havne på sykehus mange steder i verden og ikke noe man bør gjøre frivillig, sier Dag Berild.

Han advarer ikke folk mot å reise. Men det er risikabelt å dra til India for å få nye pupper eller til Baltikum for å fikse på tennene, mener han.

Er utenlandske leger mer liberale?

Avdelingsoverlege Gunnar Skov Simonsen ved Universitetet i Tromsø sier til forskning.no at han tror at én viktig forklaring på økt antibiotikabruk ved norske sykehus kan være at flere leger som jobber i Norge, kommer fra andre deler av verden.

– Flere norske leger får også sin utdanning i utlandet. Vi vet per i dag ikke om disse forskriver annerledes enn norskutdannede leger. Men dette er noe som bør undersøkes, mener han.

Vet ikke hvor mange som dør

Forskerne vet ikke om flere dør på grunn av resistente bakterier i Norge. Viktig kunnskap mangler altså også på dette området.

Britiske forskere la i november 2014 fram en rapport som beregner at det i 2050 vil dø flere av resistente bakterier enn av kreft på verdensbasis.

Satser på neste generasjon

– Våre barn er de fremtidige brukerne av antibiotika. Vi må lære dem opp fra barnsben av at antibiotika er et begrenset gode. Når de får en infeksjon, må ikke antibiotika være det første de tenker på, mener Lindbæk.

Derfor er det svært viktig å begynne opplæring av barn allerede i barneskolen. Lindbæk samarbeider med Siri Jensen, forsker ved avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, om et undervisningsopplegg om antibiotikaresistens, kalt e-Bug.

Det interaktive læringsspillet e-Bug har blitt brukt i mange europeiske land som sliter med antibiotikaresistens. Nå kommer det til Norge. Barn og unge må lære seg at antibiotika blir et begrenset gode i framtiden, mener forskere.  (Foto: e-Bug)
Det interaktive læringsspillet e-Bug har blitt brukt i mange europeiske land som sliter med antibiotikaresistens. Nå kommer det til Norge. Barn og unge må lære seg at antibiotika blir et begrenset gode i framtiden, mener forskere. (Foto: e-Bug)

Opplegget, som er utviklet av Public Health i England, skal presenteres på Forskningstorget i Oslo under Forskningsdagene 2015. Det er brukt i mange land i Europa som har et stort resistensproblem.

– Opplegget skal lære elever i barne- og ungdomsskoler og i videregående opplæring om bakterier og hygiene. Vi har fått det tilrettelagt for norske forhold og tilpasset læringsmålene i skolen, forteller Jensen. Hun håper nå at norske skoler vil ta det i bruk. 


Både Dag Berild og Morten Lindbæk skal delta i dialogmøtet «Oslo etter antibiotikaen» på Litteraturhuset i Oslo under Forskningsdagene 22. september.