Sunne bakterier

Å tilføre bestemte bakterier i maten, kan føre til grunnleggende endringer i stoffskiftet. Noen av endringene kan til og med knyttes til vekttap.

Published

Trodde du at du hadde kroppen din for deg selv?

Når du spiser en yoghurt, sender du en hær av flere milliarder bakterier ned i magen. I magen og tarmene dine bor det rundt 1 000 arter av mikroorganismer.

Til sammen utgjør disse beboerne mer enn ett kilo celler.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette bakteriesamfunnet kan ha en innvirkning på helsa til folk.

Probiotiske bakterier

Tarmen forsyner resten av kroppen med nødvendige næringsstoffer, og fungerer også som en buffer mot skadelige stoffer.

Tidligere studier har vist at mat som er tilsatt “gode” bakterier kan gjøre tarmen bedre i stand til å gjøre denne viktige jobben.

I fagmiljøet kalles slike snille, små hjelpere for probiotiske bakterier. Probiotisk betyr “for liv”.

Maten vi spiser har nemlig blitt mer enn noe som skal gjøre oss mette. I dag finnes et voksende marked for såkalt funksjonell mat, som også skal gi økt velvære og bedre helse.

I Norge har vi for eksempel surmelken Biola, tilsatt melkesyrebakterier som skal være bra for magen ved å stimulere immunforsvaret, holde styr på uønskede mikroorganismer og bedre fordøyelse og næringsopptak.

Skepsis

Noen studier har til og med vist at kroppens eget økosystem kan bidra til fedme.

I en annen studie fra 2006 ble magemikrobene hos mus erstattet med mikrober fra mennesker. Det førte til store endringer i musenes stoffskifte, ifølge tidsskriftet Science.

Flere forskere har imidlertid vært skeptiske til den gunstige virkningen av probiotiske bakterier tilsatt maten. Slik mat tilfører nemlig bare noen få milliarder mikrober til et samfunn på flere titalls billioner.

Forskerne som ga musene mikrober fra mennesker, har nå tatt forsøket et skritt videre, ved å spe på musenes kosthold med bakterien Lactobacillus, som blant annet finnes i yoghurt.

Gallesyre

Etter to uker ble musenes fordøyelsesprofil testet gjennom analyser av avføring, urin, plasma, innhold i innvoller og levervev.

Resultatene viser at selv om sammensetningen av magemikrober bare endret seg litt, oppstod det store endringer i fordøyelsesprofilen - inkludert markører for kolesterol i blodet, og nivået av aminosyrer i leveren.

Forskerne trekker spesielt frem effekten de probiotiske bakteriene hadde på gallesyre, som hjelper tynntarmen med å absorbere fett.

De probiotiske bakteriene svekket funksjonen til gallesyra, noe som kan gjøre det vanskeligere for dyrene å ta opp fett, og kanskje bidrar til å holde dem slanke.

Snakker sammen

Men hvordan kan det ha seg at en liten gjeng med probiotiske bakterier kan ha såpass stor effekt?

Forskerne tror det handler om at de probiotiske bakteriene som kommer inn via maten, kommuniserer med bakteriene som allerede finnes i magen.

- Magebakterier snakker sammen. Probiotiske bakterier har en stor effekt på hva de andre bakteriene tar seg til, sier Jeremy Nicholson, som er biokjemiker ved Imperial College London.

Dermed åpner det seg muligheter for at probiotiske bakterier kan være med på å rette opp forstyrrelser i fordøyelsessystemet.

Referanse:

Francois-Pierre J Martin, Yulan Wang, Norbert Sprenger, Ivan K S Yap, Torbjörn Lundstedt, Per Lek, Serge Rezzi, Ziad Ramadan, Peter van Bladeren, Laurent B Fay, Sunil Kochhar, John C Lindon, Elaine Holmes og Jeremy K Nicholson; Probiotic modulation of symbiotic gut microbial-host metabolic interactions in a humanized microbiome mouse modell; Molecular Systems Biology 4:157; 15. januar 2008 doi:10.1038/msb4100190.

Lenke:

Science: Mmmm?Bacteria