Jorda vår er full av bakterier. De på bildet lever nede i bakken. Hvis vi forstår mer av slike bakterier, kan vi bruke denne kunnskapen til å motvirke klimaendringer, ifølge norsk forsker. (Foto: Science Photo Library)
Jorda vår er full av bakterier. De på bildet lever nede i bakken. Hvis vi forstår mer av slike bakterier, kan vi bruke denne kunnskapen til å motvirke klimaendringer, ifølge norsk forsker. (Foto: Science Photo Library)

Forskere advarer menneskeheten:
Ikke glem bakterier, alger og sopp i klimaregnskapet

Et varmere og våtere klima kan gi mer klimagassutslipp fra mikroorganismer. Men en del av løsningen på problemet kan også komme fra disse små.

Publisert

Menneskeskapte klimaendringer, truede dyrearter og massiv insektdød er store forskningsfelt og har gitt utallige oppslag i media. Men vi må ikke undervurdere rollen til de aller minste blant oss, advarer 30 forskere.

De har gått ut med et varsko til menneskeheten om at hvis vi ignorerer bakterier, alger, sopp og virus, vil vi gå glipp av muligheten til å forstå klimaendringene – og å motvirke dem.

For selv om vi ikke kan se dem med det blotte øyet, er mikroorganismene livsviktige for alt annet liv på jorda. Og samtidig påvirker de selve klimaet på jorda.

− Mikroorganismene, både i havet, i jorden og i kuvomma, spiller en nøkkelrolle for klimaet, sier Lars Bakken, som er professor ved NMBU og en av forskerne bak advarselen, til forskning.no.

Metangassen fra kua kommer fra bakterier

For eksempel fjerner alger i havet like mye CO2 fra atmosfæren som alle planter på land til sammen, skriver forskerne i den ferske advarselen.

Samtidig kommer store deler av utslippene fra matproduksjon ikke fra dyrene og plantene selv, men fra bakterier.

I vomma til kua lever bakterier som produserer all den utskjelte metangassen. Og i jorda vi dyrker mat i, er det bakterier som står for utslipp av lystgass, en klimagass som er 300 ganger så potent som CO2, ifølge Bakken.

Kalke jorda for å få mindre klimagassutslipp

Men hvis vi forstår mer om disse bakteriene, kan vi bruke denne kunnskapen til å motvirke klimaendringer, mener Bakken. Han har forsket på lystgassutslipp fra bakterier i jorda og etterlyser at kunnskapen som finnes om dette tas i bruk.

− Vi kan faktisk bruke vår forståelse av bakteriene til å gjøre noe med lystgassutslippet.

Forskningen han og kollegaer har gjort på jordbakterier viser nemlig at sur jord gjør at bakteriene slipper ut mer lystgass. Derfor er løsningen enkel, mener Bakken.

− Hvis man lytter på det vi har å si, burde Norge satse på en intensivering av kalkingen av norsk jordsmonn for å unngå forsuring av jorda.

Bønder er vant til å kalke, men forskerne anbefaler å kalke mer enn det som er minimum for å kunne dyrke planter. Da vil bakteriene klare å gjøre om lystgassen til vanlig nitrogengass, som ikke er en klimagass, ifølge Bakken.

Bakteriene på belgfrukter kan være klimaverstinger

Et annet eksempel forskeren trekker frem er produksjonen av belgfrukter, som FN har utropt som matplanter vi bør dyrke mer av i verden.

Erter, bønner, linser og kikerter er klimavennlig og proteinrik mat for mennesker og her i Norge har vi lenge dyrket belgfrukten kløver som dyrefôr. Men disse proteinrike plantene er avhengig av bakterier som lever i symbiose med dem − enten i jorda eller på knollene. Og hvilke bakterier som får æren av å samarbeide med belgfruktene, kan ha mye å si for hvor klimavennlig produksjonen av disse plantene blir.

− Disse bakteriene kan enten være potente kilder til lystgass eller rene lystgass-sluk, sier Bakken.

Noen av bakteriene som lever i samspill med belgfrukter er altså klimaverstinger, mens andre er med på å fjerne denne klimagassen fra lufta.

Derfor mener Bakken det er viktig at de som vil dyrke nye belgvekster i Norge, prøver å innføre klimavennlige bakterier i dyrkingen.

Bedre klimamodeller når de minste er med

Forskerne bak advarselen skriver også at klimamodellene må ta mer hensyn til mikroorganismenes effekt på klima. Det samme gjelder for de matematiske modellene som beregner hvordan livet på jorda påvirker og påvirkes av klimaendringene.

− Vi mener at det finnes et potensial for å gjøre dette bedre ved å inkorporere den nye kunnskapen vi har skaffet oss om mikroorganismer de siste 10−20 årene, sier Bakken.

De 30 forskerne skriver i advarselen sin at det haster med å løfte frem mikroorganismene i forskning, teknologiutvikling og politiske vedtak. For ikke bare påvirker de hastigheten av klimaendringene. De kan også være med på å løse krisen, skriver forskerne.

Referanse:

R. Cavicchioli mefl: Scientists’ warning to humanity: microorganisms and climate change, Nature Reviews Microbiology, juni 2019