Du klarer sikkert å forestille deg lukta av jord. Men du visste kanskje ikke hvorfor jorda lukter som den gjør - eller at den har en viktig funksjon.
Du klarer sikkert å forestille deg lukta av jord. Men du visste kanskje ikke hvorfor jorda lukter som den gjør - eller at den har en viktig funksjon.

Derfor lukter det jord om våren

Frosten tiner og jorda våkner til liv. Det er kanskje ikke så rart at det får frem duften av natur. Men du visste kanskje ikke at jordlukta har en viktig funksjon?

Publisert

Du har sikkert kjent det, men kanskje ikke dvelt så mye ved det. Den friske lukta av jord er spesielt markant om våren. Men hvorfor? Forskere fra Sverige, Storbritannia og Ungarn har forsket på fenomenet – og funnet at lukta har en hensikt.

Fra før vet forskere at lukta i seg selv kommer fra stoffet geosmin, som produseres av jordbakterier av typen Streptomyces.

At geosmin-lukta har en nytte for bakteriene som produserer den har derimot ikke vært kjent, skal vi tro forskerne bak en ny studie publisert i tidsskriftet Nature Microbiology.

Tiltrekker seg spretthaler

Jordlukta viser seg å tiltrekke seg spretthaler, ifølge den nye studien. Det er knøttsmå, insektslignende leddyr som blir omtrent et par millimeter store.

De lever av dødt organisk materiale og diverse mikroorganismer; blant annet bakterier. Derfor har spretthalene en viktig rolle i nedbryting og resirkulering.

Spretthalene er ikke minst svært utbredte, og siden de er både nyttige og mange er de en viktig del av faunaen i jorda. Men hvilken funksjon har de for jordbakteriene?

Jan Mulder er professor og forsker ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning hos NMBU. Han er ikke spesielt overrasket over at lukten av geosmin har en funksjon i naturen.
Jan Mulder er professor og forsker ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning hos NMBU. Han er ikke spesielt overrasket over at lukten av geosmin har en funksjon i naturen.

Ifølge studien spiller spretthalene en viktig rolle i bakterienes formering. Forskerne fant ut at gesomin ble produsert bare når bakteriene danner sporer, altså formerer seg.

Disse sporene fester seg så til spretthalene når de finner kilden til lukta - forskerne observerte til og med bakteriesporer i spretthalenes avføring.

Jan Mulder er professor og forsker ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU. Han har blant mye annet forsket på jord og jordkvalitet i en årrekke.

Mulder har ikke sett den nye studien da forskning.no snakker med han, men han uttaler seg på generelt grunnlag. Han er ikke overrasket over funnet:

– At det har en funksjon overrasker meg ikke.

Lenken i samspillet

I en pressemeldingen fra Lunds Universitet, hvor flere av forskerne bak den nye studien holder til, omtaler gesominduften som «lenken i samspillet mellom spretthalene og jordbakteriene».

Spretthalene finner veien til mat, og bakteriene får spredt sporene sine over det som for en bakterie er store avstander.

I den nye studien ble det gjort flere forsøk. Spretthalene fikk beite på feller med jordbakterier, og forskerne så tydelig at fellene tiltrakk seg de små dyrene. Det ble også gjort et forsøk med elektroder på hoppstjertenes antenner, og da fant forskerne ut at nettopp antennene er verktøyet for spretthalenes luktesans.

Til slutt plasserte de spretthalene i et Y-formet rør. Den ene retningen i røret var fylt med gesominduft, den andre ikke. Også dette eksperimentet viste at jordlukten tiltrakk seg spretthalene.

– At mikroorganismer, om det nå er sopper eller bakterier, begynner å produsere ulike gasser når våren kommer er nok kjent. Men dette med spretthaler vet jeg ikke noe om, det kan godt være helt nytt, sier Jan Mulder til forskning.no.

Kan ha en signalfunksjon

– Hvordan har vi nytte av kunnskap som dette?

– Det er veldig interessant å vite mer om det, for det kan ha en signalfunksjon. Om våren varmes jorda opp og temperaturen øker, is går over til vann, fuktigheten øker og mikroorganismer kommer i gang.

– Muligens produserer de gassformer som andre organismer bruker som et signal for å komme i gang. Ellers kan det også hende at stoffet er substrat (altså gir grobunn, journ. anm.) for andre organismer. Så det kan være en del av en kjede, forklarer Mulder.

– Jorden våkner til

Vi vet altså at geosmin er gassen som gjør at våren lukter jord. Men kan det være andre ting enn bare Streptomyces-bakterier som har innvirkning på jordlukta om våren? Vi spør Mulder.

– Jorden våkner til. Planter kommer gradvis i gang, så røttene begynner å skille ut organiske komponenter som de bruker som mat for mikroorganismer i rotsonen. Mikroorganismene sammen med plantene får da tak i næringsstoffer – så hele systemet kommer til liv, sier han.

– Så gassene er én ting i det her, det andre er at både vanninnhold, men også sammensetningen av næringsstoffer og omsetningen av organisk materiale begynner sakte å komme i gang. Så man får omsetning av organisk nitrogen til vanlig nitrogen som kan tas opp av plantene.

– Så det er en hel rekke ting som begynner å skje når våren kommer. Det er ikke bare en gass, men en del andre prosesser som fører til at jordmiljøet endrer seg om våren, avslutter Jan Mulder.

Kanskje er det ikke så rart at vi kan merke lukta når enorme økosystemer skal re-startes etter en lang dvale. Og kanskje kan denne nye studien lære oss mer om hvor omfattende prosessen er.

Referanser:

Paul G. Becher m.fl: Developmentally regulated volatiles geosmin and 2-methylisoborneol attract a soil arthropod to Streptomyces bacteria promoting spore dispersal, Nature Microbiology, april 2020