Hva er best - det gammeldagse såpestykket, eller den mer moderne, flytende såpa?
Hva er best - det gammeldagse såpestykket, eller den mer moderne, flytende såpa?

Er såpestykket ditt en smittebombe?

Og hva virker best mot bakterier og virus: flytende såpe eller et såpestykke?

Publisert

De fleste av oss har fått gode rutiner for håndvask de siste månedene. Men hvor mye har selve såpen å si?

For noen tiår siden var det såpestykket som gjaldt. Men nå har den flytende varianten tatt over flere av butikkhyllene. Kanskje ikke så rart, for den flytende håndsåpen gir passelig dose i ett trykk og mindre søl på servanten.

Men så er spørsmålet: Er flytende håndsåpe mer renslig enn det gode, gamle såpestykket? Er sistnevnte full av bakterier og lort fra andres hender?

Mennesker er vandrende skyer av mikroorganismer

På nettsiden The Conversation har doktorgradsstudent i mikrobiologi ved University of Oregon, Michelle Sconce Massaquoi, skrevet et innlegg om temaet.

Massaquoi mener at det ikke spiller noen rolle hva slags såpe du bruker, så lenge du vasker hendene ordentlig.

Vi mennesker er fulle av mikroorganismer, som bakterier, virus og mange ulike sopparter. Denne samlingen kalles mikrobiomet.

Få av disse mikroorganismene gjør noen skade, poengterer Massaquoi i innlegget. Faktisk er de fleste veldig nyttige. Et rikt sammensatt mikrobiom kan holde deg frisk, fordi det kan beskytte mot farlige mikrober, som virus, skriver forskeren.

Samme effekt

– Å vaske med såpe og vann i minst 20 sekunder minsker antallet mikrober på hendene våre. Dette skjer uansett om du bruker såpestykke eller flytende såpe. Begge typer såpe har nemlig stoffer som virker på overflaten og som gjør at såpen spres, skriver Massaquoi.

Såpa gjør altså såpa at skitt løsner fra huden, og at vann, fett og skitt blander seg bedre. Da følger mikrober og lort med når du skyller av såpa. Det skjer med begge typer såpe.

Covid-19-viruset er omringet av et lipid, eller fettsyre. Denne membranen blir effektivt oppløst av stoffene i såpa. Det dreper viruset, ifølge Massaquoi.

En ting kan tale spesielt til fordel for det litt uglesette såpestykket.

– Friksjonen som skapes ved å gni hendene med et såpestykke, er en bonus for håndhygienen, fordi det fjerner skitt mer effektivt, skriver Massaquoi.

Forsker: – Flytende håndsåpe er bedre

Forskerne er ikke helt enige i om flytende eller fast såpe er best.

Førsteamanuensis i infeksjonsimmunologi ved Københavns Universitet, Jan Pravsgaard Christensen, uttalte seg om spørsmålet i en artikkel fra Videnskab.dk. Han var klar i sin tale.

– Flytende håndsåpe er bedre. Bakterier kan leve på en håndsåpe. Det gjelder spesielt E. coli-bakterier, som kan stamme fra avføring, forklarte Christensen.

For tarmbakteriene er vant til et ugjestfritt miljø, ikke helt ulikt det man finner på et såpestykke. Og ett gram fuktig såpe skal visstnok kunne inneholde nesten like mange bakterier som ett gram avføring, ifølge artikkelen.

– Derfor bør man bruke flytende såpe, eller sørge for at håndsåpen tørker mellom hvert bruk. Når vannet forsvinner, får bakteriene problemer, sa Christensen.

Men om du er bekymret for å bli koronasmittet av å bruke et såpestykke, kan du nok slappe av. Det er nemlig stor forskjell på bakterier og virus.

Virus overlever ikke på såpe, uttalte den danske forskeren.

Overføres bakteriene?

Bakterier kan altså leve og trives på en fuktig håndsåpe. Men Massaquoi mener det ikke er grunn til bekymring:

– Selv om bakterier kan leve på såpestykker, har en studie vist at det er liten eller ingen overføring fra såpestykker til hendene når man vasker seg, skriver hun.

Studien forskeren sikter til er fra 1988. De amerikanske forskerne konkluderte med at det er «liten, hvis noen» risiko for å bli smittet ved bruk av såpestykke.

Såpestykket bedre for miljøet?

Som alle andre forbruksvarer har også såpe et visst klimaavtrykk. Og her er den flytende versjonen verstingen, skal vi tro innlegget til Massaquoi.

– Flytende såpe, som har blitt masseprodusert siden begynnelsen av 1980-tallet, inneholder syntetiske stoffer. Flytende såper koster oftest mer, krever fem ganger så mye energi å produsere og 20 ganger så mye energi til pakking i plastflasker. Såpestykker har større belastning på bruken av landareal, fordi de inneholder vegetabilske og animalske oljer, men innpakningen er minimal, skriver Massaquoi.

Ikke slurv med håndvasken!

Uansett hvilken såpe du velger: Den er ganske nyttesløs om du ikke bruker den riktig.

– Når folk bare så vidt skyller hendene, har det ingen effekt. Selv etter to-tre raske håndvasker er det bakterier igjen. Kirurgisk håndvask på sykehuset er et større prosjekt, der de også bruker desinfiserende væsker, fortalte Christensen i artikkelen fra videnskab.dk.

Det er altså lurt å gjøre seg flid med håndvasken – og kanskje sette seg inn i Folkehelseinstituttets anbefaling for håndvask, om ikke du har gjort det allerede.

De anbefaler en håndvask på totalt 40-60 sekunder. Det er inkludert tørking av hendene. Og der er det også lurt å tenke seg om: Håndkleet har nemlig mye å si.

– Det er også en bakteriespreder. Hjemme bør man ha ett håndkle per person, påpekte Christensen.

Kilder:

Mikrobiom. Store norske leksikon. (Sist oppdatert april 2020).