Hjertesviktpasienter mangler flere av bakteriegruppene som produserer det betennelseshemmende stoffet butyrat.   (Foto: Liya Graphics / Shutterstock / NTB scanpix)
Hjertesviktpasienter mangler flere av bakteriegruppene som produserer det betennelseshemmende stoffet butyrat. (Foto: Liya Graphics / Shutterstock / NTB scanpix)

Tarmbakterier kobles til hjertesvikt

De med hjertesvikt mangler viktige bakterier i tarmen, ifølge ny norsk studie.

Published

Hjertesvikt er en tilstand hvor hjertet ikke lenger klarer å gjøre jobben sin skikkelig.

Det greier ikke å pumpe like mye blod igjennom årene som et friskt hjerte kan. Og det betyr igjen at de indre organene kan få dårlig blodtilførsel. En god del av pasientene må til slutt få et nytt hjerte. Tilstanden kan også være dødelig.

Men nå har norske forskere oppdaget noe som kanskje kan gi framtidas hjertesviktpasienter en bedre sjanse.

En ny studie viser nemlig at de med hjertesvikt har en annen tarmflora enn friske folk.

Kanskje er det mulig å gjøre dem bedre ved å behandle tarmen?

Fant karakteristiske forskjeller

Det er Marius Trøseid ved Oslo Universitetssykehus og kollegaene hans som står bak forskningen.

De har undersøkt tarmbakteriene hos to uavhengige grupper av hjertesviktpasienter. I begge tilfellene sammenlignet forskerne tarmfloraen til pasientene med prøver fra tilsvarende grupper av friske mennesker.

På denne måten fant de karakteristiske forskjeller mellom bakteriefloraen hos friske og syke.

­– Det er spesielt ett signal som går igjen i begge gruppene av hjertesviktpasienter, sier Trøseid til forskning.no.

– De syke har mindre artsrikdom. Vi identifiserte 15 bakteriegrupper som er forskjellig hos friske og syke, og de fleste av disse gruppene mangler hos hjertesviktpasientene.

Flesteparten av de 15 bakteriegruppene har dessuten noe annet til felles: De produserer stoffet butyrat – smørsyre.  

Betennelse

Butyrat er en kortkjedet fettsyre som kroppen trenger.

– Den er hovednæringskilden til cellene i tarmveggen, sier Trøseid.

Butyrat har også direkte betennelseshemmende effekt i tarmen. Så hva skjer da når det blir mindre av dette stoffet?

Trøseid og kollegaene fant en sammenheng mellom mengden butyratproduserende bakterier i tarmen og nivået av betennelsesstoffer i blodet.  

Det kan tenkes at mangelen på butyrat fører til betennelser i tarmen hos hjertesviktpasientene, fordi den betennelsesdempende effekten blir borte.

I tillegg er det mulig at tarmcellene begynner å fungere dårligere, slik at barrieren mellom tarminnholdet og resten av kroppen svekkes. Da kan stoffer fra tarmen lekke inn i blodstrømmen og utøse en immunreaksjon i hele kroppen.

Tidligere undersøkelser har nettopp vist at slik betennelse kan spille en rolle i hjertesvikt.

Trøseid og kollegaene fulgte også en av gruppene i 14 måneder. I løpet av denne tida var det noen pasienter som døde eller gjennomgikk en hjertetransplantasjon. Disse hadde enda større reduksjon i butyratproduserende bakteriegruppe og høyrer nivåer av betennelsesstoffer enn de andre pasientene.

Starten på noe større

Hjerteforsker Helge Røsjø ved Universitetet i Oslo mener resultatene er interessante.

– Tarmflora kan være av betydning for sykdomsutvikling ved hjertesykdom, skriver han i en epost til forskning.no.

Professoren påpeker imidlertid at det er behov for flere og større studier for å fastslå hvilken betydning dette eventuelt har for pasientene i praksis.

– Dette arbeidet kan derfor være starten på mer omfattende studier, skriver Røsjø.

Han har ikke selv vært involvert i denne studien, men har jobbet med noen av de samme forskerne i forbindelse med andre undersøkelser.

Vet ikke hva som fører til hva

Det er altså fortsatt mye vi ikke vet om sammenhengen mellom tarmflora og hjertesvikt.

Det er viktig å huske at denne undersøkelsen bare viser et sammenfall mellom tarmbakterier og sykdom. Den kan ikke slå fast hva som fører til hva.

Det er mulig at tarmfloraen er med på å forårsake eller forverre hjertesvikt. Men det kan også hende at det er sykdommen som endrer tarmfloraen.

– Det er sannsynlig at hjertesvikt også kan påvirke tarmen, sier Trøseid.

– Hjertet pumper mindre blod til tarmene og pasientene får ofte ødem i tarmveggen.

Kanskje er det en ond sirkel, hvor hjertesvikt endrer tarmen, og tarmen så bidrar til å vedlikeholde eller forverre sykdomstilstanden.

Mulig behandling

Her trengs det altså mer forskning.

Trolig er det flere undersøkelser i gang andre steder i verden. Samtidig med at Trøseid og kollegaene publiserte sine resultater, ble også en lignende studie fra Kina offentliggjort i Scientific Reports. Resultatene minnet mye om de norske.

Trøseid og kollegaene ønsker å undersøke saken videre langs to veier.

De håper å få midler til å gjøre enda grundigere analyser av både genene til tarmbakteriene og å undersøke hvilke bakterieproduserte stoffer som kommer inn i kroppen på pasienter med hjertesvikt.

Dessuten er forskerne allerede i gang med en studie der de forsøker å slå ut eller endre tarmfloraen, for å se om dette kan lindre sykdommen hos pasientene.

Trøseid håper de med tid og stunder kan komme fram til en bedre behandling for de som er rammet.

– Jeg tror ikke vi kan kurere hjertesvikt med bedret tarmflora, men det kan tenkes at det kan brukes som en tilleggsbehandling som gjør at de andre medisinene får bedre effekt, sier han.

Referanse:

M. Kummen, C. C.K. Mayerhofer, B. Vestad, K. Broch, A. Awoyemi, C. Storm-Larsen, T. Ueland, A. Yndestad, J. R. Hov & M. Trøseid, Gut Microbiota Signature in Heart Failure Defined From Profiling of 2 Independent Cohorts, Journal of the American College of Cardiology, april 2018. Sammendrag.