– Om du ga meg skoen din, skulle jeg kunne si hvor i verden du kommer fra med omtrent 90 prosent sikkerhet, hevder Christopher Mason. Han er professor ved Weill Cornell Medicine i New York.

Uttalelsen kommer han med i en pressemelding fra Lunds Universitet i forbindelse med to nylig publisert studier. I den ene ble mikrofloraen i 60 storbyer rundt om i verden undersøkt.

Funnene tyder på at hver by har sin egen mikroflora. Det betyr sammensetning av bakterier, mikroorganismer og virus i lufta og på overflater.

Halvparten er pakket sammen på 0,5 prosent av jorda

Omtrent 54 prosent av verdens befolkning bor på 0,5 prosent av jordas overflate. Det betyr at mer enn halvparten av oss har pakket oss tett sammen i byene.

Vi, altså menneskene, er imidlertid ikke alene der vi effektivt stabler oss i høyden. Rundt oss har vi mikrober, usynlige medborgere, praktisk talt over alt.

5000 prøver

Forskere fra Lunds universitet og Sveriges Landbruksuniversitet deltok i den internasjonale studien som ble publisert 26. mai i tidsskriftet Cell.

Der tok forskerne en tur på t-banen i 60 storbyer. De samlet inn prøver fra blant annet håndtak og sitteplasser. Stockholm var en av storbyene i denne studien.

Cell-artikkelen er resultat av et ganske omfattende arbeid og omtrent 5000 prøver gjort over tre år. Heldigvis ga den noen spennende svar.

31 arter til felles i nesten alle byene

Blant annet fant forskerne ut at 31 av de samme artene ble funnet i 97 prosent av prøvene.

I tillegg til disse 31 ble det funnet 4246 arter som var kjent fra urbane miljøer fra før, og nesten 11 000 virus og 748 bakterier som ikke stod i forskernes registre.

Ett av målene med forskningen skal være å finne ut mer om forekomsten av antibiotikaresistente bakterier.

– Prøvene fra Stockholm viste en av de laveste forekomstene av gener for antibiotikaresistens. Det kan gjenspeile den ganske restriktive foreskrivningen av antibiotika i Sverige, sier Klas Udekwu, forsker ved SLU. Han ledet innsamlingen av prøver fra t-banen i Stockholm.

Folkemengde, hvor tett det var mellom folk, hvor i verden byen lå, klima og nærhet til sjø var alle faktorer som påvirket hvilke mikrober som fantes der. Og visstnok skal floraen bli mindre mangfoldig jo lenger nord byen ligger.

Sprer seg - men overlever kanskje ikke

I 2018 skrev forskning.no om hvordan mikrober sprer seg rundt i verden. Utrolig nok kan de fly med vinden og regne ned fra himmelen. Slik kan de komme seg fra kontinent til kontinent, ifølge en studie publisert i tidsskriftet Multidisciplinary Journal of Microbial Ecology.

Kamran Shalchian-Tabrizi er professor på Seksjon for genetikk og evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo. Han har forsket spredning av bakterier og andre mikroorganismer - og kommenterte artikkelen i 2018.

Forskning.no stilte spørsmålet: Hvis de sprer seg så langt, hvorfor er ikke mikrofloraen rundt om i verden mye likere fra sted til sted?

– De kan spre seg langt, men det spørs om de overlever, sa han.

Og ifølge Shalchian-Tabrizi handler det ikke om miljøet - men om konkurranse.

– Konkurranse mellom arter kan være vel så viktige økologiske barrierer for mikroorganismer.

Vil ha overvåkning av mikroflora

Forsker Per Ljungdahl håper vi i fremtiden kan overvåke mikroorganismer på offentlige steder. For eksempel t-banen.

Det for å oppdage og følge med på spredningen av nye virus eller organismer som kan gi sykdom. Covid-19 har lært oss at det kan være nyttig, poengterer Ljungdahl.

Referanse:

Danko f. fl. (2021). A global metagenomic map of urban microbiomes and antimicrobial resistance. Cell.