Resistente bakterier har enzymer som kan ødelegge antibiotika. Og disse enzymene kan de enkelt gi videre til andre bakterier.(Foto: IMBLINK1997 / Shutterstock / NTB scanpix)
Små hjelpestoffer kan få gammel antibiotika til å virke igjen
Norske forskere har laget flere lovende hjelpestoffer. Men selv om de skulle nå markedet, vil de bare være et lite bidrag. − Vi kan aldri vinne kampen mot bakteriene, sier professor Dag Berild.
På et laboratorium i Tromsø tester forskere ut noen helt spesielle stoffer. De er bitte små, og forskerne må bruke kraftige MR-maskiner for å studere dem.
På egen hånd er disse stoffene helt ubrukelige i møte med resistente bakterier. Eller i møte med bakterier i det hele tatt.
De kan altså ikke drepe bakterier slik antibiotika kan.
Likevel kan de bli viktige i kampen mot antibiotikaresistens.
De kan nemlig få gamle antibiotika til å virke igjen.
Men for å forstå hvordan de kan det, må vi inn i bakteriene for å se hva som skjer når de blir resistente.
Enzym som ødelegger antibiotika
Det finnes mange måter en bakterie kan bli resistent mot antibiotika på. Men et fellestrekk er at de kan lage enzymer som stopper medisinen fra å virke.
Bakterier kan enkelt dele disse resistensenzymene mellom seg. Det betyr at bakterier som ikke var resistente, plutselig kan bli det. Og i verden i dag er dette et økende problem.
− Hvis ikke vi klarer å utvikle gode strategier for å behandle resistente infeksjoner kan vi ikke lenger gjennomføre operasjoner, kreftbehandling eller tannlegebesøk, sier Annette Bayer, kjemiker og forsker ved UiT Norges arktiske universitet.
Og det er her hjelpestoffene kommer inn.
Målet er at de skal hindre de resistente bakteriene i å forsvare seg mot en veldig viktig type antibiotika.
Annette Bayer er en av forskerne ved UiT som utvikler nye hjelpestoffer mot antibiotikaresistens.(Foto: Andreas Palmén / UiT)
Siste instans
Her snakker vi ikke om antibiotikakuren du kjøper på apoteket, sier Bayer. Men derimot om en type siste-instans-antibiotika.
Disse medisinene blir forbeholdt pasienter som har fått en bakterieinfeksjon som gjør dem veldig syke − og ikke responderer på andre typer antibiotika.
Denne typen antibiotika tilhører gruppen betalaktamer som også inneholder kjente navn som penicillin.
− Når siste-instans-antibiotikaene heller ikke virker, kan pasienten dø, sier Bayer.
Men hvis noen av de små stoffene ved UiT virker som de skal, vil de kunne gis sammen med denne typen antibiotika.
Annonse
Utnytter en spesiell egenskap
− Disse hjelpestoffene vi har utviklet skal gå inn i bakterien og stoppe bakterienes forsvarsmekanisme. De kobler seg på resistensenzymene som til vanlig gjør at antibiotikumet ikke virker og stopper dem fra å virke, sier Bayer.
Ett av disse stoffene har fått det kryptiske navnet Inhibitor 2b.
Dette lille stoffet utnytter en spesiell egenskap hos disse bakterieenzymene.
Nemlig at de inneholder metallet sink.
Disse resistensenzymene fungerer nemlig som en slags liten saks som klipper i stykker antibiotikumet. Og for at saksen skal virke må antibiotikumet komme i nærheten av sinken i resistensenzymene.
− Vi prøver å utvikle stoffer som kan utnytte det at det er sink inni resistensenzymet, sier Bayer.
Setter bakterieforsvaret ut av spill
Så hvis et hjelpestoff binder seg til sinken blir det ikke plass til antibiotikumet og resistensenzymet blir satt ut av spill.
− Hjelpestoffene i seg selv dreper ikke bakterien. De eneste de gjør er å stoppe bakteriens forsvarsmekanisme fra å virke, presiserer Bayer.
Noe av det som er spesielt lovende med akkurat Inhibitor 2b, er at det binder seg til flere forskjellige resistensenzymer, ifølge forskeren.
Men fortsatt gjenstår det mye arbeid for at enten Inhibitor 2b eller et av de andre hjelpestoffene forskerne har laget skal nå ut på markedet.
Annonse
− Stoffene virker godt på resistensenzymene, men vi må forbedre stoffenes evne til å komme seg inn i bakteriene dit enzymene finnes. Det siste er et viktig fokus i vårt arbeid nå, sier Bayer.
Og selv om de skulle lykkes, betyr det ikke at resistensproblemet er løst.
Dyrt å utvikle nye antibiotika
Dag Berild har forsket på antibiotikaresistens i mange år. Han er professor ved OsloMet og har jobbet som infeksjonsoverlege ved Oslo universitetssykehus.
Han mener også at det er viktig å utvikle nye hjelpestoffer som kan forlenge livet til de antibiotikaene vi allerede har.
− Det er meget vanskelig og ekstremt dyrt å utvikle helt nye antibiotika. Det er derfor farmasøytisk industri har abdisert fra forskningen på dette området, skriver Berild til forskning.no.
Han har selv vært med i arbeidet med å utvikle et annet slikt hjelpestoff ved navn ZN148, som han og kollegaer skrev om i Aftenposten.
Dette stoffet har heller ikke kommet på markedet enda.
Men det finnes flere hjelpestoffer som allerede er i bruk. Problemet er at de bare virker mot noen av resistensenzymene.
Og dessverre har hjelpestoffene bare effekt en stund.
En evig kamp
For i det bakteriene ikke får forsvart seg mot antibiotikumet lenger, kan de utvikle nye resistensmekanismer, forklarer Berild.
Annonse
Det vil også gjelde for Inhibitor 2b og ZN148, hvis de når markedet.
Nye hjelpestoff er altså ingen endelig løsning, bekrefter Bayer.
− Det vil fortsatt være viktig å tenke at man må bruke siste-instans-antibiotika med forsiktighet. Vi må reservere dem for de viktigste tilfellene, sier UiT-forskeren.
Hjelpestoffene vil altså i beste fall bare være et lite bidrag i en evig kamp.
− Vi kan aldri vinne kampen mot bakteriene, all antibiotikabruk fører til resistens, skriver Berild.
− Må tenke helt annerledes
Det viktigste vi kan gjøre, er å bruke mindre antibiotika i verden enn vi gjør i dag, mener professoren.
− Jeg tror at vi i fremtiden må tenke helt annerledes, og se på hvordan vi kan leve i bedre harmoni med våre bakterier. Vi har alle to kilo bakterier i kroppen, det er et eget organ kalt mikrobiomet.
− Bruk av antibiotika fører ikke bare til resistens og diaré, men sannsynligvis også en rekke andre sykdommer. Min professor ved unversitetet i København sa for mer enn 40 år siden at antibiotika burde reserveres til livstruende infeksjoner ellers ville det gå galt. Han hadde sannsynligvis rett, skriver Berild.
Referanser
Z. Muhammad med flere: Structural studies of triazole inhibitors with promising inhibitor effects against antibiotic resistance metallo-β-lactamases, Bioorganic & Medicinal Chemistry 2020, https://doi.org/10.1016/j.bmc.2020.115598
S. Skagseth med flere: Metallo-β-lactamase inhibitors by bioisosteric replacement: Preparation, activity and binding, European Journal of Medicinal Chemistry 2017, https://doi.org/10.1016/j.ejmech.2017.04.035
