Forsker Virginia Edgcomb viser fram to biter av stein fra langt nede i havbunnsskorpa. Det er svært viktig å passe på at prøvene ikke blir forurenset av mikroorganismer fra overflata.

Hva gjør livet i dypet?

Under 700 meter vann og 800 meter stein er noe i live. Nå vet forskerne litt mer om hvordan.

Det er ikke mer enn et par tiår siden forskere gjorde en forbløffende oppdagelse:

Det finnes liv, midt inne i steinen, hundrevis eller tusenvis av meter nede i jordskorpa.

I løpet av de siste åra har det blitt klart at et mylder av mikroorganismer karrer seg til en eksistens der nede i dypet.

Det store spørsmålet er så klart: Hva er det egentlig de driver inne i steinen? Hvordan skaffer de seg det aller nødvendigste av energi og viktige stoffer, som karbon?

Et dypt stikk i jordskorpa under Indiahavet har gitt noen nye hint.

Drillet seg ned i havbunnsskorpa

Et team av forskere fra flere land valgte et spesielt sted i havet utenfor Madagaskar. Der ligger nemlig det nederste laget av havbunnsskorpa – det siste steinlaget før den varme mantelen inni jorda – eksponert på rundt 700 meters dyp.

Forskerne drillet seg 800 meter ned i dette laget. Og nå har de analysert materialet i borekjernen de hentet opp. De har både talt celler og gjort analyser av genetisk materiale og stoffer som produseres av liv, for eksempel enzymer.

Til sammen kan analysene gi oss informasjon om hvilke mikroorganismer det er snakk om og hva de driver med.

Benoit Ildefonse og Virginia Edgcomb undersøker borekjerner som er hentet opp fra havbunnen i Indiahavet.

Rester fra overflata

Resultatene viser at det ikke er spesielt tett befolket i steinen i dypet. Og livsprosessene i organismene som finnes der går svært sakte. Men utvalget av mikroorganismer er overraskende variert, skriver Jiangtao Li og kollegaene hans i siste utgave av tidsskriftet Science.

Mange av organismene er ikke i stand til å produsere sin egen mat. Det betyr at de er avhengig av å plukke opp kjemiske stoffer og ørsmå biter av dødt materiale fra overflata, som kommer med strømmene av sjøvann som siver igjennom sprekker i steinen.

Det ser imidlertid ut til at flere av organismene har utviklet spesielle evner til å gjøre seg nytte av det lille som er tilgjengelig.

En del av næringskretsløpet

Noen av mikroorganismene ser for eksempel ut til å kunne lagre karbon. På den måten kan skapningen antagelig å ta opp mer karbon enn den trenger, slik at den har et kriselager til trange tider.

Det ser også ut til at noen organismer kan bruke nitrogen og svovel til å lage energi, og hente karbon ut av karbonholdige stoffer som er svært vanskelig å bryte ned. Noen kan antagelig også resirkulere nødvendige stoffer som det er lite av, som aminosyrer.

Sammenlignet med livet på overflata, består samfunnene i dypet av få og saktevoksende organismer, skriver forskerne.

Men til gjengjeld utgjør den nedre jordskorpa enorme områder. Dermed kan det hende at livet i dypet utgjør en ikke ubetydelig del av næringskretsløpet på jorda.

Referanse:

Jiangtao Li, m.fl., Recycling and metabolic flexibility dictate life in the lower oceanic crust, Nature, mars 2020. Sammendrag. https://www.nature.com/articles/s41586-020-2075-5

Powered by Labrador CMS