Hvis vi virkelig vil stanse de resistente bakteriene, bør vi sørge for at barn i barnehager ikke blir så ofte syke. Forbruket av antibiotika er størst for barn, og derfor er det her man bør fokusere innsatsen, mener Frank Møller Aarestrup. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
- Resistente bakterier bør bekjempes i barnehagen
Multiresistente bakterier bør bekjempes der det brukes mest antibiotika og hvor langtidseffektene er størst. Det er i barnehagene, mener forsker.
KristianSjøgrenjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De siste 15 årene har problemet med resistente bakterier fått mer oppmerksomhet. Et høyt forbruk av antibiotika fører til at flere og flere bakterier blir resistente, og skrekkscenariet er at vi i fremtiden ikke kan behandle selv enkle bakterielle sykdommer.
Forskerne har også avdekket at smittekilden ofte er dyr. Men politikerne har gjort lite.
Nylig ble det avholdt en stor EU-formannskaps-konferanse om dette i Bella-senteret i København. Videnskab.dk snakket i den forbindelse med en av Danmarks ledende resistensforskere.
– Etter min mening vil det mest effektive være å gripe inn i daghjem og barnehager. Vi bør hindre sykdom ved å gi dem flere kvadratmeter å være på, tørke nesene deres når de er snørrete og sette fokus på hygiene blant foreldre og ansatte, forteller professor og forskningsleder Frank Møller Aarestrup fra DTU, Matvareinstituttet.
Aarestrup har i mange år forsket på løsninger på dette problemet og har nettopp vært medforfatter for en stor rapport fra Verdens helseorganisasjon.
Slik kan bakterier bli resistente:
Bakterier kan:
Endre overflate slik at antibiotikaen ikke kan binde seg til bakteriene
Utvikle pumper for å fjerne antibiotikaen fra bakteriecellen
Utvikle stoffer som kan bryte ned antibiotikaen
Forbruket kan reduseres
Det er barn som bruker mest antibiotika. Deretter faller det til et minimum i mange år og begynner å stige når folk blir over sytti år gamle. Blant kvinner er det dessuten en stigning i 30-årsalderen, når mange har små barn.
– Vi bør fokusere på barn og gamle. Barn som bruker mye antibiotika, kan utvikle resistens i tarmbakteriene sine. Det kan overføres til sykdomsfremkallende bakterier og gi store problemer.
– Hvordan kan vi bruke mindre antibiotika på barn? Vi kan sørge for at de ikke er så ofte syke. I dag er barnehager en utklekkingsanstalt for virus, bakterier og alt mulig annet, sier Aarestrup.
Slik bekjempes de resistente bakteriene
Løsningene hans er:
Å gi barna flere kvadratmeter å leke på.
Sørge for at ansatte passer på å tørke snørrete neser grundig.
Foreldre bør desinfisere hendene når de leverer barna og når de henter dem igjen.
Og så bør det ikke være så stor utskiftning i staben.
Aarestrup forteller at dette vil redusere antibiotikamengden hos både barn, kvinner (som oftest blir hjemme med syke barn) og besteforeldre.
– Dette vil virkelig hjelpe, sier han.
Resistente bakterier forsvinner ikke igjen
Selv om forskerne i de siste femten årene har avslørt betydningen av bruk av antibiotika i landbruket, påpeker Frank Møller Aarestrup at det er bruken til mennesker som først og fremst fører til antibiotikaresistens. (Foto: Colourbox)
Problemet med resistente bakterier tidlig i livet er at de ikke forsvinner igjen. Et barn er kanskje blitt sykt i barnehagen og har fått antibiotika i behandlingen. 15 år senere utvikler barnet en urinveisinfeksjon som er resistent overfor den typen antibiotika man brukte tidligere.
Det skjer fordi bakterier kan overføre gener, og derfor kan resistens som er utviklet i tarmbakteriene, overføres til smittsomme, sykdomsfremkallende bakterier. Dette kan skje mange år senere.
Annonse
Derfor er det viktig å bruke så lite antibiotika som mulig i barndommen. Det gjelder alle former for antibiotika.
– Uansett hva man behandler med, vil det bli utviklet resistens i tarmfloraen som senere kan overføres til patogene bakterier, forteller Aarestrup.
Økt overvåking
Aarestrup peker også på behovet for mer overvåking. I dag finnes det ikke noe sannstidsregister over bakterier, verken nasjonalt eller internasjonalt. Derfor tar det lang tid før leger og forskere oppdager sykdomsutbrudd. Med sannstidovervåking av bakterieutbrudd kan man tidligere stanse utbrudd av sykdommer fra resistente bakterier.
– Vi vil gjerne fange alvorlige smitteutbrudd så tidlig som mulig. Det krever at pasienter som går til legen, får en skikkelig diagnostikk, og at resultatet etterfølgende legges inn en database. Hvis vi drev intensiv smittesporing og utvekslet informasjon over hele verden, kunne vi fange de alvorlige bakterievariantene på et tidlig tidspunkt. Det ville være et fremragende tiltak, forklarer Aarestrup.
Endring i bruken
Hvis vi skal vinne kampen over bakteriene, må vi også endre på bruken av antibiotika til dyr, mener Aarestrup. Selv om risikoen for at mennesker smittes med resistente bakterier er størst når vi antibiotika selv, er smitte fra dyr en viktig faktor.
Antibiotika brukes rutinemessig i kjøttproduksjon. De siste femten årene er det kommet utallige bevis på at bakterier som har utviklet resistens i dyr, også kan smitte mennesker.
– Jeg forventer at man på EU-konferansen vil se nærmere på bruken av antibiotika, slik at det kommer på resept i alle land, og at bruken til dyr overvåkes tettere. Jeg skulle ønske man også begynte å reservere spesifikke former for antibiotika bruk på sykehus som en siste utvei, sier Aarestrup.
Anbefalingene er de samme
EU-konferansen i Bella-senteret har som formål å samle verdens beste innenfor området og sørge for en plan for framtidens kamp mot resistente bakterier.
Men anbefalingene fra forskernes side har ikke endret seg så mye de siste 15 årene, selv om man i dag er blitt mer oppmerksomme på smitten fra dyr.
Annonse
– I bunn og grunn er vi ikke kommet mye lenger de siste 15 årene. Vi har mer dokumentasjon i dag, men anbefalingene våre er de samme: Vi bør bruke noe mindre antibiotika, anbefaler Aarestrup.
