Hvorfor blir jeg syk når jeg har fri?

Mange opplever sykdom i juleferien eller når eksamen endelig er overstått. Hvorfor blir vi syke etter en periode med stress?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

En leser har spurt om kroppen kan utsette sykdom i en stressperiode? Denne artikkelen gir deg gode svar fra to forskere. (Foto: Colourbox)

Immunsystem og stress

Stresshormoner kan påvirke immunsystemet på en rekke forskjellige måter.

Stresshormonet adrenalin kan i en kortere periode aktivere det såkalt medfødte immunsystemet, slik at det arbeider mer effektivt. Det gir altså en lavere risiko for at bakterier eller virus gjør oss syke under en periode med stress.

Stress kan imidlertid ha den motsatte effekten på noen typer av sykdommer. For eksempel kan stresshormoner påvirke viruset bak forkjølelsessår, slik at sårene bryter fram.

Når en periode med mye stress er overstått, kan immunsystemet samtidig være svekket i en periode. Det betyr altså at det er større risiko for sykdom etter en periode med hardt stress.

Det er blant annet stresshormonet kortisol som kan være med på å svekke immunsystemet etter stress.

Kilder: Bente Klarlund Pedersen, Jan Pravsgaard Christensen

Endelig begynner ferien – men samtidig begynner forkjølelsen eller influensaen. Slik har det ofte gått for leser Nina Hjort Jensen, og hun har undret seg over fenomenet.

«Jeg har flere ganger opplevd å bli syk rett etter at en stresset periode er overstått», skriver hun i en e-post. «Kan kroppen utsette et sykdomsutbrudd til en mer gunstig periode?».

Mange opplever det samme

Professor Jan Pravsgaard Christensen, som forsker på immunsystemet og kroppens reaksjon på sykdom, kan fortelle at det er mange som opplever det samme.

– Det skjer for eksempel når man er ferdig med et større prosjekt og skal på ferie, forteller Christensen, som er professor ved Institutt for Internasjonal Helse, Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet.

Kan ikke utsette sykdom

Han har en overraskende forklaring på fenomenet, men først slår han fast at det ikke handler om at kroppen kan utsette sykdommen til et beleilig tidspunkt.

– Det er ikke noe som heter å utsette sykdommer. Når en sykdom vil og kan infisere oss, så gjør den det, fastslår professoren.

For å forklare fenomenet må vi se nærmere på menneskets immunforsvar.

Vi har et medfødt immunsystem og et opparbeidet immunsystem. Når bakterier og infeksjoner forsøker å angripe kroppen, møter de i første omgang motstand fra det medfødte immunsystemet, forklarer Christensen.

Stress gjør immunforsvar effektivt

Du vil aldri oppdage 99 prosent av de infeksjonene eller mikroorganismene som du kommer i kontakt med i løpet av livet ditt – det medfødte immunsystemet håndterer dem.

- Men når dette systemet blir overbelastet, slår det andre immunsystemet til, det vi har opparbeidet oss. Dette bruker mer tid på å komme i gang, og det er da vi merker at vi blir syke, sier Christensen.

Han legger til at i en stresset periode begynner det medfødte immunsystemet å arbeide mer effektivt. Når vi er stresset, produserer kroppen nemlig stresshormoner som adrenalin, og disse hormonene kan påvirke det medfødte immunsystemet.

– Stresshormonene kan mobilisere masse celler i immunsystemet. De kan for eksempel mobilisere celler som heter nøytrofile granolocytter, som kan spise bakterier før de blir til infeksjoner. På den måten kan det medfødte immunsystemet arbeide litt mer effektivt, sier Christensen.

Stress fungerer – på kort sikt

Altså er det mindre risiko for å bli syke når vi er stresset.

Men det er bare i en kortere periode du kan mobilisere immunsystemet til å være mer effektivt. Hvis stresset er varig, faller det medfødte immunsystemet tilbake til sin normale tilstand, og da er risikoen for å bli syk den samme.

- Og så må du huske at stress ikke kommer uten en pris. Langvarig stress gir høyt blodtrykk og øker risikoen for åreforkalking og andre alvorlige følgesykdommer, , påpeker Christensen.

Derfor rammes vi i ferien

Det er altså en svært dårlig idé å stresse for å holde seg frisk. Men hvorfor rammer sykdommen når vi begynner å slappe av etter en stresset periode?

– Vi må ha en viss mengde viruspartikler i lungene våre før vi får en influensasykdom. Hvis du er stresset, kan du kanskje holde antallet nede en kort periode. Men du har fremdeles virus i kroppen, og det vil si at i samme øyeblikk som immunsystemet slapper litt av, blir vi syke, forklarer Christensen.

Svekkes på sikt

Forklaringen hans får støtte fra professor ved Rigshospitalet, Bente Klarlund Pedersen, som har forsket på stress og sykdom. Hun legger samtidig til at når en stresset periode er overstått, kan noen mennesker være mer tilbøyelige til å bli smittet av sykdommer.

Ved et moderat stressnivå reduseres risikoen for infeksjon, men et intenst og langvarig stressnivå kan øke risikoen for infeksjon. (Foto: (Illustrasjon: Bente Klarlund Pedersen))

– Det handler ikke bare om at man holder infeksjoner nede så lenge man er utsatt for stress. Etter man har vært utsatt for hardt stress, kan immunsystemet faktisk bli svekket, sier Pedersen, som er senterleder for Danmarks Grundforskningsfondscenter for Inflammation og Metabolisme.

Dårlig ernæring under stress

Jan Pravsgaard Christensen er enig, og han legger til at risikoen for sykdom kan bli større fordi vi typisk lever usunt i perioder med stress.

– Når vi er stresset, har vi en tendens til å ikke spise og drikke skikkelig. Det blir ofte masse kopper kaffe foran datamaskinen. På den måten får man kanskje ikke all den næringen man trenger, men lever litt av lagrene sine. Og hvis viruset så først slår til, kan man kanskje ikke mobilisere immunsystemet like effektivt, sier Christensen.

Psyken spiller kanskje også inn

Begge ekspertene understreker imidlertid at immunsystemet er en komplisert størrelse, og alle mekanismene ikke er fullt ut forstått.

Dermed kan det være mange forskjellige årsaker til at folk opplever sykdom etter en stresset periode, og i noen tilfeller kan psyken kanskje også spille en rolle, mener Bente Klarlund Pedersen.

– Folk sier ofte at de blir syke hver gang det er helg, eller når de er på ferie. Men det er kanskje ikke alltid helt riktig. Det handler også om at så lenge du er stresset, så fokuserer du på det som må gjøres.

- Du benekter så å si symptomene. Og når du så kan slappe av, så legger du plusteslig merke til at du faktisk er syk, sier Pedersen.

––––––––––––––-

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS