Det finnes ikke mange fossiler av bakterier. Disse stromatolittene fra Namibia er noen av de få som er oppdaget. (Foto: Woodward Fischer, California Institute of Technology.)
Det finnes ikke mange fossiler av bakterier. Disse stromatolittene fra Namibia er noen av de få som er oppdaget. (Foto: Woodward Fischer, California Institute of Technology.)

Kan bakterier bli utryddet?

Trilobittene er borte. Dinosaurene røyk samme veien. Til og med neandertalerne måtte kaste inn håndkleet. Men hva med ulike typer bakterier? Kan de bli utryddet?

Published

Tidligere har mange forskere antatt at bakterier – i motsetning til større organismer – sjelden dør ut, rett og slett fordi det er så mange av dem.

Men spørsmålet har vært vanskelig å svare på.

Siden bakterier sjelden blir til fossiler i fjellet, er det ikke så godt å vite hva slags mikroorganismer som levde på jorda i tidligere tideverv. Og følgelig hvem som igjennom historien har takket for seg.

Men de siste årene har det blitt mulig å lete etter spor et annet sted: I bakterienes gener.

Nå har Stilianos Louca og kollegaene hans analysert DNA-et til nesten 450 000 bakterielinjer. De har brukt både denne informasjonen og matematiske beregninger til å konstruere et slektstre over en stor del av bakteriene som har levd på jorda den siste milliarden år.

Og dette treet sier altså noe om hvorvidt noen linjer har dødd ut.

Svaret er: Ja, hauger!

De fleste er borte

Det er faktisk slik at de fleste typene bakterier som har levd på jorda, nå er borte, konkluderer Louca og co. Bare den siste millionen år har mellom 45 000 og 95 000 bakterielinjer gått inn i natten. Men det betyr slett ikke at vi mangler mikrober i dag.

Forskerne anslår at over 1,5 millioner bakterielinjer lever i beste velgående.

De mener dessuten det er en forskjell på tendensen til å dø ut hos mikrobene og større skapninger: Bakteriene ser ikke ut til å plages noe videre av masseutryddelsesepisoder.

Opp igjennom eonene har livet på planeten råket ut for katastrofale hendelser som har tatt knekken på brorparten av artene. Som den gangen dinosaurene – og en hel rekke andre arter – kreperte, for 65 millioner år siden.

Men kataklysmer ser ikke ut til å bite på bakteriene. Kanskje fordi hovedgrunnen til at noen bakterier dør ut er at de taper i konkurransen mot andre bakterier, ikke at levemiljøet forandrer seg, spekulerer Louca og co.

Dermed kan vi vel trygt anta at verden fortsatt kommer til å myldre av mikrober også i tidene som kommer.

Referanse:

S. Louca, P. M. Shih, M. W. Pennell, W. W. Fischer, L. W. Parfrey & M. Doebeli, Bacterial diversification through geological time, Nature Ecology & Evolution, Juli 2018. Sammendrag.