Bakterier kan bruke overskuddselektrisitet fra vindmøller og solceller til produksjon av blant annet biobrensel og dyrefôr. Det er bare fantasien som setter grenser, mener SDU-forsker.  (Foto: Colourbox)
Bakterier kan bruke overskuddselektrisitet fra vindmøller og solceller til produksjon av blant annet biobrensel og dyrefôr. Det er bare fantasien som setter grenser, mener SDU-forsker. (Foto: Colourbox)

Bakterier gjør elektrisitet om til biobrensel

Ny forskning kan revolusjonere bruken av fornybar energi.

Publisert

Fakta

Vindmøller og solcelleanlegg produserer hele tiden strøm. Det gjelder også når det ikke er behov for den. Derfor arbeider forskere for å finne metoder til å lagre strømmen på.

Inntil nå har det ikke kommet noen endelig løsning på problemet, men Amelia-Elena Rotarus forskning kan være en smart måte å utnytte denne overskuddselektrisiteten på.

En bakterie kan bruke overskuddselektrisitet fra vindmøller og solceller, sammen med CO₂ fra lufta, til å lage alt fra biobrensel og dyrefôr til plast.

Det kan kanskje høres ut som science fiction, men det er dette forskere fra Syddansk Universitet arbeider med.

I dag kan bakteriene bare produsere metan og acetat. Forskerne har imidlertid planer om å gjøre dem om til minifabrikker som kan lage alle tenkelige organiske produkter.

– Vi holder på å gå tom for fossile drivstoff. Samtidig har vi masse overskuddselektrisitet fra fornybare energikilder, og vi har nok av CO₂. Vi vil bruke disse bakteriene til lage ulike organiske produkter, forteller postdoktor Amelia-Elena Rotaru fra Nordic Center for Earth Evolution (Nordcee).

Går på elektrisitet

Det finnes flere organismer som kan leve av elektrisitet.

Disse bakteriene deler hydrogen opp i protoner og elektroner, og det minner om en væske med elektrisk strøm. Dette har forskerne brukt som utgangspunkt. Noen små genetiske endringer gjør at de kan produsere andre ting.

– Vi håper å få dem til å lage butanol. Potensialet er enormt, forklarer Amelia-Elena Rotaru.

– Bare fantasien setter grenser

Amelia-Elena Rotaru forteller at mulighetene uendelige. Bakteriene kan lage de fleste organiske stoffer.

En produksjon av biobrensel vil ikke kreve store landbruksområder.

– Vi kan koble tanker med bakterier til vindmøller og solcelleanlegg. Når det er liten etterspørsel etter strømmen, kan den gå til produksjon av butanol. Da bruker man overskuddsenergien effektivt, sier Rotaru.

Men det er også andre muligheter. Rotaru ser for seg produksjon av aminosyrer til dyrefôr. Fôr til griser tilsettes som eksempel aminosyren lysin. Det kan bakteriene produsere.

En annen mulighet er bioplast.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.