Denne uka kom de første nærbildene av overflaten på Saturns enorme måne Titan. Månen er den eneste i solsystemet med atmosfære, og skal minne om Jorda for over fire milliarder år siden, før livet oppstod.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kanskje er kjemien som skjer på Titan i dag noe av den samme som la forholdene til rette for livet på Jorda. Titan er omtrent 50 prosent større enn Jordas måne.
"Bildet viser Titan i ultrafiolette og infrarøde bølgelengder, men fargene er falske. Rødt og grønt representerer infrarøde bølgelengder og viser områder der atmosfærisk metan absorberer lys. Fargene viser en lysere (rødere) nordlig halvkule). Blått representerer ultrafiolette bølgelengder og viser den høye atmosfæren og lagene med dis. Oppløsningen er 6,4 kilometer per piksel."
Titan er omtrent like gammel som Jorda, men forskerne tror at kulda ute ved Saturn har bevart månen i sin opprinnelige tilstand. Temperaturen blir sjelden varmere enn minus 180 grader her.
Hemmelighetsfull
Det er romsonden Cassini-Huygens som har nærmet seg den hemmelighetsfulle månen. Med jordbaserte teleskoper er det ikke mulig å se overflaten på Titan. Årsaken er den tykke atmosfæren.
Utstyret om bord på Cassini-Huygens har imidlertid klart å se gjennom den tykke oransje tåka.
Kunnskap om Titans overflate er gull verdt, fordi Huygens skal separeres fra Cassini rett over jul, og prøve å lande på dette som er solsystemets nest største måne. Bare Jupiters måne Ganymede er større. Vil sonden lande med et brak eller med et plask?
Hav av etan og metan?
Forskerne har trodd at det kan være store hav av flytende etan og metan, i tillegg til faste hydrokarboner på Titan. Bildene de nå har fått, viser imidlertid lite tegn til slike hav.
- Det er i seg selv en overraskelse, for vi trodde de ville komme til å springe ut mot oss, sier Dr. Kevin Grazier til BBC. Han er en av forskerne bak bildene fra Cassini.
Fotografiene viser flere detaljer fra månens overflate enn noen sinne tidligere. På bildene kan du se tydelig definerte områder med lys og mørke. Det er ingen skygger eller topografi som synes på disse bildene. Alle nyansene er forårsaket av områdenes forskjellige evne til å reflektere sollys.
Topografiske prosesser
Forskerne er ikke sikre på hva de står overfor. Én teori er at de mørke flekkene er isete landmasser, mens de lyse områdene er hav med flytende metan og etan. De lyse områdene reflekterer imidlertid lyset på en måte som synes å utelukke tilstedeværelsen av væsker. Havene kan imidlertid være dekt av is.
"Disse bildene er tatt mye nærmere enn det øverste. Det store bildet nederst er tatt på rundt 340 000 kilometers avstand, og spenner over et område på rundt 2 000 kilometer. De tre mindre bildene viser detaljer fra det store, og spenner over områder på 300-500 kilometer. De smale, mørke båndene på det midterste og det høyre bildet er rundt to kilometer brede og opp til noen få hundre kilometer lange."
- Juryen er fortsatt ute når det gjelder hvorvidt det er mange flytende væsker på overflaten av Titan, sier Dr. Carolyn Porco, som leder bildeteamet.
Bildene viser få krater etter asteroider og kometer, noe som antyder at månen har en aktiv overflate som er i konstant forvandling. Hydrokarbonregn eller -snø fyller kanskje kraterne, eller kanskje det er snakk om vulkansk aktivitet?
Det varierte mønsteret på overflaten tyder i alle fall på topografiske prosesser som er drevet av indre krefter. Forskerne fant også færre skyer enn de hadde trodd - noe som kan tyde på mindre metan i atmosfæren enn tidligere antatt.
De klør seg også i håret over noen lange streker i overflaten. Er det sprekker i en isete overflate? Seismiske forkastninger, vulkanske kanaler eller striper med materiale som har blåst med vinden? Forskerne aner ikke.
Annonse
- Noe å tygge på
- Vi ser sjatteringer og mønster på overflaten, og det finnes prosesser som skaper disse mønstrene. Det gir oss noe å tygge på en stund, sier Porco.
- Vi klarer ikke å finne ut hva sjatteringene er, men de er spennende. Dette er et miljø vi aldri har sett tidligere. Det er et veldig annerledes sted, og det kommer til å ta tid å utrede og sette sammen alle bitene, sier Porco.
"Dette bildet av Titan kom fra Cassini 2. juli."
Cassini-Huygens kom så nærme som 1 200 kilometer fra Titan denne gangen - i en fart på 21 800 kilometer i timen, eller seks kilometer i sekundet. Ved forrige forbiflygning klarte ikke sonden å se særlig mer enn noen varme og kalde flekker som kan indikere områder med land og hav.
Mange forbiflygninger
Romsonden kommer til å bli en fast gjest utenfor Titan, med 44 planlagte forbiflygninger i tillegg til den som foregikk denne uken. Den neste forbiflygingen skal skje 13. desember.
I tillegg er det håp om en helt annen form for nærkontakt når Huygens folder ut sin fallskjerm i månens atmosfære og daler ned mot overflaten. Huygens kan bli det første romfartøyet som lander på en annen planets måne. Landingen skal etter planen skje 14. januar 2005.
"Slik kommer det kanskje til å se ut når (hvis) Huygens lander på Titan. Illustrasjon: NASA"
Cassini-Huygens er et samarbeid mellom den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, og den italienske romfartsorganisasjonen ISA. Den er det største interplanetære romfartøyet som noen sinne er sendt opp, og koster rundt 2,7 millarder amerikanske dollar.
