Lyn er egentlig bare en gnist.

Hva er lyn og torden?

Bakgrunn: 56 840 lynnedslag traff i juli bakken med høyeste konsentrasjon på Østlandet og Sørlandet, og 2002 later til å bli et nytt rekordår. Men hva er egentlig lyn og torden?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hittil i år har 119 500 lyn rammet landet, mot 132 285 i hele fjor. Fjoråret var et rekordår i antall lynnedslag i Norge, både i samlet antall og det høyeste antall som er blitt målt på en dag.

- Det meste vi har registrert på en dag fant sted 16. august i fjor. Da rammet 44 216 lyn landet med hovedvekt over Østlandet og Sørlandet. Det ser ut til at vi får like mange lyn i år, men det er for tidlig å si om fjorårets rekord vil bli slått, sier forsker Frank Dahlsslett ved SINTEF Energiforskning.

I januar i år slo bare 160 lyn ned i Norge, mot 37 100 i juni og 56 840 i juli. Så langt i august (fram til midnatt tirsdag) har 21 136 lyn slått i bakken.

Hva er lyn?

Lyn er egentlig bare en gnist, dog ganske mye lengre enn det vi er vant med av gnister. Lyn oppstår når spenningen mellom et område med positiv elektrisitet og et område med negativ elektrisitet i atmosfæren blir så stor at det utløses en gnist mellom de to områdene. Lyn kan utløses innenfor én sky, mellom to forskjellige skyer, eller mellom en sky og bakken.

Positiv og negativ ladning skilles fra hverandre ved at det dannes nedbørspartikler, og disse vokser. Dermed blir det ulik ladningsfordeling - og lyn oppstår. Det vanlige er at den positive ladningen samles høyt oppe i skyen, mens den negative ladningen samles nede. Det er ikke småtterier med ladninger det er snakk om heller: strømstyrken i et lyn kan variere fra noen tusen til 300 000 ampere. Da er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at sikringene i sikringsskapet vårt hjemme - som tåler strømstyrker fra 10 til 80 ampere - kan få litt for mye, og dermed går strømmen.

Lyn kan være fra noen hundre meter til flere titalls kilometer lange. Det er bare 25 - 35 prosent av alle lyn som treffer bakken.

Hva er torden?

Torden er en naturlig følge av lyn. Luften rundt et lyn varmes opp til flere millioner grader, og når luft varmes opp utvider den seg. Et lyn varer jo ikke spesielt lenge, og luften varmes opp veldig fort, for deretter å bli avkjølt raskt - og da trekker luften seg også raskt sammen igjen. Den raske utvidelsen og sammentrekningen forplanter seg ut i alle retninger fra luften der lynet kom. Det er disse bølgene vi oppfatter som torden.

Man skulle kanskje tro at et lyn ville høres ut som et eneste stort smell, men fordi bølgene fra forskjellige steder der lynet kom når øret på forskjellig tidspunkt, vil torden høres ut som en rullende rumling.

Hvor langt unna tordenværet er jeg?

Lyd og lys beveger seg med forskjellig hastighet, sistnevnte er klart raskest. Derfor vil lysglimtet fra lynet møte øyet vårt før lyden når øret. Lyd beveger seg med en fart av omlag 1 000 km/t eller 330 m/s. Ved å telle sekunder fra vi ser lynet til vi hører det, vil vi kunne finne ut hvor langt unna lynet slo ned.

Tar det tre sekunder fra lynet sees til lyden høres er man omlag én km unna.

Hvor og når lyner det mest?

Lyn og torden finner vi over hele landet, selv om det er enkelte variasjoner. Agderfylkene, Telemark og Østlandet har mest lyn og torden, mens det er noe mindre lenger nord.

Sommeren har mer lyn og torden enn resten av året, og dette skjer fordi bevegelsene og nedbørdannelsen i skyene er sterkere i denne årstiden. Du har kanskje en formening om at det gjerne er ettermiddagen og kvelden som har mest torden? Dette skyldes at bevegelsene inne i skyene er sterkest etter en lang dag med soloppvarming, slik at luften beveger seg raskt til værs.

Les mer…

Om lyn og torden hos Meteorologisk institutt

Værskolen hos TV2/Storm

Powered by Labrador CMS