De seneste årene, kanskje spesielt i 2021, har det blitt mer og mer populært å kritisere, og til og med boikotte Black Friday og Black Week.

Kritikerne av denne handelsdagen mener kjeder oppfordrer til overforbruk, og at tilbudene ikke er like troverdige og gode som kjedene lover.

Men hvor stor innvirkning hadde årets boikottoppfordring på Black Friday-salget?

Færre bedrifter var med, men vi handlet litt mer

Antall kjedetilknyttede bedrifter som deltok i Black Friday og Black Week sank med 10 prosentpoeng fra 74 prosent til 64 prosent i år, ifølge tall fra næringslivsorganisasjonen Virke.

Og tallene er enda lavere blant uavhengige butikker. Der har andelen gått fra fra 37 til 28 prosent.

Ifølge Virke er økonomi og miljø de viktigste årsakene til at noen bedrifter ikke ville avholde Black Friday og Black Week.

En ny rapport fra Nets melder imidlertid om at mengden onlinetransaksjoner økte med 3,2 prosent på Black Friday sammenliknet med fjoråret, til tross for den voksende kritikken mot konseptet.

– Sannsynligvis ble det ikke så stort som det kunne blitt, sier Robert Ingvaldsen, foreleser og lektor ved Handelshøyskolen BI .

Snakker og tenker mer på bærekraft

Den økende bevisstheten blant både forbrukere og bedrifter om de negative sidene ved denne handledagen, er en av faktorene som har inspirert trenden om boikotting, tror Ingvaldsen.

– Det er godt hjulpet av økt fokus på bærekraft og pandemien. Med tanke på det siste, så er det nok flere som føler at det er litt ubekvemt å stå tett i kø og kjempe om de heiteste tilbudene, sier han.

40 prosent av norske forbrukere mener bærekraft er viktig, eller svært viktig, når de skal velge hvilket produkt de skal kjøpe, ifølge en rapport fra Boston Consulting Group gjengitt av Kampanje.

Den samme undersøkelsen viser at 30 prosent sier viktigheten av bærekraft har økt i forbindelse med covid-19-pandemien.

Bedriftene følger forbrukerne

Fordi det er en økende bevissthet blant forbrukere om bærekraft, har også flere butikkjeder endret taktikk for Black Friday.

Bærekraft handler ikke kun om hva som er miljøvennlig, men også om lønnsomhet, slik Ingvaldsen forteller i en artikkel på nettsiden til BI i november i fjor.

Black Friday og Black Week er et ferdig designet konsept vi har tatt fra USA. Det passer særlig de store lavpriskjedenes volumfokus, forteller Ingvaldsen til forskning.no.

I Norge er XXL og Power eksempler på slike kjeder.

Black Friday er mest lønnsomt for slike bedrifter. Mindre butikker tjener oftest ikke på å dumpe varer på en slik salgsdag. Det sier flere og flere av dem i fra om.

Også kundene er skeptiske.

En meningsmåling fra Opinion bekreftet tidligere denne måneden at forbrukerne stadig blir mer og mer skeptiske til kjedenes elleville kampanjepriser.

39 prosent av de spurte forteller at de har liten tiltro til at tilbudsprisene er så gode som de ser ut til å være, forteller Ingvaldsen til BI.

— Forbrukermakt betyr mye. Det er kundene butikkene lever av, fastslår han.

Er boikott faktisk mulig?

Det er absolutt mulig å boikotte Black Friday og Black Week, og den største makten ligger hos forbrukerne, mener Ingvaldsen.

Kundene kan velge å ikke handle disse dagene, og butikker kan velge å ikke delta.

Men hva ville egentlig skjedd hvis nok forbrukere sto sammen og klarte å boikotte Black Friday?

– Forhåpentlig blir butikkene mer lønnsomme, og kundene gjør færre feilkjøp, sier Ingvaldsen.

Ellers skjer det ikke noe annet enn at Black Friday muligens blir erstattet av Black Week eller lokale varianter av nattåpent i sentrum eller på kjøpesentre, forteller han.

Forretninger trenger gode og attraktive handelsdager. Det er absolutt spennende å handle i fysiske butikker, spesielt nå i juletider. De gir oss opplevelser, atspredelser og gode muligheter for sosialisering, mener Ingvaldsen.

— Men må alt av slike konsepter komme fra USA? Har vi mulighet til å bygge egne og mer bærekraftige handelsdager, som fremdeles er attraktive for kunder og butikker, undrer han.