Torsdag i forrige uke møttes Barack Obama og Dmitrij Medvedev i Praha for å signere en nedrustingsavtale som skal ta over for START-avtalen som løp ut i desember i fjor.

Ifølge eksperter vil USA fortsatt være verdens mektigste militærmakt i en verden uten atomvåpen, mens Russland skriver under på avtalen blant annet fordi de ikke har råd til å opprettholde dagens atomberedskap.

Obama har kalt den for den mest omfattende våpenkontrollavtalen på nesten to tiår, og sier til The New York Times at den er en del av den globale kampen for å bli kvitt verdens atomvåpen, til tross for at den ikke tar for seg taktiske atomvåpen, som de to nasjonene har over 20 000 av til sammen.

For Russlands del handler imidlertid avtalen om noe helt annet enn å gjøre kloden fri for atomvåpen, ifølge Tor Bukkvoll, forskningsleder for russlandsprosjektet ved Forsvarets forskningsinstitutt.

- I en atomvåpenfri verden vil USA vært sterkest, og slik ser nok russerne det også. Selv om russerne ikke har avvist tanken om en slik verden fullstendig, så er det ganske klart at atomvåpen spiller en veldig stor rolle for dem, først og fremst for å kompensere for det at de er såpass svake konvensjonelt, sier han til forskning.no.

Konvensjonelle våpen er alle våpen som ikke er biologiske, kjernefysiske eller kjemiske. 

Strategiske atomvåpen er betegnelsen på atomstridshoder som er så kraftige at de kan ødelegge hele byer, og som kan nå mål over hele kloden. 

Avtalen må fortsatt godkjennes av kongressen i USA og dumaen i Russland, men er ventet å gå gjennom i begge leire, dog av ulike grunner.

- Russland prioriterer atomvåpen

Russland har brukt mye penger på forsvar de siste årene, men mesteparten av pengene har forsvunnet i det store pengesluket som oppsto da Sovjetunionen falt, og landet verken greide å opprettholde våpenindustri eller drive tilfredsstillende vedlikehold av arsenaler. 

I tillegg forsvinner store deler av forsvarsbudsjettet fortsatt i korrupsjon. For å demme opp de konvensjonelle svakhetene prioriterer de atomvåpen.

- Russland prioriterer sine atomvåpen så høyt at de bruker rundt en firedel av forsvarsbudsjettet sitt på dem. De vil kunne ha et betydelig antall atomvåpen som fornyes jevnlig veldig, veldig lenge.

- En av grunnene til at Russland likevel er ihuga tilhengere av den nye START-avtalen er at atomrakettene deres foreldes raskere enn de klarer å produsere nye. Atomvåpenlagrene deres vil forvitre uansett, så for dem er det like greit å få USA til å være med å kutte ned, sier Bukkvoll.

Obamas nye strategi

I tillegg til å signere en nedrustingsavtale med Russland kom også Obama-administrasjonen i forrige uke med en ny strategi for bruk av atomvåpnene sine.

Den nye strategien forbyr bruk av atomvåpen mot stater som selv ikke har dem, og som holder seg til ikkespredningsavtalen.

I tillegg legges det begrensinger på atomangrep selv i tilfelle USA blir angrepet med biologiske eller kjemiske våpen.

Ikkespredningsavtalen, eller Nuclear Non-proliferation Treaty, er en internasjonal avtale om ikke å spre atomvåpen i verden. Den er underskrevet av nesten alle stater i verden, utenom Israel, India, Pakistan og Nord-Korea, som trakk seg fra avtalen i 2003. 

Morten Bremer Mærli er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, og spesialfeltet hans er ikkespredning av atomvåpen.

Han mener Obamas nye strategi representerer et fundamentalt skifte i amerikansk tankegang, og at den kan være viktigere enn undertegningen av den nye START-avtalen.

- Obamas nye atomvåpenstrategi skiller seg i stor grad fra tidligere strategier ved at den går et stykke på vei bort fra førstebruk av atomvåpen, og det er en utrolig viktig utvikling.

Førstebruk betyr rett og slett å være den første som tar initiativ til å bruke atomvåpen i en krig. 

- Det var veldig mange som var negative til at Obama fikk Nobels fredspris i fjor og mente det var en lettkjøpt pris, men når man ser hva han har gjort i forhold til hva George W. Bush gjorde, så er det et fundamentalt skifte i tankegangen rundt kjernevåpen. 

- Det er akkurat slik tenking vi trenger, sier han til forskning.no.

Garanti mot amerikansk atomangrep

Mærli forteller at han selv har forsøkt å forske på hva Bush gjorde av positive ting knyttet til nedrusting, men sier det ikke var lett å finne noe.

- Bush la ikke vekt på våpnene, men på innehaverne av dem. Det betød at verifikasjon og kontroll ikke var så interessant lenger, noe som undergravde mye av diplomatiets plattform for å drive nedrustingskontroll gjennom fredelige kanaler.

- Nå er vi tilbake til et fokus på våpnene, og ikke på kategorisering av land i gode og onde regimer hvor noen skulle ha kjernevåpen mens andre ikke skulle ha det.

Han legger til at den nye strategien vil være svært viktig for mange stater, fordi den gir en slags garanti mot angrep fra USA .

- For veldig mange stater er det viktig å ha denne garantien, og mange stater har nå fått bekreftet at det er veldig viktig politisk å være medlem av ikkespredningsavtalen.

På samme måte som Russland har USA selvfølgelig sine egne interesser å ta vare på, og Mærli er klar på at verken START-avtalen eller USAs nye strategi er uttrykk for amerikansk nestekjærlighet eller altruisme.

- Dette er gjort på bakgrunn av politiske vurderinger, og amerikanerne har kommet frem til at de er sterkere uten kjernevåpen, avslutter han.

Se Obama og Medvedevs taler etter signeringen av den nye START-avtalen: 

Les hele START-avtalen her. 

Last ned og les Obama-administrasjonens nye atomvåpenstrategi her. (pdf)