Få statsledere siden Mikhail Gorbatsjov har markert seg så kraftig for atomnedrustning som den amerikanske statslederen som nå får Nobels fredspris allerede i sitt første år som president. Obama har bragt USA tilbake til tradisjonell sikkerhetspolitikk fra 1970- og 1980-tallet.

- Med Obama er vi tilbake til den gode gamle nedrustningskontrollen, sier forsker Morten Bremer Mærli til forskning.no.

Obamas initiativ for atomnedrustning er en vesentlig del av begrunnelsen fra Nobel-komiteen.

Klar linje

Barack Obama har hatt en klar visjon om en verden uten atomvåpen. Denne linjen har han fulgt gjennom presidentvalgkampen, til sin viktige tale om atomnedrustning i Praha i april, via møtene med ledere for andre atommakter og videre til resolusjonen om atomnedrustning i FNs sikkerhetsråd i september.

Bak dette ligger en gjenopplivning av deler av USAs utenrikspolitikk under den kalde krigen, for eksempel under en president som Ronald Reagan.

Morten Bremer Mærli, som har skrevet doktograd om kontroll med atomvåpen, ga tidligere i år ut boka ”Atomvåpen. Det du ikke vet og det du ikke vil vite.” Mærli sier at USAs politikk under Obama er snudd 180 grader i forhold til hva som ble vektlagt på feltet under George W. Bush’ tid i Det hvite hus.

USA er nå tilbake til den tradisjonelle tilnærmingen til rustningskontroll der man legger vekt på å telle atomraketter på hver side, troverdig kontroll og bindende avtaler.

Vil ha avtaler


Mærli mener det er helt vesentlig at USA også har funnet tilbake til en vektlegging av verifikasjon – det vil si at avtaler skal følges av mekanismer som gjør det troverdig at våpnene faktisk er ødelagt og at ikke andre kommer i deres sted.

- Gjensidige inspeksjoner er et viktig punkt, sier Mærli.

Det er et sentralt poeng at russerne tenker på samme måte, noe som gjør det mer sannsynlig at det kan bli en ny strategisk nedrustningsavtale mellom de to landene. Rammeverket for en slik avtale ble blant annet diskutert under Obamas møtet med Russlands president Dmitrij Medvedev i Moskva tidligere i år.

- Bør bygge på START

Under George W. Bush’ presidenttid ble USA og Russland enige om SORT-avtalen (Strategic Offensive Reductions), en avtale som Mærli mener har store begrensninger og som uansett utløper i 2012.

Mærli håper at nye avtaler i stedet vil bygge på det gamle rammeverket fra START-forhandlingene (Strategic Arms Reduction Treaty). Han sier at det er særlig viktig at en ny atomnedrustningsavtale også inneholder bestemmelser om kontroll og ødeleggelse av selve det spaltbare materialet i stridshodene – ikke bare rakettene og bombeflyene.

START I ble ratifisert i 1991, mens det aldri ble enighet om oppfølgeren START II. Russlands motstand mot USAs planer om rakettforsvar var en vesentlig årsak.

Visjon

I sin tale i Praha i april la Obama fram en visjon for en verden uten atomvåpen. Han sa blant annet at USA, som det eneste land som har brukt atomvåpen i krig, har et spesielt ansvar for atomnedrustning.

Han tok også til orde for en avtale som stopper produksjonen av spaltbart materiale til atomvåpen, en styrking av ikkespredningsavtalen og varslet tilslutning til avtalen om stans i prøvesprengninger.

Mærli mener at sannsynligheten for at man skal oppnå en ny, strategisk nedrustningsavtale er betydelig styrket etter at Obama varslet at det planlagte rakettskjoldet i Øst-Europa ikke skal bygges ut som tidligere planlagt.

Han mener også at vedtaket i FNs sikkerhetsråd om atomnedrustning er av stor historisk betydning. Samtidig har han forståelse for de som mener at det kan være tidlig å gi Obama prisen nå, før han egentlig har realisert noe av visjonen.