Cuba 1962. Det sovjetiske lasteskipet KOLKHOZNIK på vei til Cuba – før den amerikanske blokaden som til slutt skulle sette en stopper for den to uker lange Cubakrisen.
Cuba 1962. Det sovjetiske lasteskipet KOLKHOZNIK på vei til Cuba – før den amerikanske blokaden som til slutt skulle sette en stopper for den to uker lange Cubakrisen.

Seks tiår etter Cubakrisen er bruk av atomvåpen igjen en del av krigsspillet

Verden har aldri vært nærmere en atomkrig enn da sovjetiske raketter ble utplassert på Cuba i 1962. I dag er Putin bevisst uklar om atomvåpenbruk i Ukraina.

I 60 år har Cubakrisen stått fram som en milepæl i amerikansk utenrikspolitikk der mantraet har vært at et kjernefysisk ragnarok ble unngått som følge av USAs faste svar på den sovjetiske trusselen i egen bakgård. Det gjelder å vise en fast holdning, gjøre bruk av eksperters råd og langsomt øke presset mot motstanderen, samtidig som man gir vedkommende muligheten til å komme seg ut av krisen med prestisjen noenlunde i behold, er det blitt sagt.

Erfaringene fra den gang er mer relevante i dag enn noen gang tidligere ettersom frykten øker for at Russlands president Vladimir Putin skal bruke taktiske atomvåpen i Ukraina.

– For første gang siden Cubakrisen opplever vi en direkte trussel om bruk av atomvåpen hvis vi går videre på veien som er åpnet, advarte USAs president Joe Biden i en tale tidligere i oktober.

Var villig til å gå til verdenskrig

Seniorforsker emeritus og tidligere NUPI-sjef Sverre Lodgaard ser både likheter og forskjeller i den nukleære sabelraslingen i dag og for 60 år siden.

– Sovjetunionen var i ferd med å plassere kjernefysiske våpen i USAs umiddelbare nærhet. Det mente USA var helt uakseptabelt og var villig til å risikere en verdenskrig over det spørsmålet. Russerne gikk til krig mot Ukraina for å få korrigert det de fryktet var på gang – at den vestlige innflytelsen i Ukraina kunne bli for stor, sier Lodgaard til NTB.

Det er også forskjeller i hvordan konflikten ble bygd opp for 60 år siden og hvordan de russiske hentydningene om å bruke atomvåpen kom etter mange måneder med krig i Ukraina.

– I tilfellet Cuba var det spørsmål om kjernefysiske våpen fra første dag. I Ukraina har russiske trusler om mulig bruk av atomvåpen variert over tid og har dukket opp etter hvert, men vi er fortsatt et godt stykke fra situasjonen på Cuba, sier Lodgaard.

«Fullstendig katastrofe»

Cubakrisen startet 15. oktober 1962 da amerikanske spionfly oppdaget sovjetiske raketter under utplassering på Cuba. Rakettene kunne føre kjernefysiske stridshoder. Fra utplasseringsstedene var det bare 145 kilometer til Florida og det amerikanske fastlandet.

Det ble innledningen til en to uker lang, intens nervekrig mellom de to supermaktene. Haukene i Pentagon ville svare med en massiv bombing av de sovjetiske utplasseringene. Et storstilt amerikansk flyangrep mot Cuba ville trolig ha drept storparten av de 42.000 sovjetiske soldatene som var sendt til landet.

– Jeg vet ikke helt hva slags verden vi vil befinne oss i etter at vi har gått til angrep mot Cuba, uttalte Kennedys forsvarsminister Robert McNamara i ettertid.

Senere skrev han at hvis Sovjetunionen hadde gått til atomangrep, ville USA slått tilbake med samme mynt. Resultatet ville blitt «en fullstendig katastrofe».

Amerikanerne valgte å innføre en blokade rundt Cuba. Mange år senere ble det kjent at det også via bakkanaler ble forhandlet mellom president John F. Kennedy og hans sovjetiske motpart Nikita Khrusjtsjov.

På randen av menneskehetens endelikt

Mange av presidentens nærmeste rådgivere trodde en verdenskrig var nær forestående.

– Krisen brakte verden til randen av kjernefysisk utslettelse og menneskehetens endelikt, skrev Robert Kennedy i sin bok «Tretten dager». Han var justisminister og en av sin brors nærmeste rådgivere.

Katastrofen ble avverget da sovjetiske fartøy på vei til Cuba med raketter om bord, valgte å snu ved den amerikanske blokadelinjen 28. oktober 1962.

Røde linjer og gode bakkanaler

Sverre Lodgaard sier at lærdommen fra Cubakrisen var at røde linjer som ikke skulle krysses, og effektive bakkanaler, er viktige.

– Vi vet ikke om det foregår slike samtaler med russerne nå. Det er godt mulig at det skjer mellom USA og Russland. I så fall, hvis de pågår, holdes det i dypeste hemmelighet. Det eksisterer noen røde linjer i dag, men samtidig er det områder som partene med overlegg holder uklare. Det er en del av spillet. Russerne er uklare på hva som eventuelt vil utløse atomvåpen, og amerikanerne sier ikke så mye om tilsvaret bortsett fra at det vil bli kraftig. Det samme gjelder USAs svar på russisk bruk av kjernevåpen. Da vil reaksjonen bli sterk, men man er uklar på hva man har tenkt å gjøre. Begge parterer tjent med disse uklarhetene, sier Lodgaard til NTB.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS