Atomvåpenmotstandere mobiliserer i forbindelse med at Stortinget tirsdag sier nei til norsk tilslutning til forbudstraktaten mot atomvåpen. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix)
Atomvåpenmotstandere mobiliserer i forbindelse med at Stortinget tirsdag sier nei til norsk tilslutning til forbudstraktaten mot atomvåpen. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix)

Forsker skeptisk til traktat om atomvåpenforbud

Tilhengerne av forbudstraktaten mot atomvåpen tar feil når de sier at de andre nedrustningsavtalene ikke fungerer, mener kjernevåpenforsker.

Published

Tirsdag morgen demonstrerer en rekke organisasjoner som kjemper for atomvåpenforbudet, foran Stortinget. Der vender norske politikere senere samme dag tommelen ned for traktaten.

– Når tilhengerne av forbudet sier «vi trenger et forbud fordi ingenting annet fungerer», er det rett og slett feil, sa førsteamanuensis Målfrid Braut-Hegghammer ved Universitetet i Oslo i en høring hos Røde Kors mandag.

– Jeg er skeptisk til at forbudstraktaten er veien å gå. Vi må jobbe for å bevare de eksisterende avtalene som finnes. Det er underspilt i den offentlig diskusjonen om dette, sier hun.

En rekke hjelpeorganisasjoner kjemper for norsk tilslutning til traktaten, som 70 land nå har signert og 22 ratifisert.

– NPT har fungert

Braut-Hegghammer, som forsker på sikkerhetspolitikk, kjernevåpen og ikke-spredning, viser imidlertid til at det er oppnådd gode resultater gjennom dagens avtaleverk, hvor ikkespredningsavtalen NPT er en bærebjelke. 188 stater er tilsluttet NPT.

– NPT har redusert antallet land som har skaffet seg atomvåpen. USA og Russland har gjennomført store kutt i sine atomvåpenarsenaler. Det har vært viktig, forklarer forskeren.

Hun frykter den nye forbudstraktaten skal komme i veien for arbeidet med dagens avtaler.

– Det vi er vitne til, er at de eksisterende avtalene forvitrer, fordi de store statene ikke ser det som i sin interesse å videreføre dem. Det er alvorlig, sier Braut-Hegghammer.

122 av FNs medlemsland stemte sommeren 2017 for atomvåpenforbudet. Men verken atommaktene eller NATO-landene, blant dem Norge, er med på forbudet.

– Bør jobbe innad i NATO

I regjeringens utredning heter det at Norge ikke kan slutte seg til forbudet «uten å komme i konflikt med våre NATO-forpliktelser».

– NATO forblir en kjernefysisk allianse så lenge land utenfor alliansen har kjernevåpen, skriver Utenriksdepartementet.

Braut-Hegghammer mener Norge må bruke sin stemme i NATO til å styrke nedrustningsarbeidet.

– Norge bør gjøre mer for å ta tak i dette problemet. Norge burde legge seg i selen i NATO for å hindre rustningskappløp. Det trenger ikke være noen motsetning her, men det må tas grep for at ikke forbudstraktaten skal komme på kant med NPT.

– Det aller viktigste er å jobbe med andre allierte, og også Russland, for å videreføre START-avtalene. Hvis den svekkes, vil det være enda mer bekymringsfullt enn svekkelsen av INF-avtalen.

Både START og INF er nedrustningsavtaler.

Bred skepsis

Motstanden mot den norske regjeringens holdning, som også Arbeiderpartiet støtter, er stor blant norske organisasjoner.

Generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp sammenligner trusselen fra atomvåpen med klimatrusselen.

– Vi vet at trusselen er større nå enn under den kalde krigen, sier hun.

Westhrin går også i rette med regjeringens påstander om at forbudstraktaten har svakere verifikasjonssystemer enn dagens avtaler, og at traktaten legger opp til en ensidig nedrustning.

– Forbudet truer ikke eksisterende avtaler, mener hun.

I dag har de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd, USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike, atomvåpen. Det har også India, Pakistan, Israel og Nord-Korea.