Ingen av atommaktene er mer hemmelige enn Kina.

– Strategien deres er å være veldig hemmelige, fastslår Elin Enger ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Alle land er forsåvidt hemmelige om kjernevåpen. Men de store basene til USA og Russland, tidligere Sovjet, er i hvert fall mer synlige. Du kan se de digre siloene til oppskyting, på satellittbilder. Det kan jo hende at de har mindre, hemmelige anlegg i tillegg. Men i Kina er alle anleggene godt skjult, forklarer FFI-forskeren.

• Les også: Obamas atompolitikk er klassisk nedrustning

Hun har publisert en rapport om det kinesiske atomvåpenprogrammet – åpent tilgjengelig for alle.

– Vi har fått midler fra Utenriksdepartementet for å utarbeide slike rapporter. Når det skal diskuteres og tas beslutninger, er det fint å ha rapporter som er åpne.

– Myndighetene får briefinger fra e-tjenesten, men de inneholder ting de ikke kan snakke om med andre. Det er nyttig å ha rapporter som er helt åpne og som de kan dele, sier Enger.

Vanskelige kilder

Når en rapport skal handle om et tema som i utgangspunktet skal holdes mest mulig hemmelig, så er det vanskelig å finne troverdig informasjon og gode kilder.

– Det er så mange som gjetter, og som skriver ting som er basert på hva de tror etter kanskje å ha snakket med bare én person i Kina. Det er vanskelig å finne skikkelig informasjon.

• Les også: Katastrofal russisk prøvesprengning

– Noen steder i rapporten skriver jeg rett ut at dette er veldig usikkert. Men det jeg har skrevet, er ting jeg har funnet flere kilder på, hvor det er flere som har studert temaet og er enige, forklarer hun.

Avanserte våpen

De fleste analyser anslår at Kina har rundt 240 kjernefysiske våpen, og landet har «bare» gjennomført 47 registrerte prøvesprengninger. Men våpnene er avanserte og varierte.

– I årenes løp har Kinas kjernefysiske våpenprogram utviklet seg kraftig, til tross for trange økonomiske rammer. Det ser i dag ut til at Kina har et lite, men teknologisk avansert, kjernevåpenarsenal, skriver Enger i rapporten.

• Les også: Lokal atomkrig gir global klimaendring

I dag har Kina interkontinentale ballistiske missiler – det vil si missiler som rettes mot ett mål og ikke kan styres underveis – og ubåtbaserte missiler. Muligens har landet også selvstyrte kryssermissiler.

– De antas også å være i ferd med å utvikle missiler med flere uavhengige, styrbare stridshoder, såkalt MIRV-teknologi, skriver Enger.

Går under jorden

Når det kinesiske forsvaret skal flytte våpnene sine, skjer det under bakken. Lange tunneler er bygd for å frakte dem fra sted til sted uten at de som overvåker landet fra verdensrommet, vet hvor de er til enhver tid.

– Jeg har sett gjetninger om hvor mange tunneler Kina egentlig har, men det er selvfølgelig også hemmelig, forteller Enger.

Skal ikke bruke våpnene

Det Kina faktisk har fastslått offentlig, er at landet følger et prinsipp om minimal troverdig avskrekning – det vil si at det kjernefysiske arsenalet skal være sterkt nok til å skremme andre fra å angripe, men ikke mer enn det.

Kina skal heller ikke være det første landet som tar i bruk kjernefysiske våpen.

Sannsynligvis er det ni land som har slike våpen i dag. USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike er de fem landene som hadde atomvåpen før den internasjonale ikkespredningsavtalen ble undertegnet.

– I tillegg har India og Pakistan dem, Nord-Korea har noen ferdige våpen, og i tillegg er det Israel. Israel har aldri innrømmet selv å ha kjernefysiske våpen, men alle antar at de har det, forteller Enger.

Sør-Afrika er det eneste landet som har hatt egne atomvåpen, men kvittet seg med dem.

Referanse:

Elin Enger, China's nuclear weapons programme, FFI-rapport 2013/01887