Se filmen fra SONG-teleskopet under måneformørkelsen 21. januar. (Video: Mads Fredslund Andersen)

Vakker video: Teleskop har fanget måneformørkelsen

Det danskutviklede SONG-teleskopet, som blant annet undersøker eksoplaneter og måler stjerneskjelv, har fanget et unikt opptak av måneformørkelsen natt til 21. januar.

Publisert

Mandag 21. januar, mellom klokken 05.41 og 06.43 norsk tid, var det total måneformørkelse, også kalt blodmåne.

Romentusiaster over hele verden sto opp tidlig for å få det med seg, og det gjorde også en forsker fra Aarhus Universitet.

Han observerte måneformørkelsen via SONG-teleskopet, som er plassert på Tenerife. Det ble utviklet for å studere stjerner og eksoplaneter.

– Observatoriet var helt opplyst av fullmånen, men så passerte månen inn i jordens skygge, og da ble det helt mørkt, forteller Mads Fredslund Andersen, som er leder for SONG-prosjektet. Han er forsker ved Institut for Fysik og Astronomi ved Aarhus Universitet.

Du kan se de flotte opptakene i videoen øverst i artikkelen.

– Teleskopet fungerer vanligvis automatisk, men kan også fjernstyres. Så jeg trenger egentlig ikke gjøre noe som helst, sier han.

Slik ser SONG-teleskopet ut. Det ble utviklet av forskere fra Aarhus Universitet. (Foto: Mads Fredslund Andersen)
Slik ser SONG-teleskopet ut. Det ble utviklet av forskere fra Aarhus Universitet. (Foto: Mads Fredslund Andersen)

Derfor filmet SONG måneformørkelsen

Men det er ikke så enkelt å filme månen, forklarer Andersen:

– Det er ikke noe vi pleier å gjøre. Normalt unngår vi månen, for månelyset forstyrrer observasjonene, sier han.

– Dessuten var det først dårlig vær, og vi trodde ikke vi kunne få brukbare resultater. Men med ett klarnet det opp.

Årsaken til at Andersen, sammen med kollega Carolina Von Essen, filmet måneformørkelsen var at de ville teste teknikker for å undersøke atmosfæren omkring andre stjerner enn solen – de såkalte eksoplanetene:

– Det er alltid nyttig å teste systemet på noe velkjent, som jordens atmosfære, sier Andersen.

– Vi vil undersøke om planetene har en atmosfære, og hva den inneholder. Vi skal først til å analysere dataen nå, men vi tror vi har noe brukbart. Drømmen ville være at teknikken viser seg å være robust og kan brukes på eksoplaneter.

Nye teleskoper i Kina og Australia

SONG-teleskopet, som står plassert i en kuppelformet bygning på Izaña-fjellet på Tenerife, ble utviklet av forskere fra Aarhus Universitet i 2014, og hovedspeilet måler bare en meter i diameter.

Teleskopet skal fange inn lys fra stjernene, noe som blir kanalisert ned i det primære instrumentet, en såkalt spektrograf, som står i en container ved siden av teleskopet. En spektrograf er et optisk apparat som brukes til fotografering (eller andre form for registrering) av et spektrum.

Forskerne har drømt om å etablere et nettverk av åtte teleskoper som sammen skal kunne følge stjerner 24 timer i døgnet fra ulike steder i verden:

– Man kan ikke følge en stjerne hele tiden fra et enkelt teleskop, de fungerer bare om natten, forklarer Andersen.

Arbeidet med et tilsvarende teleskop i Kina begynte i 2014, og flere andre er underveis.

– Vi har fått penger til å starte i Australia og er i gang med å bygge et instrument som skal settes på teleskopet. Det skal plasseres like ved Toowoomba, som ligger på østkysten av Australia. Vi flyr ned om et par uker, forteller Andersen.

Det danskutviklede teleskopet er ligger vakkert til på en fjelltopp på Tenerife. (Foto: Mads Fredslund Andersen)
Det danskutviklede teleskopet er ligger vakkert til på en fjelltopp på Tenerife. (Foto: Mads Fredslund Andersen)

Vil lære av erfaringer fra SONG-teleskopet

Selv om den opprinnelige ideen var å oppføre kopier av SONG-teleskopet, vil forskerne lære av erfaringene sine fra Tenerife-prosjektet.

– Da vi begynte, var ikke optiske fibre gode nok, så vi valgte å reflektere lyset via speil, som må sitte veldig presist. I dag kan vi bruke optiske fibrene, sier Andersen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.