Det første bildet viser galaksefilamenter - trådlignende strukturer av gass, mørk materie og galakser, lagt oppå et bilde tatt av Hubble-teleskopet. Det andre bildet er fra en simulering av hvordan universet er ordnet på den største skalaen.
Det første bildet viser galaksefilamenter - trådlignende strukturer av gass, mørk materie og galakser, lagt oppå et bilde tatt av Hubble-teleskopet. Det andre bildet er fra en simulering av hvordan universet er ordnet på den største skalaen.

Nye bilder gir et glimt av de største strukturene i universet

Forskere har tatt bilder av «tråder» i det kosmiske nettverket og fant tegn på et mylder av dverggalakser

Vi bor i et solsystem i galaksen Melkeveien. Melkeveien er med i det romforskerne kaller Den lokale gruppen, en galaksehop bestående av rundt 50 galakser.

Vårt «nabolag» inngår igjen i Virgo-superhopen sammen med blant annet Virgohopen. Superhoper er samlinger av galaksehoper.

Ifølge en studie fra 2014 er Virgo-superhopen videre en del av en enda større superhop kalt Laniakea. Den inneholder omtrent 100 000 galakser og måler over 500 millioner lysår i diameter.

Zoomer vi enda lenger ut forventer forskere at det hele kan ses som et nettverk - et spindelvev bestående av tråder av galakser, gass og mørk materie.

Disse trådlignende strukturene kalles galaksefilamenter og skilles av enorme tomrom.

Dette utgjør det kosmiske nettverket.

Nå har forskere observert galaksefilamenter direkte med ESO’s Very Large Telescope i Chile. De oppdaget også uventet en myriade av dverggalakser i de trådlignende strukturene.

En kunstners framstilling av det kosmiske nettverket.
En kunstners framstilling av det kosmiske nettverket.

Lang eksponering

Det kosmiske nettverket ble til fordi partiklene ikke var helt jevnt fordelt i universets begynnelse. Partikler ble trukket mot hverandre av tyngdekraften og dannet tettere områder. Andre områder ble mer og mer tomme, ifølge en artikkel på LiveScience.

Galaksene ble dannet langs de tettere områdene.

Superhoper utgjør knutepunktene i nettverket og er koblet sammen av bånd med galakser, skriver Maria Hammerstrøm i Den lille boka om universet.

Et internasjonalt team rettet ESO’s Very Large Telescope mot en liten del av himmelen i 140 timer.

Området de studerte er en del av Hubble Ultra-Deep Field, som er det dypeste bildet av universet. Se bildet under.

Hubble Ultra Deep Field er det dypeste bildet av universet i synlig lys. Det inneholder 10 000 galakser, de fjerneste er over 13 milliarder år gamle.
Hubble Ultra Deep Field er det dypeste bildet av universet i synlig lys. Det inneholder 10 000 galakser, de fjerneste er over 13 milliarder år gamle.

Ved hjelp av instrumentet Multi Unit Spectroscopic Explorer (MUSE) på teleskopet, kunne forskerne se lys fra hydrogengass i galaksefilamenter, fra mellom 1 og 2 milliarder år etter big bang.

Trådstrukturene strekker seg over 15 millioner lysår, men er likevel bare en veldig liten del av det kosmiske nettverket.

Tidligere studert ved hjelp av kvasarer

Forskere har tidligere observert gass i det kosmiske nettverket ved hjelp av kvasarer, ifølge en pressemelding om studien. Kvasarer er svært lyssterke objekter som antas å være supermassive sorte hull som fanger inn materiale.

Kvasarer er nokså sjeldne og finnes bare i knutepunkter av det kosmiske nettverket, dermed gir de et begrenset blikk på strukturene, ifølge pressemeldingen.

I den nye studien har forskerne klart å fange lys fra galaksefilamenter uten bruk av kvasarer.

Bildet viser galksefilamenter oppdaget med MUSE-instrumentet.
Bildet viser galksefilamenter oppdaget med MUSE-instrumentet.

Fullt av små galakser

Forskerne fikk seg en overraskelse da simuleringer og analyser viste at mye av lyset i galaksefilalmentet ser ut til å kommer fra massevis av små dverggalakser.

Galaksene er for svake til at de kan skilles fra hverandre på nåværende tidspunkt.

Simulering av filamentet. Bildet til venstre viser galaksene dersom det hadde vært mulig å se dem, mens bidet til høyre viser filamentet slik det ses med MUSE.
Simulering av filamentet. Bildet til venstre viser galaksene dersom det hadde vært mulig å se dem, mens bidet til høyre viser filamentet slik det ses med MUSE.

- Det viktigste med denne oppdagelsen, og som er litt uventet, er å se at lyset fra filamentene sannsynligvis kommer fra enorme populasjoner av små galakser som aktivt danner stjerner, sier lederen av studien, sier Roland Bacon til Vice.

Funnet har betydning for forståelsen av galaksedannelse.

- MUSE-observasjonene gir oss ikke bare et bilde av det kosmiske nettverket, men gir også nye bevis for eksistensen av de ekstremt små galaksene som spiller en avgjørende rolle i modeller for det tidlige universet, sier Michael Maseda ved Leiden Observatory i Nederland.

Referanse:

R. Bacon, m. fl.: «The MUSE Extremely Deep Field: The cosmic web in emission at high redshif», Astronomy & Astrophysics, mars 2021.

Artikkel fra Centre national de la recherche scientifique: First images of the cosmic web reveal a myriad of unsuspected dwarf galaxies

Powered by Labrador CMS