LIGO-observatoriet har allerede skrevet historie flere ganger. Observatoriet var med på å bekrefte at Einsteins gravitasjonsbølger - krusninger i selve romtiden - faktisk eksisterte.

Oppdagelsen ble gjort i 2015, og forskere som var med på å legge grunnlaget for målingen av gravitasjonsbølger ble belønnet med Nobelprisen i fysikk i 2017.

Disse gravitasjonsbølgene er så svake at det krever ekstremt følsomt maskineri for å registrere dem. Det gjør også at bare de mest voldsomme hendelsene skiller seg ut fra bakgrunnsstøyen og kan registreres av instrumentene.

Den første bekreftede målingen av gravitasjonsbølger stammer fra sammensmeltingen av to sorte hull, så det er ikke småsaker vi snakker om her.

Forskerne kan også si noe om hvor massive de sorte hullene eller stjernene er, basert på gravitasjonsbølge-utslagene.

I 2017 annonserte LIGO at de hadde observert en annen type romkollisjon, nemlig sammensmeltingen av to nøytronstjerner - ekstremt massive og veldig små stjerner (i sjernesammenheng).

Nå har de kanskje sett en slik sammensmelting igjen, selv om de ikke er helt sikre på hva de har sett.

Sorte hull?

Selv om forskerne kan gjøre et anslag på hvor massive disse objektene som kolliderer inn i hverandre er, betyr ikke det at de nødvendigvis vet hva de har målt.

Forskerne beskriver funnet i en forskningsartikkel som skal publiseres i tidsskriftet Astrophysical Journal Letters.

Målingen ble gjort 25. april 2019, og videoen under viser en visualisering av hva forskerne tror de har målt. To nøytronstjerner som går i bane rundt hverandre, som kommer så tett at de smelter sammen. Grafen på bunn av bildet viser hvordan forskerne måler hendelsen i gravitasjonsbølger.

Astronomer vet om mange slike dobbeltsystemer med to nøytronstjerner som går i bane rundt hverandre.

Massen på disse objektene hver for seg passer med ideen om at dette er to nøytronstjerner, men til sammen veier de rundt 3,4 ganger vår egen sol.

Dette er så massivt at det ikke passer med noen kjente, doble nøytronstjerner. Dermed kan det være et sort hull og en nøytronstjerne som går i bane rundt hverandre, men det er for store usikkerheter til å slå det fast utifra målingene, ifølge forskerne.

Ikke noe i teleskopet

Dette er altså ikke første gang gravitasjonsbølge-eksperimentene har sett en slik mulig sammensmelting av to nøytronstjerner.

Da forskere målte gravitasjonsbølger fra en sammensmelting av to nøytronstjerner i 2017 kunne den ekstreme kollisjonen også sees ved hjelp av teleskoper.

Et gammaglimt, kraftige gammastråler ble observert like etter gravitasjonsbølgene, og forskerne mente den gangen at dette kunne kobles sammen.

Dette ble kalt begynnelsen på en ny epoke, siden astronomene nå har mulighet til å undersøke fenomener i rommet både ved hjelp av elektromagnetisk stråling, som for eksempel synlig lys, radar eller infrarødt, og gravitasjonsbølger.

Denne nye hendelsen ble ikke observert på noen annen måte. Forskerne klarte ikke å snevre inn hvor på himmelen denne hendelsen eventuelt kunne observeres.

Dette henger sammen med at amerikanske LIGO var alene om å oppdage disse nye gravitasjonsbølge-signalene, uten støtte fra Virgo - gravitasjonsbølgedetektoren som ligger i Italia. Disse jobber vanligvis sammen, blant annet for å bekrefte funn og finne himmelretningen den kommer fra.