For tiden kan du få øye på komet C/2022 E3 ZTF.

En annen og mer berømt komet er Halleys komet. Noen av oss kan få se den to ganger i løpet av livet.

Men hva vet vi egentlig om den ikoniske kometen? Hvor langt unna er den? Og hvor gammel er den? Det har Jon, en av videnskab.dk sine lesere, spurt om. Han er fengselslærer, og elevene hans har mange spørsmål om kometer.

Vi har spurt astrofysiker Michael Linden-Vørnle fra DTU Space.

Avslører kometers frosne kjerne

Forrige gang Halleys komet fløy mellom solen og jorden og kunne ses på himmelen, var i 1986. Da fanget Michael Linden-Vørnle synet.

– Da Halleys komet nærmet seg i 1986, ble det sendt flere romsonder ut mot den. De skulle for aller første gang vise oss hvordan en kometkjerne ser ut, forteller Linden-Vørnle.

– Det var banebrytende og bekreftet ideen man hadde om kometer. Nemlig at de består av is, stein og støv, med strømmer av gass og støv fra kjernen, forklarer han.

Halleys komet kommer fram til sitt fjerneste punkt i år

Kometer sies å være dypfrosne rester fra den gangen solsystemet ble til, for om lag 4,6 milliarder år siden. Og det gjør at Halleys komet er eldgammel.

Den bruker omkring 76 år på å bevege seg hele veien rundt solen og vil sannsynligvis komme fram til det fjerneste punktet fra solen i slutten av i år. Noe som er en avstand på omkring 5,3 milliarder kilometer.

– Kometer er aktive objekter, og banene er ikke helt stabile. Det gjelder også for Halleys komet, sier astrofysikeren.

– Når kometene kommer tett på solen, blir de varmet opp, og gass og støv siver ut av dem. Fordi det strømmer ut som jetstråler, kan det virke som en motor som kan påvirke kometens bane. Men vi vet når vi vil se Halleys komet på himmelen igjen, påpeker han.

Dukker opp i forhistorien

Halleys komet var den første kometen man fant ut var periodisk. Det oppdaget den engelske astronomen Edmond Halley i 1705, da han ved hjelp av Newtons lover beregnet at kometen ville vise seg hvert 76. år.

Ser vi enda lenger tilbake i historien, dukker Halleys komet opp flere ganger.

Ifølge historiske opptegnelser fra Kina har Halleys komet blitt observert rundt år 240 før vår tidsregning. Og igjen i år 1066.

– Man kan se Halleys komet vevet inn i det berømte Bayeux-teppet fra Vilhelm Erobreren. Han ville erobre England, og da Halleys komet viste seg på himmelen, så han den som et tegn på at invasjonen ville lykkes. Kometer har som regel blitt tolket som noe illevarslende, forteller Linden-Vørnle.

Nedtelling

Det er lenge til vi får se Halleys komet igjen. Det skjer ikke før om 38 år. I 2061 vil den passere mellom solen og jorden.

I mellomtiden vil andre kometer suse over himmelen. Både noen som minner om Halleys komet og noen som aldri har vist seg i menneskehetens historie før.

– Hvis man bruker en kikkert, kan man jevnlig se kometer her fra den nordlige halvkule. Men det kan gå ti år mellom at det kommer store, klare kometer som vi kan se med det blotte øye, forklarer Linden-Vørnle.

Det vi ser tydelig, er vanligvis kometer som kommer med flere tusen års mellomrom. Det er de som kalles langperiodiske kometer, slik som den berømte Hale-Bopp fra 1997 og C/2022 E3 ZTF, som viste seg i månedsskiftet januar/februar i år. C/2022 E3 ZTF har ikke vært innom siden det fantes neandertalere for omkring 50.000 år siden.

– De langperiodiske kometene kommer rett ute fra Oort-skyen, som er depoter av is- og steinkjerner som ligger rundt solsystemet. Når kometer kommer derfra, inneholder de massevis av is som kan fordampe og skape en sky rundt selve kometkjernen, forteller astrofysikeren.

Solen spiser Halleys komet

Egentlig er kometene kullsvarte og viser seg bare som strålende objekter når de nærmer seg solen og varmes opp.

– Solens påvirkning skyver vekk materialet av gass og støv som siver ut av kometen, og det er det vi ser som kometens hale. Slik at hver gang kometen kommer innom det indre solsystemet solen, mister den en del av massen, forklarer Linden-Vørnle.

– Halleys komet mister noen meter hver gang. Men det vil antagelig gå veldig lang tid før den ender som enten en død komet eller går i oppløsning, konstaterer han.

Kometer kan drepe oss

Når kometer dør, enten ved å bli oppløst av solen eller sveve rundt uten mer materiale som kan forlate kjernen, har det ikke noen konsekvens for oss på jorden eller resten av solsystemet, forteller Linden-Vørnle.

Men de levende kan i verste fall bli menneskehetens undergang.

– Vi er litt bekymret for kometer fordi det er sannsynlighet for at de kan treffe jorden, akkurat som asteroider. Men kometer kommer uten varsel og kan være vanskelige å få øye på fordi de er så svarte. Derfor må vi forholde oss til dem, avslutter Linden-Vørnle.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.