Dette er nok en av hulene vi mennesker kan bo i om vi skal bosette oss på månen.

Om vi skal bo på månen, må vi nok bli huleboere

Ved ekvator på månen kan temperaturen svinge fra 173 minusgrader til 123 plussgrader celsius. I hulene er det jevnt 17 grader celsius.

En dag på månen er like lang som 15 dager på jorda. I løpet av denne tiden blir den ene halvdelen av månen bombardert med sollys. Rundt ekvator på månen blir det derfor fryktelig varmt.

123 grader celsius kan det bli på sitt varmeste, ifølge Norsk Romsenter.

Og når dagen endelig er over, kan temperaturen synke til 173 minusgrader i løpet av den like lange, mørke natten.

Hvordan i alle dager skal mennesker kunne leve i et sånt miljø?

Illustrasjon hentet fra National Park Service i USA som beskriver hvordan lavatunneler ble dannet på Hawaii.

Lavatunneler

Amerikanske forskere har forsøkt å finne ut av dette ved å studere data fra en NASA-sonde.

«Lunar Reconnaissance Orbiter» (LRO) er et ubemannet fartøy som er i bane rundt månen. Et av instrumentene på denne romsonden er et varmekamera som kan registrere temperaturen på månen.

Forskernes oppmerksomhet ble rettet mot noen spesielle områder på månens overflate. I 2009 ble det nemlig oppdaget flere store hull på månen, med tydelige overheng som ledet ned i større huler.

Forskerne mener dette er lavatunneler. Dette er altså et sted hvor lava har rent som en elv på overflaten. Etter hvert har det dannet seg et lag øverst i elven der lavaen møter den kalde luften. Når lavaen til slutt trekker seg tilbake, danner dette en stor tunnel. Hullene forskerne kan undersøke, er da områder hvor taket har rast.

Lavatunnel på Hawaii.

Svale huler

Disse lavatunnelene har kanskje ekstremt varme opphav, men det viser seg at de har en svært behagelig temperatur når lavaen har trukket seg tilbake.

Hulene holder omtrent 17 grader celsius, ifølge forskerne. De holder dette stabilt selv om temperaturen svinger voldsomt på månens overflate.

Forskerne tror det skyldes at hulene er i skyggen hele tiden, og at det av varme som kommer inn i hulen, forblir der på grunn av taket.

Stedet forskerne har undersøkt mest nøye er et 100 meter dypt hull i Mare Tranquillitatis.

Mare Tranquillitatis, eller stillhetens hav, er et månehav. Månehavene er de mørke flekkene på månen. Dette er områder der legemer fra verdensrommet har kollidert med månen og ført til dannelser av lavasjøer for flere milliarder år siden.

Tidlige astronomer skal ha trodd at det var vann på månen i disse havene, ifølge BBC Sky at Night.

Her ser du en rekke eksempler på månehav. Mare Tranquillitatis er den mørkeste flekken til høyre på månen i bildet. Det var i Mare Tranquillitatis «the eagle» fra Apollo 11 oppdraget landet.

Huleboere på ny

Når tiden er inne for å bygge baser for menneskelig aktivitet på månen, mener forskerne det kan være besparende å bygge i disse avkjølte hulene.

Da slipper astronautene å bruke for mye tid på klimakontroll i deres nye hjem.

Da kan de fokusere på andre krevende, men nødvendige oppgaver, som det å gro mat og produsere oksygen for de fastboende, ifølge forskerne.

– Mennesker utviklet seg mens de bodde i huler, og vi skal kanskje returnere til hulene når vi bor på månen, sier David Paige, en av forskerne bak prosjektet.

Forskerne understreker også at hulene kan være fordelaktige da de kan beskytte mot kosmiske bølger, stråling fra sola og små meteoritter.

Referanse:

Tyler Horvath, Paul O. Hayne og David A. Paige: Thermal and Illumination Environments of Lunar Pits and Caves: Models and Observations From the Diviner Lunar Radiometer Experiment. Geophysical Research Letters, 2022. Doi.org/10.1029/2022GL099710

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS