Slik kunne kanskje et superflare på i et fremmed solsystem se ut. (Illustrasjon: NASA, ESA and D. Player)
Slik kunne kanskje et superflare på i et fremmed solsystem se ut. (Illustrasjon: NASA, ESA and D. Player)

Sola vår kan få et superutbrudd

Forskerne antok at bare unge, ville stjerner kunne få såkalte superflares. Der tok de feil, antyder en ny studie. Vi må forberede oss, mener norsk solforsker.

Publisert

For noen år siden gjorde forskere oss oppmerksomme på solstormer. Altså utbrudd på sola, som sender skurer av partikler vår vei.

Blir stormene sterke nok, kan de slå ut elektronikk og ødelegge strømnett.

Beskrivelser fra en av de største stormene som er registrert, i 1859, forteller at telegrafledningene begynte å gløde. Likevel var konsekvensene svært begrensede, fordi få var avhengige av elektrisitet.

En annen stor storm kunne truffet oss i 2012, men den gangen siktet sola heldigvis i en annen retning og jorda gikk klar.

Nå mener imidlertid ei gruppe astronomer at stjerna vår kan koke sammen noe langt verre enn solstormene fra 1859 og 2012:

Superflares.

Dette er navnet på kjempeutbrudd som er 100 til 1000 ganger sterkere enn de kraftigste stormene vi hittil har registrert. Får vi ei slik kule i fleisen, risikerer vi massive strømbrudd, svidd elektronikk og kommunikasjonssatellitter nede for telling.

Unge og ville

Det var romteleskopet Kepler som gjorde forskerne oppmerksomme på at stjerner kan stelle i stand slike voldsomme utbrudd.

Teleskopet ble sendt opp for å studere lyset fra stjerner langt borte. Det viste seg etterhvert at disse stjernene av og til glimtet til i voldsom stråleglans, for så å blekne igjen.

Disse superutbruddene så ut til å være typiske for unge, ville stjerner. Men kan også eldre, roligere soler – som vår egen – mønstre den slags utstråling?

Nå har Yuta Notsu fra University of Colorado og kollegaene hans gjort analyser for å finne svar på akkurat det.

2000 til 3000 års mellomrom

Forskerne gikk igjennom data over observerte superutbrudd på ulike stjerner, samlet av romfartøyet Gaia og Apache Point-observatoriet i New Mexico.

Og resultatene bekrefter at det er unge stjerner som står for de fleste utbruddene – de kan glimte til en gang i uka. Men selv middelaldrende stjerner, som sola, kan en sjelden gang blusse opp i et superutbrudd.

Notsu og kollegaene anslår at det skjer med 2000 til 3000 års mellomrom. De kan så klart ikke spå akkurat når neste hendelse kan finne sted, men insisterer på at det er snakk om når, ikke om.

Nå bør vi bruke ventetida til å forberede oss, mener de, ifølge en pressemelding fra University of Colorado.

Et års strømbrudd

Solforsker Pål Brekke ved Norsk Romsenter bekrefter at et superutbrudd kan skape store problemer. For eksempel ved å skade kommunikasjonssatellittene som vi er blitt svært avhengige av. Det kan igjen påvirke alt fra internett til trafikklys.

– Men mest alvorlig er det at vi kan miste strøm over lang tid, sier Brekke.

– I USA har de for eksempel kjernekraftverk koblet til en stor transformator som gir strøm til en hel by. Hvis den transformatoren blir ødelagt, kan det ta et år å bygge en ny. Hvordan skal de da forsyne dette samfunnet med strøm?

Dersom 50 til 100 slike systemer plutselig går ned på USAs østkyst, kan det bli veldig vanskelig å håndtere situasjonen.

Heldigvis er vi bedre stilt i Norge, sier Brekke.

Desentralisert strømnett

– Vi har et desentralisert kraftnett.

– Mange små kraftstasjoner lager strøm og det finnes flere som ikke lager strøm i dag, men som kan starte opp i en krisesituasjon. Vi har også mange transformatorer i reserve, sier Brekke.

Han forteller at Norge hadde en kriseøvelse om solstormer for noen år siden.

– Vi så på hvordan kraftnettet vårt vil bli påvirket av noe som tilsvarer en halv superstorm. Statnett og NVE mente vi ville miste strømmen samme dagen som solstormen skjedde, men være oppe å gå igjen etter en dag eller to.

Veikart for solstorm

Brekke mener det er mulig å gjøre noe for å begrense skadene som et stort utbrudd vil forårsake, for eksempel på satellitter.

– Man kan varsle slike stormer noen dager før de treffer. Da er det mulig å skru av en del følsom elektronikk i satellittene, og sette systemene i dvale. Det kan minske skadene. Men i en superstorm vil noen bli slått ut likevel.

Brekke har lenge argumentert for at vi bør forberede oss på hvordan vi skal takle slike hendelser.

– Det har tatt lang tid, men nå har Romsenteret fått i oppdrag å lage et veikart for hvordan vi skal forholde oss til romvær, sier han.

– Det er mer aktuelt enn noen gang fordi samfunnet blir stadig mer avhengig av teknologi og romteknologi for hvert år som går.

Referanse:

Yuta Notsu, m. fl., Do Kepler Superflare Stars Really Include Slowly Rotating Sun-like Stars?—Results Using APO 3.5 m Telescope Spectroscopic Observations and Gaia-DR2 Data, The Astrophysical journal, mai 2019. Sammendrag.