Den norske mikrometeoritt-jegeren Jon Larsen formidler sine beste triks til hvordan du selv kan finne støv fra verdensrommet på taket.
Den norske mikrometeoritt-jegeren Jon Larsen formidler sine beste triks til hvordan du selv kan finne støv fra verdensrommet på taket.

Slik finner du mikro­meteoritter på taket av huset ditt

Flere tusen tonn støv fra verdensrommet – mikrometeoritter – treffer hvert år jorden. Her er de beste triksene til hvordan du selv kan finne det romreisende støvet.

Forskere har estimert at omkring 4.700 tonn støv fra verdensrommet – også kalt mikrometeoritter – hvert år treffer jorden.

Det betyr at du aldri er langt unna et kosmisk støvkorn, og hvis du hadde tid til å finkjemme taket på huset ditt med et mikroskop, ville du sikkert finne støv som stammer fra verdensrommet.

– Du er aldri mer enn noen få meter unna en kosmisk støvpartikkel. De er overalt rundt oss. På gaten, i hjemmet, selv på klærne. Men det er veldig vanskelige å finne dem, forteller mikrometeorittforsker Matthew Genge fra Imperial College London.

Sammen med den norske mikrometeoritt-entusiasten Jon Larsen – som nylig gjorde det første danske funnet av mikrometeoritter på taket av en butikk i Ørbæk på Fyn – har han vært med på å vise at det er mulig å finne mikrometeoritter på hustak i byområder.

Fra Antarktis til Ørbæk

Tidligere ble mikrometeoritter bare funnet på steder der det var begrensede mengder støv, noe som gjorde det enklere å finne støvpartiklene fra verdensrommet. I mange år fant man bare mikrometeoritter på steder som Antarktis, på Grønland og på havets bunn.

Men i 2015 klarte Jon Larsen å finne de små støvkornene i et byområde.

– Jeg hadde hørt at det falt tonnevis av støv fra verdensrommet ned på jorden hvert år og at det var overalt rundt oss. Men alle forskere som jeg snakket med, fortalte at det ville være umulig å finne det mellom alt støvet fra jorden. Det tok meg sju år å finne oppskriften på hvordan man gjorde det, sier Larsen, som utga en studie om funnet i 2017.

Den første mikrometeoritten er funnet i Danmark på taket av SuperBrugsen i Ørbæk. Den er 0,3 millimeter stor.
Den første mikrometeoritten er funnet i Danmark på taket av SuperBrugsen i Ørbæk. Den er 0,3 millimeter stor.

Økende interesse

Hva er forskjellen?

En meteor (også kalt et stjerneskudd) er en stein fra verdensrommet som bremses og «brenner» når den treffer jordens atmosfære.

En meteoritt er restene av en meteor som har overlevd turen gjennom atmosfæren og kan finnes som en stein på jordens overflate.

En mikrometeoritt er en ørliten meteoritt – mindre enn én millimeter – som kan finnes på jorden. Det er altså bitte små støvkorn som stammer fra verdensrommet.

Siden den gang har Larsen ifølge eget utsagn funnet mer enn 3.500 mikrometeoritter og formidlet historien om romstøvet gjennom bøker, foredrag og vitenskapelige publikasjoner.

Entusiasmen hans har skapt interesse for feltet. I flere land har han vært med på å arrangere såkalte «citizen science»-prosjekter, der folk flest lærer hvordan de kan finne støv fra verdensrommet.

– Det er veldig spennende, for det er en ny kilde til materiale fra verdensrommet. Og du trenger ikke dra til Antarktis, men du kan gå opp på taket av IKEA og samle støv og finne mikrometeoritter. Men det krever selvfølgelig mye arbeid og kunnskap, påpeker meteorittforsker Martin Bizzarro fra Københavns Universitet.

Tilgjengelig for alle

– Det er fantastisk at man kan finne noe fra det ytre rom som er så flott og fascinerende å se på. Alle som har nok tålmodighet, kan få det til, sier Henning Haack, som forsker på meteoritter ved Maine Mineral and Gem Museum og Mærsk Mc-Kinney Møller Videncenter i Sorø.

Men hva bør du gjøre hvis du vil gå på jakt etter mikrometeoritter?

Først og fremst bør du finne et godt sted å jakte på støvet – og her anbefaler ekspertene et flatt hustak.

Her er det mindre aktivitet fra mennesker enn på bakken og dermed vanligvis færre «forstyrrelser» fra jordiske støvpartikler.

– Men hvis man vil jakte på mikrometeoritter på et tak, bør man først og fremst sørge for at det er trygt, sier seniorforsker Matthew Genge.

Så vakre kan de være. Her ser vi en rekke mikrometeoritter funnet av Jon Larsen.
Så vakre kan de være. Her ser vi en rekke mikrometeoritter funnet av Jon Larsen.

Skaff redskaper

Møt støvjegeren

Mikrometeoritt-jegeren Jon Larsen kommer til Danmark i høst og holder blant annet foredrag i Tårup på Fyn 7. november, men er også interessert i å komme til andre byer.

– Jeg er veldig interessert i å få tillatelse til å ta støv-prøver fra så mange danske tak som mulig. Jo flere og større, desto bedre, sier Larsen.

Du trenger et par redskaper:

– Du trenger et vanlig mikroskop. Dessuten en magnet og en tesil. Det er det hele, forteller Jon Larsen.

Magneten bruker du til første sortering. Studier viser nemlig at de fleste mikrometeoritter er magnetiske – vanligvis fordi de inneholder små mengder jern og nikkel.

Her får du ti skritt som hjelper deg med å få samlet inn og sortert støvprøvene. Rådene er utviklet av mikrometeoritt-jegeren Jon Larsen og er en forkortet utgave av beskrivelsene i boken «On the Trail of Stardust: the Guide to Finding Micrometeorites: Tools, Techniques, and Identification».

Norske Jon Larsen fotografert på taket av SuperBrugsen i Ørbæk i august 2022, da han fant den første mikrometeoritten i Danmark. Les mer i <a href="https://videnskab.dk/naturvidenskab/mikrometeorit-fundet-paa-taget-af-superbrugsen-i-oerbaek" aria-label="">denne artikkelen</a>.
Norske Jon Larsen fotografert på taket av SuperBrugsen i Ørbæk i august 2022, da han fant den første mikrometeoritten i Danmark. Les mer i denne artikkelen.

Trinn 1: Finn et passende tak

Først må du finne det rette taket. Jo eldre taket er, desto lengre tid vil det ha hatt til å samle mikrometeoritter, påpeker Larsen.

Jon Larsen bruker en kraftig magnet med håndtak når han jakter på støv fra verdensrommet.
Jon Larsen bruker en kraftig magnet med håndtak når han jakter på støv fra verdensrommet.

Hvis det er mye vind på taket, vil det ikke være gunstig. Hvis det derimot er skjerming for vinden rundt et flatt tak, kan det tjene som en slags «felle» som holder mikrometeorittene innesperret.

Husk å holde øye med værvarselet, og velg en tørr dag. Det vil spare deg for bryderi med å tørke støvet.

Trinn 2: Kost og magnet

Bruk en kost eller en børste til å samle støv, jord, grus og lignende på taket. Harde «klumper» av tørt støv knuses.

Deretter tar du fram magneten. Larsen mener alle magneter kan brukes, men jo kraftigere, jo bedre.

Putt magneten inn i en liten pose som kan lukkes – en liten ziplock-pose. Denne posen kaller vi pose 1. Den hjelper blant annet med å holde magneten ren.

Trinn 3: Støvjakt med magnet

Finn fram enda en pose, for eksempel en frysepose. Denne posen kaller vi pose 2.

Ta magneten (som befinner seg inne i pose 1) og hold den i hånden. Putt hele hånden med magneten inn i pose 2.

Pose 2 vil utgjøre magnetens kontaktflate med støvet som du har feid sammen på taket. Du holder nå pose 2 så stramt inn mot magneten som mulig mens du holder magneten mot støvhaugen på taket. Ideen er at de magnetiske partiklene fra haugen skal «klebe» seg til posen.

Først putter du magneten inn i pose 1. Deretter tar du pose 1 (med magnet) sammen med hele hånden ned i pose 2.
Først putter du magneten inn i pose 1. Deretter tar du pose 1 (med magnet) sammen med hele hånden ned i pose 2.

Trinn 4: Magnetisk støv i pose

Finn enda en liten ziplock-pose som du holder i din annen hånd – denne posen kaller vi pose 3. Det er denne som skal oppbevare støvprøven med magnetiske partikler.

Ta magneten med støvet inn fra taket og hold den over åpningen på pose 3. Skill forsiktig magneten og pose 2 fra hverandre slik at støvet fra overflaten av pose 2 vil falle ned i pose 3.

Gjenta øvelsen en rekke ganger helt til du har samlet inn en passende stor prøve av magnetisk støv i pose 3. Husk å notere dato, lokalitet og eventuelle andre notater på plastposen.

Hvis støvpartiklene er fuktige, vil ikke magneten virke. Da kan du bruke en skje til å samle inn støv i plastposen.

Senere kan du rense og tørke støvprøven og deretter bruke magneten på den. Men det er enklere hvis det er mulig å samle inn støvprøven på en tørr dag.

Støvprøven skal puttes ned i pose 3 – til høyre. Hold magneten og pose 2 over pose 3. Når du trekker magneten litt unna pose 2 (til venstre), vil støvet falle ned i pose 3.
Støvprøven skal puttes ned i pose 3 – til høyre. Hold magneten og pose 2 over pose 3. Når du trekker magneten litt unna pose 2 (til venstre), vil støvet falle ned i pose 3.

Trinn 5: Opprensking

I dette trinnet må du ha renset støvprøven din. Hvis ikke støvpartiklene er rene, vil du få problemer med å identifisere mikrometeoritter når du senere skal finstudere det i mikroskopet.

Til renseprosessen trenger du en skål, varmt vann, oppvaskmiddel og en plast-skje. De bitte små mikrometeorittene er vanligvis svarte, så det kan være en hjelp å bruke hvite skåler i porselen eller plast.

Fyll skålen halvveis opp med vann og litt oppvaskmiddel. Putt støvprøven ned i vannet og rør rundt. Når vannet blir svart, så rør litt mer rundt før du tar en pause. Vent til støvet har lagt seg.

Organisk materiale (skitt) vil flyte, mens støvet som du vil ha tak i, synker til bunns i skålen. Etter en stund kan du deretter forsiktig helle det skitne vannet fra skålen – pass på at støvet på bunnen blir med.

Fyll skålen med vann igjen og gjenta prosessen helt til all skitt har forsvunnet fra støvprøven, og vannet holder seg rent.

Trinn 6: Tørking

Nå skal den rene støvprøven tørkes.

Det kan du gjøre ved å helle prøven fra skålen ned på en tallerken – sørg for å få med alle de minste partiklene. Du kan for eksempel sette tallerkenen til tørking i solen et par timer.

Det gir deg en tiltrengt pause i mikrometeoritt-jakten.

Trinn 7: Tesilen

Så langt har du forsøkt å zoome inn på de kosmiske støvpartiklene ved å rense dem og utnytte magnetiske evner.

I dette trinnet skal du utnytte at de fleste mikrometeoritter, ifølge Jon Larsen, er rundt 0,2 til 0,4 millimeter i diameter.

Dermed kan du finne fram til de vanligste mikrometeoritt-kandidatene ved å bruke en tesil.

Ifølge Larsen vil en vanlig tesil la partikler på opptil 0,5 millimeter passere.

Sørg for å ha en hvit tallerken under silen.

Du må være oppmerksom på at du med dette trinnet potensielt sorterer ut mikrometeoritter som kan være større enn 0,5 millimeter. Larsen påpeker at han en gang har funnet en «supergigant» av en mikrometeoritt på hele 1 millimeter.

Men som sagt er de fleste mikrometeoritter rundt under 0,5 millimeter, og dermed vil tesilen generelt være en hjelp for de fleste mikrometeoritt-jegere.

Med en vanlig tesil (bildet) kan du zoome inn på partikler som vanligvis vil være mindre enn 0,5 millimeter. Hvis du er en veldig ivrig støvjeger, kan du investere i flere laboratoriesiler og sortere støvprøven i spesifikke størrelser, noe som gjør det enklere å få øye på mikrometeoritter som skiller seg ut, er rådet fra Jon Larsen.
Med en vanlig tesil (bildet) kan du zoome inn på partikler som vanligvis vil være mindre enn 0,5 millimeter. Hvis du er en veldig ivrig støvjeger, kan du investere i flere laboratoriesiler og sortere støvprøven i spesifikke størrelser, noe som gjør det enklere å få øye på mikrometeoritter som skiller seg ut, er rådet fra Jon Larsen.

Trinn 8: Gjenta magnet-triks

Etter å ha silt støvprøven, tar du fram magneten igjen.

Denne gangen vil bare omkring halvparten av prøven være magnetisk, påpeker Larsen.

Mange magnetiske partikler vil være satt sammen med ikke-magnetiske av diverse skitt, som nå er fjernet.

Bruken av en magnet gjør at noen mikrometeoritter kan forsvinne. Omkring 20 prosent av mikrometeoritter er ikke magnetiske, mener Larsen.

Men igjen: Det største problemet er ikke at du vil gå glipp av noen få.

Den vanskeligste jobben er å skille mikrometeorittene fra alle de jordiske partiklene, og magneten og tesilen gjør det enklere.

Trinn 9: Mikroskopi

Nå har det blitt tid for å undersøke støvprøven under mikroskopet.

Jon Larsen anbefaler at du bruker et stereomikroskop som gir muligheter for å se tredimensjonale strukturer. Det gjør det enklere å identifisere mikrometeoritter.

Hvis du skal se på partikler rundt 0,5 til 1 millimeter, er et billig mikroskop med 25 ganger forstørrelse fint.

Men som nevnt er de fleste mikrometeoritter rundt 0,2 til 0,4 millimeter. Dermed anbefaler Larsen et mikroskop med litt større forstørrelse. Han bruker selv 63 gangers forstørrelse.

Spre støvprøven ut på mikroskopi-platen i et tynt lag. Hvis du har en støvprøve på ett gram med partikler rundt 0,2 til 0,4 millimeter, vil det være tusenvis av partikler. Larsen anbefaler at du bare inspiserer opptil 0,5 gram av gangen i mikroskopet.

Magnet under mikroskop

Du kan med fordel dra magneten din fram igjen under mikroskopet. La magneten nærme seg prøven forsiktig, slik at de mest magnetiske partiklene «hopper» opp på magneten.

Dermed kan du sortere ut de mest magnetiske partiklene – det vil vanligvis være små menneskeskapte rust-partikler, forteller Larsen.

Når du må flytte rundt på individuelle partikler under mikroskopet, anbefaler Larsen at du bruker spissede spisepinner av tre.

Hvis du bruker nåler av metall eller glass, oppstår det statisk elektrisitet som kan gjøre det komplisert å håndtere partiklene.

I motsetning til bitte små mineraler fra jorden, er mikrometeoritter vanligvis kulerunde objekter – uten sprekker og revner.
I motsetning til bitte små mineraler fra jorden, er mikrometeoritter vanligvis kulerunde objekter – uten sprekker og revner.

Trinn 10: Identifiser mikrometeoritter

Dette er uten tvil det vanskeligste: Du må identifisere mikrometeoritter mellom alle de hundrevis av partiklene som stammer fra jorden.

Det finnes ingen enkel snarvei til dette trinnet. Det krever at du får orden på både mikrometeorittenes form og egenskaper og på jordiske partikler som ligner.

I denne artikkelen har vi ikke mulighet til å gå i dybden med alle typene av mikrometeorittene og lignende falske kandidatene. Men her kommer et par generelle retningslinjer.

Se etter kuler

De fleste mikrometeoritter som blir funnet på jorden, er ifølge Jon Larsen kosmiske kuler (spherules).

Disse kulene har fått sin form mens de suste ned gjennom jordens atmosfære. Her ble de så varme at de smeltet og senere størknet til en liten steinkule.

Formen gjør det enklere å få øye på mikrometeoritter mellom masse småstein i all verdens former. Men … hvis du finner en ørliten steinpartikkel som har blitt smeltet og har blitt kulerund, er det dessverre ikke nok til å fastslå at du har fingrene i en meteoritt.

I naturen kan for eksempel vulkaner og lyn også skape bitte små og kulerunde steinkuler. Og for å gjøre det enda vanskeligere, kan masse menneskelige aktiviteter – for eksempel i industrien – også skape runde smeltedråper.

– Før du starter, må du vite at hver eneste lille kule du finner, ikke vil bli en mikrometeoritt. Kanskje én av flere tusen er en mikrometeoritt. Så du må vite hva du ser etter, sier Matthew Genge.

Sten – ikke metall

Jakten på mikrometeoritter handler derfor i bunn og grunn om å skille mikrometeoritter fra smeltede kuler som enten har blitt skapt av naturen eller mennesket.

– Mikrometeoritter er ikke metalliske kuler. Det er bitte små steiner. De er ofte litt mørkere enn resten av partiklene i en prøve. Og så er de komplette objekter. Mange partikler fra jorden er revnet og slitt, men mikrometeoritter er uskadde, aerodynamiske steiner, forklarer Jon Larsen.

Kort fortalt skal du altså se etter komplette, runde, aerodynamiske former. Og ut over dette er det en rekke typiske og karakteristiske overflatestrukturer som kan være tegn på at du har fått tak i en mikrometeoritt.

Typisk romstøv og det som ligner

På bildene kan du se noen typiske eksempler på overflatestrukturer og former som er typiske for mikrometeoritter.

Lenger nede kommer også noen av de mest typiske eksemplene på jordiske objekter som kan skape forvirring, slik som porfyrisk olivin og kryptokrystallinske strukturer.

Hvis du vil ha en mer komplett guide, kan du lese Jon Larsens guidebøker til mikrometeoritter. Boken «In Search of Stardust» inneholder en omfattende gjennomgang av ulike typer av meteoritter og tilsvarende falske jordiske kandidater.

Typiske mikrometeoritter

Den vanligste typen mikrometeoritt bærer på engelsk betegnelsen «barred olivine (BO)». Disse partiklene inneholder mineralet olivin og små mengder av mineralet magnetitt. Olivinkrystallene ligger parallelt med hverandre, og krystallkornene er ganske store i forhold til mikrometeorittens samlede størrelse. Den første danske meteoritten, som du kan se på bildet lenger oppe i artikkelen, er av denne typen.
Den vanligste typen mikrometeoritt bærer på engelsk betegnelsen «barred olivine (BO)». Disse partiklene inneholder mineralet olivin og små mengder av mineralet magnetitt. Olivinkrystallene ligger parallelt med hverandre, og krystallkornene er ganske store i forhold til mikrometeorittens samlede størrelse. Den første danske meteoritten, som du kan se på bildet lenger oppe i artikkelen, er av denne typen.
Kryptokrystallinske (CC-type) mikrometeoritter er den nest vanligste typen. Det er først og fremst glassaktige partikler med finkornede krystallitter (mikroskopiske krystaller) som er for små til å kunne ses som individuelle korn. Noen ganger er de avlange med en metallperle foran eller i visse tilfeller med flere perler.
Kryptokrystallinske (CC-type) mikrometeoritter er den nest vanligste typen. Det er først og fremst glassaktige partikler med finkornede krystallitter (mikroskopiske krystaller) som er for små til å kunne ses som individuelle korn. Noen ganger er de avlange med en metallperle foran eller i visse tilfeller med flere perler.
Porfyrittisk olivin-mikrometeoritter (PO) inneholder store olivin-krystaller som sitter i glass. De kan se helt ulike ut – alt fra jevnt fordelte små krystaller av økende størrelse til bare noen få store krystaller. De varierer i farge: Fra svart, som er vanligst, til brun, grønn og fargeløs.
Porfyrittisk olivin-mikrometeoritter (PO) inneholder store olivin-krystaller som sitter i glass. De kan se helt ulike ut – alt fra jevnt fordelte små krystaller av økende størrelse til bare noen få store krystaller. De varierer i farge: Fra svart, som er vanligst, til brun, grønn og fargeløs.
Glass-mikro-meteoritter er ikke spesielt sjeldne, men de er vanskelige å finne siden de ikke er magnetiske, påpeker Larsen.
Glass-mikro-meteoritter er ikke spesielt sjeldne, men de er vanskelige å finne siden de ikke er magnetiske, påpeker Larsen.

Typiske feil

I det følgende kommer en rekke bilder av typiske funn i en støvprøve som kan se ut som mikrometeoritter – men som dessverre ikke er det.

En typisk kandidat som kan lure mikrometeorittjegere, er sandkorn. Det er altså ikke støv fra verdensrommet, men er kort og godt mineralske korn rundet av erosjon.
En typisk kandidat som kan lure mikrometeorittjegere, er sandkorn. Det er altså ikke støv fra verdensrommet, men er kort og godt mineralske korn rundet av erosjon.
Det ser bra ut, men det er ikke fra verdensrommet. Mineralet magnetitt finnes stort sett overalt på jorden, og det kan lure romstøv-jegere fordi det er magnetisk.
Det ser bra ut, men det er ikke fra verdensrommet. Mineralet magnetitt finnes stort sett overalt på jorden, og det kan lure romstøv-jegere fordi det er magnetisk.
Når lynet slår ned på jorden, kan det smelte sand, stein, jord og lignende, og det oppstår såkalt fulguritt som på bildet. Det kan se ut som støv fra verdensrommet, men det er det altså ikke.
Når lynet slår ned på jorden, kan det smelte sand, stein, jord og lignende, og det oppstår såkalt fulguritt som på bildet. Det kan se ut som støv fra verdensrommet, men det er det altså ikke.
Masse menneskeskapte, bitte små kuler kan også minne om støv fra verdensrommet og forvirre mikrometeoritt-jegere. Her ser vi for eksempel restene fra fyrverkeri: Metalliske salter og lignende innhold i fyrverkeriet kan smelte og skape disse vakre objektene.
Masse menneskeskapte, bitte små kuler kan også minne om støv fra verdensrommet og forvirre mikrometeoritt-jegere. Her ser vi for eksempel restene fra fyrverkeri: Metalliske salter og lignende innhold i fyrverkeriet kan smelte og skape disse vakre objektene.

Vi takker Jon Larsen for lån av disse bilder som alle stammer fra boken «On the Trail of Stardust: the Guide to Finding Micrometeorites: Tools, Techniques, and Identification».

Referanser:

M.J. Genge, J. Larsen mfl.: An urban collection of modern-day large micrometeorites: Evidence for variations in the extraterrestrial dust flux through the Quaternary. Geology, 2017. DOI: 10.1130/G38352.1

Mikrometeoritter

Man kjenner ikke mikrometeoritters presise opprinnelse, men de kan blant annet stamme fra kometer, asteroider eller kosmisk støv – altså støv som flyter rundt i verdensrommet.

Modellberegninger indikerer at mange mikrometeoritter som vi finner på jorden, opprinnelig stammer fra et område av solsystemet der kometer ble skapt.

Mikrometeoritter skiller seg ut først og fremst fra sine storebrødre, meteoritter, ved å være mindre i størrelse, mer tallrike og ved å ha gjennomgått større endringer på reisen gjennom jordens atmosfære.


Kilde: Genge / Haack

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS