For flere millioner år siden traff en asteroide Mars. Store biter av planetens overflate ble slått løs, og noen av bitene fortsatte reisen ut i verdensrommet.

En av dem ble funnet i Saharaørkenen i 2011.

Den 320 gram store meteoritten «NWA 7034» er i dag den eldste biten av Mars vi har og nå vet vi også hvor på Mars den stammer fra: nedslagskrateret «Karratha». Det forskere har funnet fram til ved hjelp av kunstig intelligens.

Forskerne har brukt en algoritme som er utviklet ved Curtin University i Australia.

Ved hjelp av en utrolig rask superdatamaskin har forskerne analysert en enorm mengde bilder av Mars i høy oppløsning.

Algoritmen oppdaget hele 90 millioner nedslagskrater på planeten, og gjennom komplekse analyser av størrelse og form, samt meteorittens sammensetning og data om Mars-geologi, kunne forskerne finne krateret som NWA 7034 stammer fra.

Meteoritt inneholder opprinnelig skorpe

Oppdagelsen kan fortelle hvordan Mars – men også andre planeter – ble til.

NWA 7034 er nemlig den eneste sedimentære bergart vi har fra Mars.

At det er sedimentært vil si at det er dannet gjennom prosesser på planetens overflate, i motsetning til de vulkanske bergartene som blir dannet av størknet lava.

Meteoritten er altså dannet på overflaten, og det eldste materialet i den er omkring 4,49 milliarder år gammelt.

Martin Bizzarro, professor ved Københavns Universitet, vet veldig mye om NWA 7034. Som forskningsleder og kurator av meteorittsamlingen ved Statens Naturhistoriske Museum i Danmark har han finstudert meteoritter i mer enn 15 år, blant annet NWA 7034, som museet kjøpte en bit av i 2017.

Han synes forskernes funn er viktig. Spesielt fordi meteoritten kommer fra den sørlige delen av Mars, som vi ikke har noen prøver fra.

– Det er den eldste delen av Mars, der planeten har beholdt mest av sin opprinnelige skorpe, sier Bizzarro, som har publisert en artikkel om studien i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

Er det vann der?

Meteoritten inneholder tegn til vann, og spørsmålet er om det har vært vann der da planeten ble til.

– Det er et område man virkelig vil utforske med tanke på om det finnes spor etter vann. Når vi kan peke ut området meteoren stammer fra, kan vi kanskje koble det til det søket, sier Bizzarro.

Forskernes metode kan brukes til å spore opprinnelsen til andre Mars-meteoritter slik at man kan kartlegge den geologiske historien til Mars.

Den kan også brukes på nedslagskrater andre steder i solsystemet vårt. Forskerne fra Curtin University er allerede i gang med å utvikle algoritmen slik at den fungerer på månen og planeten Merkur, sier geolog Gretchen Benedix i en pressemelding.

Referanse:

A. Lagain, G. K. Benedix mfl.: Early crustal processes revealed by the ejection site of the oldest martian meteorite. Nature Communications, 2022. Doi.org/10.1038/s41467-022-31444-8

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.