Mellom Mars og Jupiter driver en stor mengde asteroider rundt i et asteroidebelte – også kalt hovedbeltet – som er hjem for de fleste av solsystemets asteroider.

Nå har astronomer fra European Southern Observatory, som er et samarbeid mellom 11 europeiske land, klart å ta nye bilder av de 42 største asteroidene i beltet. Norge er ikke med i dette samarbeidet.

Aldri før har så mange asteroider blitt avbildet med så stor skarphet, og de nye bildene kan være med på å gi ny viten om asteroidenes form og tetthet, lyder det i en pressemelding fra ESO.

– Så langt har bare tre av de store asteroidene i hovedbeltet, nemlig Ceres, Vesta og Lutetia, blitt fotografert med høy oppløsning, og det har skjedd under passasjer av romfartøyene Dawn og Rosetta fra Nasa og Den europeiske romorganisasjonen ESA, forklarer lederen av asteroideundersøkelsen, Pierre Vernazza fra Laboratoire d'Astrophysique den Marseille i Frankrike, i pressemeldingen.

– ESO-observasjonene våre har gitt oss skarpe bilder av mange flere; i alt 42, sier Vernazza.

De nye bildene viser 42 asteroider som spenner bredt i både form og størrelse – kjempen Ceres måler 940 kilometer i diameter og er kuleformet, mens miniputten Urania har en noe mer sammensatt form og måler 90 kilometer i diameter.

Bildene er tatt med instrumentet Spectro-Polarimetric High-contrast Exoplanet REsearch (SPHERE), som er montert på ESOs «Very Large Telescope» – et teleskop som står plassert i Chile. Ifølge ESO har de nye bildene «fylt et hull» i kunnskapen vår om solsystemet, og håpet er at de kan være med på gi oss et sprang framover i asteroideforskningen.

De to største – Ceres og Vesta

De to største himmellegemene som astronomene har fanget bilder av, er asteroidene Ceres og Vesta. Førstnevnte måler 940 kilometer i diameter, mens Vesta måler 520 kilometer i diameter.

De to små – Urania og Ausonia

I den andre enden av asteroideskalaen over de 42 største objektene i beltet finner vi Urania og Ausonia. De er med sine omkring 90 kilometer i diameter de to minste objektene som har blitt undersøkt.

Formet som kuler og kjøttbein

Astronomene fant ikke bare variasjon i størrelsene på asteroidene, men også når det kommer til formen.

Noen av asteroidene er altså kuleformede - det gjelder for eksempel Hygiea og Ceres - mens andre er mer avlange i formen. Det kan du se tydeligst på asteroiden Kleopatra, som er formet som et kjøttbein.

Forskjeller i tetthet gir kunnskap om opprinnelse

Astronomene fra ESO har, ved å kombinere asteroidenes form og masse, også undersøkt tettheten av de enkelte asteroidene, og her oppdaget de underveis i arbeidet at de enkelte asteroidenes tetthet varierer ganske mye.

De to minst tette asteroidene er Lamberta og Sylvia som begge har tettheter på omkring 1,3 gram per kubikkcentimeter. Det tilsvarer en klump med kull, heter det i pressemeldingen.

Prisen for de mest tette asteroidene blant de observerte går til Psyche og Kalliope som har på en tetthet henholdsvis 3,9 og 4,4 gram per kubikkcentimeter – litt mer enn tettheten av diamant.

Ulikheten i de 42 asteroidenes tetthet og sammensetning kan ifølge forskerne gi viktig kunnskap om opprinnelsen deres og hvordan de kan ha vandret fra fjerne områder av solsystemet og inn i sin nåværende posisjon, skriver ESO i pressemeldingen.

– De observasjonene vi har gjort, støtter ideene om at disse himmellegemene har vandret en hel del rundt siden de ble til. En så stor variasjon gir bare mening hvis de har oppstått i helt ulike områder i solsystemet, forklarer en av forskerne bak artikkelen, Josef Hanuš fra Karlsuniversitet i Praha, ifølge ESO.

Bildene av de 42 største himmellegemene i asteroidebeltet er offentliggjort i en artikkel i Astronomy & Astrophysics.

Referanse:

P. Vernazza mfl.: VLT/SPHERE imaging survey of the largest main-belt asteroids: Final results and synthesis, Astronomy & Astrophysics, 2021. DOI: 10.1051/0004-6361/202141781