Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bare for få tiår siden mente forskere flest at svært lite liv eksisterte i polhavet under det tykke og nesten permanente isdekke.
Isen og havet under i Arktis ble betraktet som en isørken der lite kunne leve og vokse.
Nå vet forskerne mye mer om livet i polhavet, og at isen er et unikt og viktig tilholdssted for mange dyr og alger. Men mesteparten av kunnskapen om livet under isen og ellers i Arktis stammer fra perioden av året når sola titter opp over horisonten.
Mylder av liv og røre
Inntil nylig hersket det en generell oppfatning av at polarnatten var en mørk årstid som alle dyr i Arktis slet seg gjennom, og at mest mulig aktivitet ble skrudd av for å minimere energiforbruket.
Men de siste få årene har vi opplevd et kunnskapsgjennombrudd om livet i polhavet i polarnatten.
Faktum er at de fleste arktiske dyr og planter er tilpasset et liv ikke bare i is og kulde, men også en mørk årstid.
Polarnatten kan snarere betegnes som et mylder av liv og røre, med en rekke biologiske prosesser som til nå har vært ukjente, rett og slett fordi det er så mørkt og kaldt at ingen har tatt seg bryet med å undersøke hva som foregår.
Circa er et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, som jobber med døgnmigrasjoner av arktisk dyreplankton, som er frittlevende dyr i vannmassene.
Slike døgnmigrasjoner er kjent fra alle verdens hav og innsjøer, og er en prosess styrt av lys; små organismer svømmer opp i de øvre vannlag for å kunne spise i ly av mørket og uten fare for selv å bli spist av større rovdyr.
Månelyset i den ellers så mørke polarnatten påvirker livet i polhavet. Krill og andre frittlevende organismer blir til varulver som lar seg styre av månelysets faser... (Foto: Geir Johnsen/UNIS)
Når det lysner av dag, forsvinner de ned i dypet igjen der sollyset ikke kan gjøre dem synlige for rovdyr.
Nylig fant forskerne ut at denne prosessen ikke bare er viktig i polhavet i den lyse årstida, den fortsetter faktisk gjennom hele den mørke polarnatten.
Så hvorfor fortsetter organismer å svømme opp og ned i vannmassene når det ikke er noe sollys som kan gjøre dem mer synlige for rovdyr? Og hvordan styres denne prosessen når det ikke er noe tilgjengelig sollys som kan fortelle organismene når det er på tide og enten gjemme seg i dypet eller svømme opp i overflaten?
Hjemme alene-fest under isen
Forskerne har funnet noen svært spennende resultater. Det ser ut som dyreplankton oppfører seg som varulver og lar seg styre av månelys i den mørke årstiden.
- Hvordan dette skjer, og om det gjelder alle organismer vet vi fortsatt ikke, sier professor og prosjektleder Jørgen Berge.
Tidligere i år viste forskere at ishavsåte (Calanus glacialis) og raudåte (Calanus finmarchicus) er i stand til å oppfatte månelys helt ned til 170 meters dyp.
Annonse
...overvintrende teist og andre sjøfugl og pattedyr, utnytter situasjonen, og kan spise varulv-kjøtt i overflaten når månen trekker byttet opp. (Foto: Geir Johnsen/UNIS)
Månelyset har riktig nok ikke en døgnrytme slik sollys har. På høye breddegrader slik som på Svalbard vil månen i lange perioder enten være under eller over horisonten.
- Dette gir oss en pekepinn på at månelyset nok ikke er med på å styre selve timingen av døgnmigrasjonene, men at månelyset heller er en viktig faktor for hvor høyt i vannmassene organismene skal bevege seg, sier Berge.
- Vi ser for eksempel at i perioder der månen er permanent under horisonten er det full hjemme alene-fest blant dyreplankton i de øvre vannmassene. Når månen titter opp, er festen slutt, og mange trekker ned i dypet igjen, forteller han.
Effekten av en nedslått parasoll
Et annet spennende perspektiv som åpner seg, er hvordan en reduksjon av polisen vil påvirke prosesser i det marine systemet i Arktis.
Snø og is er som en supereffektiv parasoll som raskt reflekterer nesten alt sollys.
Når isen smelter og blir tynnere, vil også mer sollys trenge ned i vannmassene under, noe som høyst sannsynlig vil påvirke alle de svært lys-sensitive organismene som lever under isen.
Forskerne skal i gang med en stor feltkampanje på Svalbard i desember og januar når Polarnatta er på sitt aller svarteste. Gjennom denne perioden skal de foreta målinger og innhente prøver fra Kongsfjorden hvor Ny-Ålesund ligger.
Oversikt over instrumenter og plattformer som skal brukes i jakten på havets varulver i Kongsfjorden på Svalbard i januar 2014. (Foto: (Illustrasjon: Gerald Darnis))
De håper da å finne ut nettopp hvordan havets varulver lar seg styre av månelyset.
- Når vi nå vet at isen Arktis er i ferd med å smelte, vil lysmengdene øke i havområder som inntil nylig var dekket av is. Spesielt i perioden tidlig i polarnatten, før isen har lagt seg, vil månelyset derfor kunne utgjøre en relativt sett viktigere lyskilde enn tidligere.
- Med utgangspunkt i den forskningen vi allerede har gjort, er det derfor all grunn til å tro at det vil bli mange flere varulver i Arktis i de kommende år, avslutter Berge.
